Hjärta var en spesialtapning kun tilgjengelig på destilleriet og i de nordiske landene.
Nese: Treverk og appelsinmarmelade. Gule epler. Vann gir meg noe blomstrete, men også mørk sjokolade og sitron.
Smak: Lett parfymert, eik, appelsinsyltetøy. Mørk sjokolade på ettersmaken. Vann forsterker eika og henter fram korn, eller helst kli.
Kommentar: Treffer meg ikke midt i hjertet, men det er ingen dårlig whisky. Utenom at den er fatstyrke, som er et pluss, vet jeg ikke om den er noe spesielt mye bedre enn standard 12-åring fra Highland Park. Men den har finere innpakning, da.
Nectar d’Or har fått sluttlagring på Sauternefat. Smakt blindt.
Nese: Aceton og eik, lett parfymert og ganske bourbon-aktig. Etterhvert: Bringebærsyltetøy og pannekaker. Med vann får jeg lett vokspreg, plastelina og litt brent fyrstikk.
Smak: Eikeparfyme, lett bitterhet, brent sukker. Malt og appelsinmarmelade. Mer bærsyltetøy med vann.
Kommentar: Jeg var skeptisk ved første slurk, men etter en stund i glasset er den ikke så verst. Ikke noe jeg ville kjøpt, men jeg hadde nok takket ja til en dram til om det ikke var noe mer spennende tilgjengelig.
Parallellsmaking av gammel versjon av Highland Park 12 år, tappet på åttitallet, styrke 43 %, mot dagens versjon av Highland Park 12, som også holder 43 %.
Highland Park 12 år 80-talls til venstre, Highland Park 12 år 2013 til høyre
Farge: Gammel versjon er definitivt mørkere enn ny. De er vel uansett farget med E150 begge to, så farge har egentlig lite å si.
Gammel versjon
Nese: Søtt trepreg, voks eller plastelina, melkesjokolade, plomme i madeira og aske blandet med kornstøv. Vann gir litt mer sitrus, sitron og sitrongress, men også en annen urt. Timian?
Smak: Plastelina, appelsinskall og appelsinmarmelade, honning.
Ny versjon
Nese: Trepreg, men ingen sødme. Litt karrig vegetasjon, einertrær og ikke-blomstrende lyng. Etter en stund i glasset litt fusel, rett og slett, men det forsvinner med vann og fram kommer sitrus og et bittelite hint av røyk. Etter enda mer tid i glasset finner jeg plutselig krumkaker.
Smak: Røffere i smaken, eik og tørket krydder av noe slag. Appelsinmarmelade på ettersmaken. Med vann dukker sjokoladen opp, men mørk og bitter er den. Noe sitron også på smaken.
Kommentar: Det er interessant at de er så forskjellige, men at det er likhetstrekk likevel, for eksempel at begge reagerer på vann med å slippe sitruslukt. Den nye virker yngre, og det kan nok være negativt for mange, dessuten mangler den helt det vokspreget jeg fant på den gamle. For noen som elsket den gamle tolvåringen kan nok den nye virke helt feil, men jeg tror faktisk jeg foretrekker den nye. Jevnt er det uansett. Begge er utmerkede standardwhiskyer, men ingen av dem høster ti av ti poeng. Jeg blir ikke lei meg om du serverer Highland Park 12 år (samme hvilket tiår du kjøpte flasken), men på steder med godt utvalg er det sannsynlig at jeg ser meg om etter noe mer spennende.
Nese: Umiddelbart litt gin-assosiasjoner, einebær og hint av lakris. Det blir borte etterhvert og erstattes av appelsin, melkesjokolade og etterhvert malt. Vann henter fram litt pæreis og vanilje.
Smak: Appelsinchutney (eksisterer det?), det vil si krydret appelsinmarmelade. Kornstøv og littt metall.
Kommentar: Dette var godt, synes jeg. Tar gjerne en dram til, kunne også kjøpt en flaske ved en anledning.
Fra Old Pulteneys Fyrtårnserie som kun er tilgjengelig på Travel Retail. Denne er fra eks-bourbonfat. Smakt blindt.
Nese: Curry, koriander og garam masala. Med vann får jeg også grønne epler, malt og steinstøv.
Smak: Noe curryaktig over smaken også. Men også malt og vanilje.
Kommentar: Uventet lukt- og smakskombinasjon må jeg si, men det er jo ikke vondt. Skulle gjerne hatt en dram til en annen dag for å bekrefte at det ikke bare er nesa mi som er helt skeiv i dag. Og er det slik den lukter og smaker skulle jeg muligens gjerne hatt en flaske, for dette var ganske uvanlige – men gode – saker…
Nese: Litt rå, man lukter at den er ung. Pæreis og grantrær. Med vann får jeg litt laubærblad og sitrus, rosmarin og lett fusel. Mer vann demper fuselpreget og henter fram malten.
Smak: Det er noe udefinerbart ungt ved smaken også, men ellers er den godt balansert. Pepper og treverk, hint av aceton og noe fruktig. Plommer? Vann forsterker acetonen, men gir meg også ferskengele og treverk. Med ganske mye vann skjer det plutselig noe. Pepperpreget henger i, men ellers får jeg assosiasjoner til vaniljeis pyntet med sitronmelisse.
Kommentar: Den fremstår nok som litt for ung, men med nok vann blir den slett ikke dum. Jeg husker Försmak-utgaven jeg smakte på TWF som mindre fuselpreget, men det var da også en røyka variant og røyk kamuflerer gjerne fusel ganske effektivt. Jeg har helt opp en dram til som har fått stå i en halvtime, og det har også hjulpet, slik at nå er jeg ikke sikker på om jeg vil ha i vann i det hele tatt, den er god som den er. Dommen er lovende snarere enn helt klar, men det er vel produsenten enig i, siden de tydelig signaliserer at dette er «work in progress».
Smak: Fat, brent gummi. Med vann dukker krydderet opp.
Kommentar: Balanserer på grensen mellom «for mye fat» og «ok», og er nok litt for langt på feil side til å bli noen vinner for meg. (Like greit, forsåvidt, prisen tatt i betraktning.)
Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.
Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.
Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.
