Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt emmen sødme, med vann får jeg inntrykk av en røyka, ordentlig eplesider.
Smak: Tydelig røyk, ildsted, varme badstuesteiner.
Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men ganske god, litt kort ettersmak, kanskje.
Smakt blindt, det eneste jeg vara rimelig sikker på var at det ikke var en Islay-whisky.
Nese: Lett røyk, honning, grønne epler, litt aceton. Med vann får jeg litt unoter og i tillegg menthol.
Smak: Røyk, kirsebær, tørket aprikos, eik, honning. Mye honning på ettersmaken. Vann gir unoter på smaken også. Mye menthol og en dæsj chili etter en god stund i glasset.
Kommentar: Best uten vann.
Smakt blindt. Det er andre gang jeg får Talisker 10 blindt og virkelig IKKE kjenner den igjen (og i tillegg synes det smaker litt uggent). Det vil si, første gang var det egentlig ikke blindt, for det var jeg som organiserte blindsmakingen, men både jeg og min medarrangør lurte på om vi kunne ha forvekslet flaskene fordi vi ikke kjente igjen whiskyen slik vi husket den. Kan det være noe med helt nyåpnet flaske og såkalte volatile alkoholer som gir unoter, men som forsvinner etter en stund? Dette må det helt klart forskes mer på.
Nese: Svakt røykpreg, litt frukt (appelsin? melon?), generelt lite lukt.
Smak: Furu, karve, litt akevittpreg. Med vann får den mer parfymepreg, jeg tenker på mormors Fenjal-såpe og noe vegetalsk-luktende oppvaskmiddel.
Kommentar: Det smaker ikke vondt, tror jeg, men det smaker heller ikke whisky.
Smakt blindt. Jeg tippet Kilkerran på grunn av akevittpreget.
Whiskyen har ligget på fat som tidligere har holdt Ægir Lindisfarne.
Nese: Pæreis (Pigalle), eikekrydder, gress. Vann forsterker eikepreget og åpner for noe søtt krydderaktig.
Smak: Malt, vanilje, frukt, også her pære og pæreis. Banantwist på ettersmaken. Vann åpner for mer eik og eikeparfyme.
Kommentar: Forsterker mitt inntrykk av Mackmyra som «skicklig» whiskyprodusent. Jeg har til gode å smake noen virkelige stjerner fra dem, men alt jeg har smakt de siste årene har vært over gjennomsnittet gode drikkewhiskyer, ting jeg gjerne kunne kjøpt en flaske av ved passende anledning, men ikke helt bra nok til at jeg «løper og kjøper». Hva de drev med med Preludium vet jeg ikke, siden de tre eller fire jeg smakte fra den serien var helt udrikkelige, men nå har de tydeligvis fått orden på sakene.
18 måneder gammel whisky laget av blå mais.
Nese: Vanilje, smørbukk, honning, melkesjokolade. Med vann lukter den Crunchie Bar.
Smak: Sherry-aktig brent smak, eik, bikake, Crunchie Bar. Med vann får jeg brent sukker og et hint av lakris.
Kommentar: Dette må være noe av det beste maisbrennevinet jeg har smakt, men det er fortsatt ikke helt godt nok til å frelse meg, jeg klarer meg uten en dram til (men hadde ikke takket nei om noen bød i festlig lag, det er ikke udrikkelig).
Nese: Epler og plast; badeball-luft. Rå kanelboller og svisker. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, men det lukter også fortsatt mye plast.
Smak: Fusel, sviske (uten sødme), frosne druer. Med vann, rå gjærdeig og litt gin-aktig preg. Dessuten plast og lakk.
Kommentar: Jeg kan strekke meg til «lovende», men den smaker alt for ungt, og er knapt drikkelig.
Lagret tre år på quarter casks og så ett år på en port pipe (et fat på ca 650 liter som har vært brukt til å lagre portvin før).
Farge: Fargen må nesten nevnes, for denne whiskyen er lakserosa, den ser ut som en litt blek rosévin.
Nese: Hveteboller med eggekrem. Epler og et hint av lakris. Med vann får lukta et mer uggent preg, litt fusel og litt gummi, men det roer seg igjen og blir mer lakris og litt kanel.
Smak: Eikebitterhet, litt gummipreg og tørket frukt. På ettersmaken får jeg et streif av det som best kan beskrives som rødvin.
Kommentar: Ingjen bedre nese enn smak, selv om nesa et øyeblikk ble mindre behagelig med vann. Fatene har vært litt for aktive etter min smak og gitt noen unoter, desverre.
Maltwhisky som har ligget på quarter cask i ca. fem år.
Nese: Vanilje, malt, eikeparfyme, frukt, bær (solbær?). Med vann får jeg grillet ananas og mer frukt og bær generelt.
Smak: Eikebitterhet, litt lyng og honning, mer eiketre på ettersmaken. Med vann dukker det opp pæretre og honningmelon.
Kommentar: Bedre på lukt enn smak, men ganske god. Hadde gjerne tatt en dram til, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe en hel flaske. Ganske kompleks, men ikke så kompleks at det bare blir «støy».
Nytt innkjøp, foretatt på World of Whiskies på Gatwick på vei hjem fra London.
Nese: Røyk, karamell og kandiserte appelsiner. Jernbanesviller og romtrukne rosiner. Med vann dukker malten opp, og jeg får kandissukker og fullkornskjeks. Dessuten syrlige epler, sitrus og furu.
Smak: Jernbanesviller og bålrøyk. Tørket aprikos. Klarere røyk med vann, og mindre sødme, men likevel malt og varmt treverk. Mild, men relativt lang ettersmak med tre, røyk og appelsinskall.
Kommentar: Det er mulig denne NAS-trenden er en uting, men det er vanskelig å være negativ når tapningene er så gode som Bunnahabhain sine. Det er stor fare for at denne blir et like fast inventar i skapet som Darach Ur er (jeg kjøpte forøvrig ny flaske av den også på turen, så smaksnotat for Batch 9 kommer om ikke alt for lenge).
Nese: Røyk, ull, tjære og fløtekaramell. Vann endrer ikke mye, men løfter fram ren røyk litt mer og jeg får et hint av voks.
Smak: Fryseris, aske og stein. Med vann kommer malten fram i bunnen og det blir et visst vokspreg også på smaken.
Kommentar: Dette synes jeg er innmari godt. Jeg er nok en uhelbredelig peat-freak, for selv om jeg også liker whisky uten røyk får jeg alltid litt sånn «Åh, endelig!»-reaksjon når jeg får god torvrøyk i glasset. Akk ja. Det er i alle fall ikke noe å utsette på denne Laphroaigen, det er ikke noe utilbørlig ungt preg over den selv om den er bare 7 år og det er en god del kompleksitet som slår gjennom røykpreget.