Kategori: Whisky

Myken Sabotør #2 Gunnerside med tungtvann 47 %

(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er den andre utgaven fra Myken som slippes i forbindelse med ett nytt volum i John S. Jamtlis historiske tegneserie Sabotør, og Jamtli har selvsagt bidratt med illustrasjon til etiketten. Den første Myken Sabotør #1 kom i et lite opplag, men #2-utgaven er på 700 flasker, og i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på polet (til tross for at jeg har vært treig). Whiskyen er modnet på eks-bourbonfat (i flere runder, på forskjellige størrelse fat) og for å komplettere tegneserien Sabotør: Tungtvannsaksjonen har batchen whisky blitt tilsatt en liter tungtvann (som altså er helt trygt å drikke, bare så det er sagt) før den ble tappet på flaske.

Siden jeg for tiden kanskje er mer aktiv bokblogger enn whiskyblogger måtte jeg selvsagt få lånt Tungtvannsaksjonen så jeg kunne bedrive litt parallellblogging, omtalen av tegneserien finner du på sandlund.net.

Nese: Malt og sitrus (sitron), lyng og blomstereng, noe nøttete. Med vann vanilje, galiamelon, granbar og popcorn.

Smak: Malt, vanilje, fløtekaramell. Snert av eik og pepper. Med vann kanel og «krydderkake», noe sitrus og tropisk frukt. Skifer på ettersmaken.

Kommentar: Nok en solid utgave fra Myken. Jeg må nok vurdere en flaske (om ikke annet for den fine etiketten, neida, joda, neida).

Aberlour 12 år Double Cask Matured 40 %

Nese: Fruktig, eplekompott, lyng og muligens lynghonning. Hint av appelsin og mynte med vann. Etterhvert noe mer krydret.

Smak: Mer eik enn på lukta. Det smaker sånn som innsiden av et fat lukter, men det er ikke mulig å avgjøre om det er et eks-bourbon- eller et eks-sherryfat. Med vann dempes fatet noe og det kommer fram brunt sukker og sukat.

Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Jeg hadde ikke ventet noe dårlig, men jeg husker forrige versjon av Aberlours «standardtapning» som langt kjedeligere og røffere (på en ikke-positiv måte). Dette er særs dugelig brukswhisky.

To batcher Aberlour a’bunadh

Aberlour a’bunadh #66 59,2 %

Nese: Sherry og tørket frukt. Med vann grønne bananer, møbelpolish og… røkelse?

Smak: Eik, mørke frukter, svisker og hasselnøtter.  Med vann blir det mer direkte sherrysmak.

Kommentar: En av de beste a’bunadhene jeg har drukket på lenge. Sherrybombe, javisst, men uten hint av brent gummi.

Aberlour a’bunadh #67 59,8 %

Nese: Mørke fløtekarameller, litt lær, lukta fra innsiden av en sherrytønne og ryllik. Nøtter og sjokolade, og tørket frukt. Fruktnøtt? Appelsinmarmelade finner jeg også. Med vann blir rylliken enda mer fremtredende og får selskap av noe krydder, litt anis, kanskje? Det hele blir nesten medisinsk (som i lukta på apotek i «gamle dager»). Dessuten fløtekarameller og sjokoladetrukne kirsebær.

Smak: Sherrytønnepreget er mest fremtredende på smaken; svisker og sjokolade. Bitter eik. På full styrke tenker jeg på konfekt med likørfyll, det er mye sjokolade, men også et tydelig hit av sprit. Jeg vil ha vann. Med vann blir den mer behagelig å drikke, og krydder-/medisinpreget gjør seg gjeldende her også. Røkelse?

Kommentar: Enda bedre enn batch 66.Vi kan helt klart notere oss at det er på tide å gjøre a’bunadh til fast inventar i skapet igjen.

Jeg opplevde 66 som mer kompleks når jeg drakk den alene, i sammeligning med 67 faller den nesten gjennom. Det er gledelig å se at det later til at den nedadgående trenden (for min gane) jeg så i batchene på førti- og femtitallet har snudd. Dette er a’bunadher jeg kan kjøpe og drikke om igjen og om igjen. Begge er skummelt lettdrikkelige (men tar mye vann) og utvilsomt verdt penga.

 

 

Caperdonich 1994 Gordon & MacPhail

Nese: Malt, sitron, andre gule frukter: Galiamelon og gule epler. Eplekake og vaniljekrem med vann.

Smak: Malt og grønt treverk. Med vann mer malt og så dukker det opp gule epler på smaken også.

Kommentar: Caperdonich er ganske bankers, og denne er intet unntak. Ikke den mest spennende jeg har smakt men god whisky i alle fall.

Balblair 2006 #453 for Norsk Maltwhiskylag 54,3 %

Dette enkeltfatet ble tappet av Balblair for Norsk Maltwhiskylag i 2020.

Nese: Epler stekt på bål servert med vaniljeis. Med vann blir det mer tydelig vanilje og friskere epler, kanskje med et dryss av kanel.

Smak: Litt svidd tre, malt og eple. Etterhvert smørbukk og eplepai. Med vann forsterkes eika, men det dukker også opp tydelig vanilje.

Kommentar: Bekrefter inntrykket mitt av «moderne Balblair», dette er kosewhisky. Den er kompleks nok til å holde seg interessant over lengre tid, men også rett og slett bare god.

Kyrö Malt Rye Whisky 47,2 %

Nese: Litt trelakk, noe som minner om syrin, maltsukker. Med vann blir den egentlig bare rarere, grønt treverk, blomster og sødme.

Smak: Eik, melis, grønt treverk. Med vann blir den rundere, og sånn sett mer behagelig å drikke, men også kjedeligere, det smaker mer generisk rye whisk(e)y. Etterhvert dukker det riktignok opp (melke)sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Whiskyen er egentlig ganske god, selv om assosiasjonene mine ikke er ting jeg nødvendigvis pleier å like i whisky. Det som er av treverk og blomsterparfyme er ikke skarpt, men dempet av sødmen, og dette er dermed ganske god drekka. Kyrö må anses å være et spennende tilskudd til den nordiske whiskyfloraen.

Kjøpt på Systembolaget.

Highland Park x 5

Highland Park Magnus 40 %

Nese: Nybakte scones med honning. Malt. Med vann dukker det opp noen urter, kanskje rosmarin, og sitron.

Smak: Eik, malt, appelsinmarmelade, bitterhet. Mørk sjokolade med appelsincrisp på ettersmaken. Med vann føles den yngre, malt og appelsinbitterhet er det fortsatt, men ikke så veldig mye mer.

Kommentar: Absolutt best uten vann. God brukswhisky da, litt kjedelig og intetsigende med vann.

Highland Park Single Cask Series OWF 15 år 59,7 %
Fatnummer 4449, destillert 2003, tappet 2018.

Nese: Fløtekaramell, banan, appelsinsirup. Sot, honning og muligens appelsinmarmelade med vann.

Smak: Aske, vaniljeis, mer aske. Med vann endrer røyken karakter til… kull? Noe mer solid i alle fall. I bakgrunnen finner jeg kandisert appelsin, men røykpreget tar mesteparten av oppmerksomheten.

Kommentar: Uvanlig mye røykpreg for en HP, og overraskende lite av det er til stede på nesa. Men dette er jo godt, det er ikke så mye annet å si om det.

Highland Park Single Cask Series Norge 59,7 %
Fatnummer 4921, destillert 2003, tappet 2019.

Nese: Aske, sitrus/sitron, urter – muligens sånne urter som lukter sitron? Gir et veldig grønt inntrykk. Malt og litt karamell med vann, det grønne forsvinner og erstattes av tørr røsslyng.

Smak: Malt, sødme, blaff av lakris som går over i noe brent som ikke burde vært det. Bildekk? Malt treverk? Bedre med vann, men fortsatt er det noe som føles feil. Den som hadde ansvaret for St. Hans-bålet i år bør ikke få ansvaret igjen, for å si det sånn.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men langt fra noen höydare, og når ikke de to foregående til knærne engang.

Highland Park Full Volume 47,2 %

Nese: Lett parfymert? Syrin eller noe sånt? Honning med mye preg av blomster. Noe bakverk. Med vann sitronmelisse og småkaker med perlesukker.

Smak: Småkaker med fruktfyll. Hylleblomster og muligens mjødurt. Med vann blir den flatere og plukker opp noe eikebitterhet.

Kommentar: Hadde jeg vært ansatt hos Wemyss eller SMWS hadde jeg kalt denne «Fransk konditori» eller noe sånt. En atypisk Highland Park, men det finnes gjenkjennelige ting her også. Best uten vann. Morsom og annerledes, men ikke den beste i rekka.

Highland Park Fire 15 år 45,2 %

Nese: Smørkaramell med vekt på smør. Noe blomstrete, muligens lyng. Mer sitrus med vann, og noe som får meg til å tenke på kombucha.

Smak: Først brent gummi som overraskende nok går over i kaffedrops og deretter mokkabønner. Med vann demper alt seg, men jeg sitter igjen med inntrykket av mokkabønner.

Kommentar: Vel, mokkabønner er jo godt, men jeg tror kanskje jeg foretrekker dem i sjokoladeform snarere enn whisky. Denne var egentlig mest rar. Ikke vond, altså, men rar.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

 

 

 

 

Magnus
Single Cask Series OWF 15år
Single Cask Series Norge
Full Volume
Fire Edition (halvfull), så det kan hende dere bare får en liten dram av denne vhis vi blir mange.

Jura Journey 40 %

Hendig liten 20 cl av denne er tilgjengelig på polet. Perfekt størrelse for en liten reisedram.

Nese: Sånne karameller med spiral av vanlig karamell og banankaramell, bortsett fra at det er eple heller enn banan… Noe malt, definitivt vanilje, litt grønn eik. Med vann dukker det opp mer frukt, muligens appelsiner, eller kanskje kvede?

Smak: Mer fremtredende eik på smaken, men mye malt og vanilje også. Samt noe frukt/grønt. Kanskje eple, kanskje mer epletre? På ettersmaken kommer et ungt preg fram. Med vann blir den rundere og mister mye av det unge preget, men blir også hakket kjedeligere.

Kommentar: En helt grei NAS-tapning. Har du fobi for ung sprit bør du styre unna, men jeg foretrekker et blaff av «fusel» framfor overeiking. Noen stor whisky er dette ikke, men perfekt på innerlomma, eller hvor man nå oppbevarer en reisedram.

Westland American Oak Single Malt 46 %

Nese: Definitivt bourbon-y, vanilje og eik er begge fremtredende, samt (lyse) fløtekarameller. Med vann får den litt mer krydder på nesa og noe jeg tror jeg vil kalle hasselnøtter.

Smak: Igjen mye vanilje og eik, et litt grønt preg fra eika som får meg til å tenke på rydding av kratt eller noe i den duren. Endrer seg ikke mye med vann, men får hasselnøttpreg også på smaken.

Kommentar: En god og lettdrikkelig bourbon-preget whisky, kan glatt konkurrere med sine skotske first-fill-fettere.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestilt når den var en nyhet, den er fortsatt tilgjengelig).

Bunnahabhain 14 år The Loch Fyne 48 %

Tappet av Loch Fyne Whiskies i Inverary, denne Bunnahabhainen ble destillert i desember 2001, modnet på en eks-sherry butt med referanse 1606, og tappet på flaske i desember 2015. Jeg kjøpte min flaske i 2016, når bussen stoppet i Inverary på vei til Campbeltown, dit jeg skulle på festival.

Nese: Fløtekarameller, ganske mørke. Toffee apples. Hint av lær og tjære. Brått fruktig med vann, sitrus av eksotisk type og også hint av lakris.

Smak: Eik, lær, mørk karamell og tobakk. Med vann får den et hint av noe som ligner svært på røyk, men mer svidd røsslyng enn torv. Tjære og sviskekompott utfyller.

Kommentar: Jeg har gjort dårligere kjøp. Bunnahabhain tappet av folk som har peiling blir sjelden feil, og det var noe av grunnen til at jeg tok sjansen på en halvlitersflaske til 95 pund, men det er jeg glad jeg gjorde. Mye fatpreg på denne, men den har ingen av de unotene du ofte får på sherryfatstapninger, og jeg liker det jeg drikker.