Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Pærer, gress og seljefløyte. Med vann fikk den plutselig et hint av kaffe, men fortsatt mest friskt og vårlig preg med noe vaniljeis slengt på.
Smak: Seljefløyte, malt (den kan nesten tygges). Bitrere med vann, bitter vanilje.
Kommentar: Mye bedre uten vann, før bitterheten slo inn. En grei Bladnoch med vann, en nydelig en uten.
Nese: Sitron. Med vann blir det tydelig bourbonfatpreg, med en del vannilin og søtt treverk (sedertre/sigarkasse).
Smak: Lakris, treverk, kandissukker.
Kommentar: Absolutt en ok grain.
Tittelen på innlegget er ikke en trykkfeil, whiskyen heter «Maker’s 46» og holder 47 %. 46 henviser visstnok til testbatch nummer og altså definitivt ikke til alkoholstyrke.
Nese: Bourbonfat, treverk, råttent treverk. Med vann dukker sitrus, mest sitron, trelakk og syrin opp.
Smak: Lett råttent treverk. Med vann syrin.
Kommentar: Definitivt ikke den dårligste bourbonen jeg har smakt. Likevel neppe noe jeg kommer til å sjenke meg en dram til av.
Inchmurrin er en av Loch Lomonds mange singlemalt-varianter.
Nese: Hint av røyk, lett fusel/mugg, vått treverk. Med vann får den et lett preg av lakris, noen urter og melis.
Smak: Emment treverk, litt bittert, hint av røyk. Litt muggen tørket frukt. Mye bedre med vann, bedre balanse. Lett røyket, noe fruktighet, lett bitterhet.
Kommentar: Fullt drikkelig med vann. Kanskje ikke noe ville kjøpt, men i alle fall ikke noe jeg føler meg nødt til å helle i vasken, heller.
Nese: Vanilje, fløte og aprikos. Mer frisk frukt med vann, epler og pærer.
Smak: Vanilje, appelsinskall og et litt uggent hint. Med vann smaker det også litt treverk, men med mye bitterhet fortsatt og det ugne forsvinner aldri helt.
Kommentar: Jeg har smakt langt bedre Auchentoshan enn dette. Det er for mye som skurrer på smaken på denne, og jeg har ikke engang veldig lyst til å drikke opp det jeg har i glasset.
Nese: Smørkaramell, et eller annet krydder, muligens laubærblad. Med vann synes jeg det lukter litt våt ull, og pepper. Med enda mer vann dukker røyken opp.
Smak: Overmodne pærer, litt karamell, hint av røyk og … tang? Karamell med vann, med pepper. Med mer vann får den et preg av kalk.
Kommentar: Slett ingen dum dram. Mye som skjer, kanskje nesten i overkant mye, det blir til tider litt sprikende. Men kjedelig er den i alle fall ikke, og godt synes jeg det er.
Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.
Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.
Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.
Heavily peated, 30 ppm, destillert 27.01.1999, single cask; Kentucky bourbon xu cask.
Kjøpt på destilleriet sommeren 2006. Dette er siste slant.
Nese: Torvrøyk og noe sitrus, mot appelsin. Med vann får røyken noe floralt ved seg.
Smak: Tørr torvrøyk med litt våt torv blandet inn i det hele. Malt og sitrus eller muligens sitrongress, og litt tjære eller svidde bildekk. Mer av det samme med vann, hovedinntrykket er røyk og svidd, men med en bismak av gummi og noe vegtalsk jordaktig.
Kommentar: En av de bedre Juraene jeg har smakt. Det er virkelig en røykbombe, noe som jo gjør meg lykkelig, men jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer kompleksitet. En dugelig dram likevel, og jeg tar et litt vemodig farvel.
Nese: Kaffe og rom. Med vann lukter det svidd treverk, noe fruktig og mørk sirup.
Smak: Kongen av Danmark, svidd trestokk, rom-rosin. Vann demper det svidde preget noe, og det dukker opp karamelltoner, men smaker fortsatt mye som Kongen av Danmark.
Kommentar: På mange måter ott for meg, men samtidig klarer jeg ikke å la være å la meg sjarmere. Det er heldigvis fint lite gummi i alt det svidde, og whisky som smaker som gammeldagse drops er det vanskelig å ikke like, i alle fall litt.
Smaksprøve fra noen, jeg husker desverre ikke hvem, men takk til vedkommende i alle fall.
Tappet 25. mai 2015.
Nese: Vanilje og fløteis. Kokos og papaya. Med vann kanel og ellers mye det samme.
Smak: Vanilje, lett eikebitterhet, noe frukt, jeg tenker på carambola/stjernefrukt, som vel strengt tatt ikke smaker så mye. Pære eller noe sånt på ettersmaken. Smaken endrer seg ikke nevneverdig med vann, annet enn at kokos dukker opp.
Kommentar: Jeg kan jo forstå hvorfor folk er imponert over Kavalan, dette er skikkelig håndverk. Selv synes jeg nesa var mer imponerende enn smaken, den virker litt «død». Det kan være styrken, selvsagt, de kunne gjerne tappet på 43 eller 46 prosent…
Takk til Trude og Roar for smaksprøven.