Kategori: Whisky

Nese: Torvrøyk, sitrondrops, sevje. Torven blir mer framtredende med vann, og det lukter solvarm skogsbunn. Det er også noen tendenser mot tropisk frukt.

Smak: Sot, torvrøyk, jernbanesviller. Mer av det samme med vann.

Kommentar: Nam! Jeg er uhelbredelig peatfreak, er jeg redd. Dette traff midt i blinken i kveld. Men hva det er? Vel, sammsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis relativt ungt, under 10? Eller til og med NAS?  55 % +, tror jeg også. Nesten helt sikkert Islay (selv om man aldri kan være sikker nå til dags), og jeg vil til sørkysten, og da enten Laphroaig eller Ardbeg.

Fasit: Ardbeg Perpetuum. Jeg overvurderte styrken litt, for den er bare 47,4 %, men ellers må jeg vel si meg ganske fornøyd. Jeg er til og med enig med meg selv om hvor god jeg synes den er, ser jeg.

Nese: Rosin, svisker og tørket aprikos. Tobakk og svidd tønne. Svidd gummi med vann, tendenser mot sykkelslange.

Smak: Tørket aprikos, sherry og eik. Hint av svidd gummi. Det er ikke lenger hint når jeg har hatt oppi vann, det er utrop med minst tre utropstegn. Det er vanskelig å smake noe annet.

Kommentar: Denne har ligget litt for lenge for min smak, men det var vel kanskje ikke noen bombe. Eks-sherry, 50 % +, sannsynligvis 15+ og… Speyside igjen? Glen-whatever igjen?

Fasit: Glen Moray 1995, tappet av destilleriet. Oloroso sherryfat og 59,6 %, men bare 13 år. Ikke helt fulltreffer, men mye nesten-riktig.

Nese: Tropisk frukt og vanilje. Hint av sot med vann. Malt og eik også.

Smak: Malt, mango, vanilje. Eikebitterhet med vann, og Juicy Fruit tyggegummi på ettersmaken.

Kommentar: Vel, dette kan umulig være noe særlig annet enn bourbonfat. Fatstyrke (55ish) og hm… 18 år eller deromkring. Glen-whatever, ville jeg gjettet på, altså Speyside eller dalstrøka innafor. Den ble for bitter/besk for meg på smaken med vann, men nesa er god.

Fasit: Imperial 1995, tappet av Signatory. 19 år, og fra hogsheads (og altså bourbon). Bare 51,5 %, så jeg overvurderte styrken noe, men ellers synes jeg dette var fremifrå gjetta, om jeg nå skal måtte si det selv.

Nese: Torvrøyk, sjø, tang. Mer mot røkt fisk med vann, men også noe frukt, epler, kanskje.

Smak: Torvrøyk, bål, svidd treverk. Mye det samme med vann.

Kommentar: Fatstyrke, og da mener jeg godt over 50 %, og antagelig Islay. Først tenkte jeg peata Bunnahabhain, men fisken fikk meg til å tenke at det må være noe annet, Octomore eller noe. Og da er den vel neppe så gammel som de 14-15 årene jeg først tenkte, heller.

Fasit: Jaggu, Octomore 07.1 / 208. Amerikansk eik (det glemte jeg å si noe om) og 59,5 %, og bare fem år gammel.

Nese: Eik, metallisk, litt sot, mørk sjokolade. Med litt vann dukker plommesyltetøy, nøtter og krydder opp.

Smak: Eik og sot. Noe fruktig med vann, muligens tørkede tranebær. Etter hvert noe melkesjokolade. Bitter, treaktig ettersmak.

Kommentar: Vel, jeg tror igjen på fatstyrke og sherryfat. Spesyside noe sted. Litt oppi åra tror jeg den er også. Det smaker ikke klassisk sherryfatovereika, men jeg synes det virker som om fatet har tatt litt overhånd likevel, det er ikke så mye maltsprit-preg igjen. Bedre nese enn smak, men slett ikke vond, bare litt kjedelig.

Fasit: Vel, ok. «Litt oppi åra» kan jo godt bety 38? Men jeg må innrømme at jeg nok heller hadde 38-15 eller deromkring i tankene. Overraskende god til å være så gammel, vil jeg si. «Speyside noe sted» var jo også riktigere formulert enn egentlig tenkt…Dette var altså en Speyside 1977 tappet for Whisky Klubben Slainte, på 46,3 %, som formodentlig er fatstyrke (selv om jeg nok hadde en høyere prosentsats i tankene).