Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet i juni 2012.
Nese: Marsipanbrød med mørk sjokolade. Fruktre. Blir fruktigere med vann, hermetisk fruit coctail, men med mynte og sjokolade blandet i.
Smak: Plomme i madeira, mørk sjokolade, litt After Eight. Kornpreget dukker opp med vann, eik og et hint av pepper.
Kommentar: Skikkelig, skikkelig godt, rett og slett.
Destillert 21.02.1975, tappet 05.08.2010, lagret på bourbonfat med fatnummer 553.
Det er en åpen hemmelighet at Signatorys Rare Ayrshire inneholder Ladyburn, men de får ikke lov til å skrive det på etiketten.
Nese: Shortbread, honning. Med vann får jeg lett syrlige epler, og etterhvert vanilje og bruspulver.
Smak: Fruktig eik, tydelig maltpreg. Mer eplekake med vann.
Kommentar: Slett ikke dumt, men mindre kompleks enn man kunne ønske.
Nese: Eplekake, appelsinmarmelade. Litt friskere epler med vann.
Smak: Vaniljekrem, hvit pepper.
Kommentar: Endrer seg ikke nevneverdig med vann. God, men litt kjedelig. Sikkert bra til formålet den er tiltenkt, nemlig for å blandes med diverse blandevann i Spania og Italia.
Destillert 13.12.1990, tappet 12.06.2007, fra fat nummer 15688. 1st fill sherry butt.
Nese: Ganske lukket. Litt vanilje og bakte pærer. Med vann dukker røyken opp, men også appelsinskall og hvite blomster.
Smak: Røyken er fraværende på lukta, men svært tydelig på smaken. Kald bålrøyk. Ellers nybakt grovbrød med honning. Med vann får røyken et preg av kalk. I tillegg finner jeg blomsternektar og honningmelon.
Kommentar: Først en merknad om fargen. Det synes ikke så godt på bildet, men denne er ikke mye mørkere i fargen enn den jevne hvitvin. What’s up with that? Førstegansfylte eks-sherryfat har da tendens til å sette en del farge, uavhengig av hva slags sherry som var på fatet før? Ikke smaker eller lukter den nevneverdig av sherry-typiske ting heller. Kjøper man denne fordi man elsker sherryfatstapninger blir man garantert skuffet.
Men ellers: What’s not to like. Et riktig, riktig godt Highland Park-fat Signatory har fått tak i her.
Også en sample jeg ikke helt vet hvor jeg har fra. Jeg må skaffe meg et bedre system for oppbevaring av samples!
Tappet januar 2003, fat nummer 6182.
Nese: Grillede marshmallows, eik, vanilje, plommesyltetøy. Med vann får den tydeligere kjekstoner, både shortbread og kornkjeks; kornmo med ekte smør og brunost. Men det dukker også opp røde epler og et hint av honning.
Smak: Søte pærer, lett eikebitterhet. Med vann utvikler den en litt kvalmende sødme, mulig jeg tenker på marshmallows igjen. Ikke vondt, men følelsen av at det fort kan bli for mye. Det er også noe einertre og noen søte epler.
Kommentar: Trenger åpenbart vann. Mer spennende nese enn smak, men tross den lunkne tonen er jeg faktisk ganske solgt på denne. Litt trist at jeg bare har en sample (ikke husker jeg hvem jeg fikk den av, heller, så jeg vet ikke hvem sitt barskap jeg skal raide, men jeg tror det kan ha vært Morten).
Dette er den gamle standarden fra Glenmorangie, pre-LVMH-tiden.
Nese: Rips og appelsin, vanilje og lett eikeparfyme. Ingen nevneverdig endring med vann.
Smak: Badstue og frukt. Litt mer krydder med vann.
Kommentar: En anstendig standardtapning. Lettdrikkelig og ukomplisert.
Jeg ble nesten nødt til å bestille en flaske Bushmills 21 år, for det er grunn til å lure på om importøren har fått solstikk. Prisen på polet er nemlig 599,90 – som jo er rimelig for en 21 år gammel whiskey, men som virker som et skikkelig kupp når man sjekker prisene i utlandet og finner at i Storbritannia er veiledende pris 137 pund. Men er den god? Alt står og faller på det, for er den udrikkelig er det jo rimelig bortkastede penger likevel.
Nese: Tydelig bourbon-preg, eik og vanilje. Plommer i Madeira, sitronskall, karamell og krydder, curry, faktisk. Vann gjør den fruktigere.
Smak: Eik og vanilje, igjen. Lett bittert eikepreg. Jeg hadde håpet vann skulle hente fram noe mer, men blir skuffet.
Kommentar: Veldig bra nese, ganske kjedelig smak. Men det er ikke noe galt med smaken, for all del. Verdt 600 kroner, men ikke 137 pund.
Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.
Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.
Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.
Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.
Nese: Smørbukk, rosevann, tørr bjørkeved. Med vann får jeg tørkede bringebær, grønne seigmenn, tavlekritt, hint av anis.
Smak: Halvråtten treverk, men også noe fruktig. Litt bitrere med vann, og råtepreget dempes.
Kommentar: Min første reaksjon når jeg tok en slurk var «Auda». Det er ikke direkte positivt, for å si det sånn. Lukta er i grunn veldig bra, men smaken faller helt igjennom. Med forebehold om at det var et stykke ut i 7 Stills Tour i Dufftown var den eneste andre rene Kininvien jeg har smakt langt bedre.
Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).
Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.
Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.
Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.