Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Vanilje og friske bjørkekvister, litt peprete urter. Med vann blir kryddered mer kanelaktig og jeg finner også en metallisk tone, og tørr melis.
Smak: Eik og vanillin. Mer krydder med litt vann.
Kommentar: Ganske god lukt, og helt ok smak, selv om jeg ikke akkurat hopper i taket av den. Mindre parfymert enn jeg ofte opplever bourbon, så dette er en bourbon jeg faktisk kunne drukket.
Lagret på amerikanske eks-bourbonfat og så sluttlagret på Pedro Ximenez eks-sherryfat.
Nese: Bringebærsyltetøy, tørket frukt og vanilje. Bringebærsyltetøyet får selskap av appelsinmarmelade med vann, og også litt brent sukker.
Smak: Brent sukker, plommesyltetøy og eik. Hakket bitrere med vann, ellers mye det samme.
Kommentar: Et snilt sherrymonster, kan man vel kalle dette. Relativt velbalansert og ganske god, men den blir rett og slett litt for søt for min smak til å nå helt opp.
Nese: Vanilje, badstue, appelsinmarmelade. Med vann kommer tørkede tranebær, svart pepper, honning og lavendel.
Smak: Solvarme treplanker, bittert eikepreg, hint av tørket frukt. Vann henter fram aprikos og honning, og på ettersmaken litt karamell og et hint av lakris.
Kommentar: Fin kompleksitet, men den trenger litt tid i glasset for å åpne seg skikkelig. Jeg synes nok det er i overkant mye fat (tre) å spore, men det er bare så vidt jeg kaller det for mye, så er du mer glad i gammel whisky enn meg er denne definitivt verdt å prøve.
Nese: Et veldig lett fjøspreg her også, men mest ganske ren røyk. Mindre fruktig enn lillebroren, men med litt gråpæreskall og vinterepler. Fjøset forsvinner helt med vann, og jeg sitter igjen med røyk, jern, skifer og litt svovel.
Smak: Nå snakker vi. For mye sprit på denne styrken, men røyk, røtter og korianderfrø. Litt frukt i bakgrunnen med vann, men mest røyk og atter røyk.
Kommentar: Dette kunne de forsåvidt godt tappet, men jeg tror kanskje det er like greit de lar det ligge en 9-13 år til. Det er godt, men det blir bedre.
Nese: Svovel, aprikos og nylig slukket fyrstikk. Med vann blir det mer tropisk frukt, grønnsåpe og aske, og fjøs også her.
Smak: Fjøs, aske og epleskall. Det mest intense fjøspreget demper seg med vann, og vi sitter igjen med røde epler, torv og aske.
Kommentar: Jeg kan ikke huske det intense fjøspreget fra sist jeg testet denne, men det var da også inne på Lagavulins lager og jeg vet ikke hvor klar jeg var i hodet (ikke at jeg hadde drukket så mye, men man kan bli rimelig omtåket bare av å være på Islay kan jeg love). Når det har dempet seg på smaken etter at nok vann er tilsatt blir dette ganske godt, men ikke bedre enn at jeg gjerne ser at de lagrer det noen år før de tapper det på flaske. Jeg har smakt langt bedre newmake (også i løpet av den siste uka).
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om smaksprøven eller for hva jeg skriver.)
Nysprit fra Myken, lagret 12 dager på et hardt svidd 5-litersfat av ny, amerikansk eik.
Nese: Smørbukk, gule epler. Mye smør. Underliggende eik. Mango. Malten dukker opp med vann, det samme gjør et visst sitruspreg…
Smak: Eik, smørbukk, vegetasjon. Hakket bitrere med vann, og litt søt mango, ellers mye det samme.
Kommentar: Effektivt fat. Slett ikke dum, den smørbukken er ganske overdøvende, men også god…
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
For å gi smaksprøven fra Myken en skikkelig svenneprøve kjørte jeg en liten parallellsmaking før helga, der jeg plukket fram noen andre nyspritprøver jeg hadde liggende. Vel, den første var ikke en prøve engang, men en tapning som faktisk er i salg. Mackmyra Vit Hund får du på Systembolaget til den nette sum av 319 SEK for en halv liter. Den andre spriten jeg lot Myken få prøve seg mot var Glenburgie nysprit. Gledelig nok hadde ikke prøven fra Myken noen problemer med å hevde seg i det selskapet (jada, jeg innrømmer gjerne at jeg heier på Myken-prosjektet). Mackmyraen oppfattes nok som hakket mer polert, men det er da også et produkt som er ment å selges og drikkes som det er. Mykenspriten skal jo lagres (det samme skal selvsagt det meste som destilleres av Mackmyrasprit, men jeg tipper de velger hvilke batcher som får bli Vit Hund med omhu). Glenburgien luktet godt, men var desverre udrikkelig med vann tilsatt, da faller den fort gjennom i dette selskapet.
Men nok utenomsnakk, her er inntrykkene mine av Myken nysprit:
Nese: Malt, melkesjokolade og våt betong. Med vann dukker det opp svovel, men også grønne druer og epler og Wasa husmann knekkebrød.
Smak: Sitron, betong, malt og kjemisk furunålslukt. Den blir skarpere med vann, men får også tydeligere malt-/kornpreg.
Kommentar: Slett ikke dum. Mindre fruktig enn de to andre, men til gjengjeld smaker den godt nok til at jeg gjerne hadde drukket mer. Dette betongpreget interesserer meg, jeg gleder meg til å se om det følger med videre i modningsprosessen.
Nese: Først og fremst malt. Sitrus og haribo fersken, fusel som seg hør og bør. Med vann kommer appelsinskall og appelsinblomst. Stekt kyllingfilét og aprikoschutney.
Smak: Malt, lett svovelpreg, gule epler. Med vann blir maltpreget mer brøddeigaktig, og jeg får plutselig sterke assosiasjoner til “Full Scottish Breakfast” uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er… White pudding, kanskje? Haggis?
Kommentar: Fortsatt helt utmerket, litt så man lurer på hva poenget med lagring er.
Det er ikke så lenge siden jeg skrev smaksnotat for denne sist, men jeg tenker det kan være interessant, over tid, å få flere vurderinger av den samme tapningen, også for ferdiglagret whisky. Vi får se. Denne gangen smakte jeg Vit Hund opp mot nysprit fra Myken, mer om det om noen få strakser.
Destillert 27. juli 2007, peatinggrad i malten 50 ppm, lagret på eks-bourbonfat, tappet 26. februar 2008.
Nese: Jernbanesviller og rustent jern. Eplesyltetøy, aprikos og agurk. Med vann jasmin og kardemomme.
Smak: Nedsotet jernkonstruksjon. Mer aske med vann, og underliggende fruktighet.
Kommentar: Hvor får jeg kjøpt en helflaske? Dette er en av de tapningene som får meg til å lure på hva poenget med mange års lagring egentlig er.
I anledning St. David – den walisiske helgenen – sin dag, som altså faller på 1. mars hvert år, har jeg åpnet en flaske whisky fra Penderyn. Dette er fra den aller første batchen som var tilgjengelig kommersielt. Den er NAS, altså uten aldersangivelse, og har vært sluttlagret på Madeirafat.
Nese: Hermetisk fersken, honning, vanilje og krydder. Krydderet får et drag av spisskumen med vann, og jeg finner gule epler, ellers forsterkes honningpreget.
Smak: Lynghonning, fruktchutney, vanilje og kanel. En viss bitterhet med vann, ellers mye det samme som uten.
Kommentar: Penderyn har sklidd litt under radaren min i det siste. Den finnes ikke på det nordiske markedet, så vi hører ikke så mye om den. Men dette er en riktig så hyggelig «baby» (den er jo NAS, men den var vel ikke veldig mye mer enn tre år når den ble tappet for rundt ti år siden, så vidt jeg husker), fin kosedram. Jeg skal definitivt prøve å få testet noen av de senere, eldre tapningene fra Penderyn ved anledning.