Whisky – Side 57 – drikkelig.no

Mackmyra Förlagrad Svensk Ek fat 31734 50 %

Her har vi en ny variant av «förlagrad», altså først tre år på eks-bourbon barrel, så tre år minus en uke på 30-liters fat av svensk eik. Den svenske eika er nye fat, og kan forventes å gi betraktelig mer fatpreg enn fat som har vært brukt til sprit før.

Nese: Vanilje og karamell. Tropisk frukt i bakgrunnen, ristede nøtter og litt brente mandler. Med vann kjenner jeg fortsatt nøtter, men også «four red fruits»-te og eik.

Smak: Eik, honning, timian og lyng. Mer eik. Eikebitterhet. Litt lakris og mørk sirup på ettersmaken. Vann gjør den hakket bitrere, men jeg får også litt frukt-te (svart te med fruktsmak) med suketter, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Ikke helt min kopp te. Ikke direkte vond, men litt for… vel, for mye bitterhet og selv om det er sødme funker den ikke som balanse, sødmen virker litt kunstig. Og jeg liker ikke «fruit infusion» te, altså svart te med fruktsmak, så det blir litt feil, det hele.

Clynelish 1974 27 år Signatory 55,7 %

Denne tapningen er vintage på flere måter. Ikke bare er det en ganske ærverdig dram, med sine 27 år, men den ble kjøpt inn for over ti år siden. Jeg har skullet skrive smaksnotat for den en stund, før innholdet i flaska blir for slunkent, og hva passer vel bedre enn bursdagen min, 74-årgang som jeg tross alt er.

Destillert 18. februar 1974 (litt eldre enn meg, altså), tappet 25. september 2001, fat nummer 2570.

Nese: Vanilje, pære , voks og lett jasmin. Mer voks med vann, og litt lyng.

Smak: Vanilje, eik og voks. Litt grønne kvister. Eikebitterhet med vann, men også krydder (koriander?) og et lett pepperpreg på ettersmaken.

Kommentar: Trenger en del vann. En rimelig bra Clynelish, men jeg kjenner noen som er mer begeistret for den enn jeg er akkurat nå. Det kan tenkes jeg skal helle av en «arkivsample» og donere bort resten av flaska. Kanskje har den allerde tapt seg og var bedre før (jeg hadde forventet et «særdeles drikkelig» på denne), kanskje er det jeg som ikke har dagen.

Mackmyra Förlagrad Elegant Bourbon fat 31718 47,6 %

Når jeg skulle finne ut av detaljene rundt dette fatet, som Mackmyra hadde med seg smaksprøve av til Östersund Maltfestival, ble jeg litt forvirret. Hva betyr egentlig «förlagrad»? Når det står på etiketten at «fatfyllning» var 30. juni 2010 antar jeg de mener fylling av det 30-liters bourbonfatet som flasken senere er tappet fra, men hva var det som ble fyllt på dette fatet i 2010? Hvor gammel var spriten og hva hadde den vært lagret på før?

Et kjapt søk ga svar på spørsmålene, for Mackmyra opplyser selv at når du kjøper et fat hos dem kan du velge «förlagrad elegant», og da vil spriten først ha vært lagret på et 200-liters eks-bourbonfat (altså en bourbon barrel) i tre år før den fylles på ditt valgte 30-litersfat. Spriten har altså allerede blitt whisky når den fylles på småfatene, og man kan anse småfatslagringen som en form for «finishing».

Her følger i alle fall smaksnotater for denne, som altså er Macmyras elegante (det vil si: ikke røkte) sprit, først lagret 3 år på en eks-bourbon barrel, så nesten tre år til på et 30-liters eks-bourbonfat.

Nese: Vanilje, friske urter, stikkelsbær og tropisk frukt. Mer eik med vann, dessuten søtlig krydder, kanel?

Smak: Vanilje, mer treverk og eikebitterhet. Tropisk frukt og et hint av kokos (pina colada!). Vann demper bitterheten noe, men jeg får fortsatt vanilje, frukt og kokos.

Kommentar: En trivelig sak. Litt mye bitterhet på smaken, bare, men god likevel.

Glen Scotia 1992-2009 Samaroli Fino butt no. 3 45 %

Denne la Stian T ut en melding om på Facebook at for kostnaden av sampleflaska og porto spanderte han gjerne på oss. Det lover jo ikke akkurat godt. Ut fra det som kom fram i tråden om lukt og smak kan man mistenke korkfeil, men jeg må jo smake på den selv i alle fall.

Nese: Tørket frukt, sherry, nøtteaktig, litt våt papp. Mye det samme med vann.

Smak: Brent, våt papp med en bismak av lakris, eik og krydder.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men, jo, jeg vil anta at det er korkfeil på denne. Våt papp er sjelden noe godt tegn, og her er det markant både på smak og lukt.

Takk til Stian T for smaksprøven, MEN: Naboflaska kan ha vært helt ok, ikke avskriv destilleri og tapper på basis av denne. Om du har kjøpt en flaske på Vinmonopolet som lukter og smaker våt papp anbefaler jeg at du går tilbake med den og reklamerer (enten det er vin eller brennevin det er snakk om). Som regel går det problemfritt å få pengene tilbake.

Glen Keith 1993 18 år Connoisseurs Choice 46 %

Destillert 1993, tappet 2011.

Nese: Vanilje- og sitronkjeks. Dragé (sukkerovertrekk). Mer treverk med vann.

Smak: Bitter vanilje, grønt tre, bjørkenever.

Kommentar: Ukomplisert, men ganske god.

Takk til Are for smaksprøven.

Bowmore 1997 15 år Old Malt Cask 50 %

Undertegnede poserer med spirit safen på Bowmore.

Nese: Røyka malt, saltvann, svart pepper og korianderfrø. Med vann får jeg aske og malt.

Smak: Røkt svart pepper (hm, det var vel en produktidé?), chipotle og malt. Ingen stor utvikling med vann, malten blir enda tydeligere.

Kommentar: Godt, men litt lite spennende.

Bowmore 1996 17 år Old Particular 48,4 %

Destillert mars 1996, tappet desember 2013, refill hogshead med fatnummer 10125.

Nese: Røkt smørbukk. Ganske subtil røyk. Modne bananer og noe kakeaktig. Tydeligere røyk og skifer med vann. Stekte bananer og vaniljeis.

Smak: Tydeligere røyk, kald peis og aske, men også granskudd og rød pepper. Oppleves mer harmonisk med vann, uten at jeg reflekterte over at den var uharmonisk før.

Kommentar: Nam. En passe kompleks Bowmore som leverer for både peat-freaken og «noe mer enn bare peat er helt ok»-whiskynerden i meg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2015.

Glentauchers 1977 24 år Cadenhead 57,5 %

Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet oktober 2011.

Nese: Honning, honningmelon og litt appelsin. Støv og litt krydder med vann, så utvikler den et tydelig preg av jasmin.

Smak: Begynner med honning, korn og vanilje, men avslutter litt overraskende med bruspulver med appelsinsmak. Med vann får den støv, eller kanskje helst krittstøv på smaken, etter en stund dukker jasminen opp også her, men har selskap av malt og vanilje.

Kommentar: Trenger en del vann. En spennende, og ikke minst god, whisky som utvikler seg i glasset uten å virke ubalansert av den grunn. Jeg har ikke smakt så mange tapninger fra Glentauchers, men etter to virkelig gode på rappen må jeg notere meg at jeg skal holde utkikk etter fler. Dette ga mersmak.

Takk til Stian T- for smaksprøven.

Kilchoman Port Cask Matured 55 %

Nese: Eplekompott, grantrær, bålrøyk. Med vann finner jeg litt sitron, lyng, lyngbrann og kanel.

Smak: Tørr røyk, skifer og kirsebærsyltetøy. Med vann smaker den peis av skifer, maltsødme, karamellpudding og røyk.

Kommentar: Dette er en litt dempet Kilchoman, som man kan vente av fatbruken. Jeg foretrekker nok de litt røffere variantene (som inkluderer det meste Kilchoman har tappet). Hvilket ikke vil si at denne ikke var god, men den havner nok ikke på innkjøpslista mi.

Clynelish 21 år Cadenhead Small Batch 51,6 %

Nese: Peis, vanilje, tørket aprikos. Eik og kanel med vann, støv og krydder, gule epler og voks.

Smak: Eik og vanilje glir over i voks og grillet kjøtt. Får mer bitterhet med vann, men også noe fruktig og litt syrlig. Det er røyk her, men den er ubestemmelig og lurer i bakgrunnen.

Kommentar: Tar mye vann, og trenger det for å roe seg på smaken. Ikke en dum Clynelish.