Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Denne Imperialen ble tappet av eieren Allied rundt år 2000.
Nese: Overraskende ung/rå. Mye malt, kandisert appelsin, havregrøt med kanel. Mer fatpreg med vann, nesten gummi og så plutselig fruktig; ananas og gule epler.
Smak: Grøt, mer havre enn bygg. Mesk.
Kommentar: Helt grei, men ikke noe argument for å savne Imperial, eller denne serien fra Allied.
Smakt hos NMWL Trondheim.
Fat nummer 7838.
Nese: Stekt fisk med urter, malt, sitron, smør. Med vann oregano, lett peat, mer sitron, sitronpanering.
Smak: Peatrøyk, kald røyk, kjøleskapsis. Med vann mer av det samme.
Kommentar: En utmerket Bowmore. Mild peat, så kanskje bra for å overtale skeptikere. Ikke fantastisk nok til å rettferdiggjøre prisen, riktignok.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Nese: Malt, vanilje, sitrus.
Smak: Malt! Pepper, mildt fatpreg, litt vanilje.
Kommentar: Skoleeksempel på _malt_whisky.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.
Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.
Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Nese: Klassisk rye med et søtt fatpreg. Sitrustoner, enda fruktigere med vann.
Smak: Ganske mye eik.
Kommentar: Kosewhisky. Ikke fryktelig spennende, men ganske god.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Det er grenser for hvor mange skikkelige smaksnotater det er mulig å skrive på festival, særlig når festivalen er populær, og det er trangt om plassen og lite mulighet til å sette fra seg glass mens man noterer. Men mininotater prøver jeg alltid å få tatt likevel, sånn at jeg i alle fall skal huske hvilke whiskyer jeg kunne tenke meg å drikke igjen. Her er årets samling:
Old Pulteney 25 år 46 %: Veldig god, men ikke verdt penga. Takk ja til en dram om noen byr.
Kamiki 48 % (japansk blended malt): Veldig spesiell lukt (har vært lagret på eks-bourbon, eks-sherry og sedertre), god og litt rar smak. Kul whisky som skiller seg ut fra mengden.
Fujimi 40 %: Helt ok, men veldig kjedelig.
Glenlivet Captain’s Reserve 40 %: Bang for your bucks. Spesiell lukt/smak som ble forklart av fatbruken (finish på eks-cognac). Plutselig kaffe på ettersmaken.
Speyburn Bradan Orach 40 %: Ikke fæl, men for ung og dessuten kjedelig.
Myken Sauternes 2,8 år: Fruktig, sukat eller noe sånt. Litt for mye ungt preg.
Myken Liten Ungarer: Måtte si meg enig med LeifO her, denne var faktisk ganske god (ingen av oss er fan av ungarsk eik).
Myken X-Islay: Lukter newmake, smaker aske og skifer. Nam.
Kilchoman Port Cask Matured 50 %: God.
Kilchoman Vintage 2009 46 %: Definitivt god.
Kilchoman 100% Islay 50 %: Enda bedre.
Nese: Karamell og plommesyltetøy. Med vann dukker det opp aske, kritt og tyttebær.
Smak: Sot og brent clutch (men bare litt).
Kommentar: Bedre på lukt enn smak, men ganske god sånn generelt.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.
Nese: Fruktig, epler (gule), malt, stjernefrukt. Med vann hint av mentol.
Smak: Mye malt, lett eik, epleskall. Med vann får den et preg av trelakk.
Kommentar: Ganske god, men litt kjedelig. «Generisk whisky».
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.
Nese: Litt rå sprit, men også sjokolade.
Smak: Mørk sjokolade og litt kaffe, og sprit.
Kommentar: Tja. Det smaker nesten som oppsprita stout, så at den har stoutpreg er ingen overdrivelse. Og vondt er det jo ikke. Men om det egentlig er et produkt jeg trenger? Vel, jeg tror heller jeg tar meg en pint av ølet enn en dram til av denne.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.
Nese: Urter og sedertre. Med vann appelsinskall og koriander.
Smak: Sedertre og sødme. Med vann mer mot eik. Og koriander.
Kommentar: Ganske godt, rett og slett. Nok et bevis på at grainwhisky kan være godt bare det er gammelt nok.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.