Lesbian rights
Gay rights
Bisexual rights
Trans rights
Queer rights
Intersex rights
Asexual rights
are
Human rights
Jeg forventer ikke akkurat å like ølet, men med så kul boks måtte det kjøpes likevel. Dette er et samarbeidsbrygg mellom Austmann og The Queer Brewing Project.
Nese: Tyggegummi med både frukt- og mintsmak samtidig.
Smak: En del humle, men den blir stilt litt i skyggen av frukten, som gir både mango og appelsinassosiasjoner for meg. Nå sa Arve Hubba-bubba, så da fikk jeg et flash av sånn tyggegummi med klistremerker (sånne litt harde), som vi kjøpte lassevis av (for klistremerkenes skyld) rundt 85 eller deromkring.
Kommentar: Som forventet er det for mye IPA til at jeg synes det er veldig godt, men mengden frukt gjør at det er helt greit drikkelig, og kanskje til og med brukbart som tørstedrikke på en varm sommerdag. Mulig det blir vanskelig å få testet akkurat det, da, her vi sitter i oktobermørket.
Så var det på ‘an igjen. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it. Og så videre. Nå er det jo slike mengder med juleøl at skal man ha noe som helst håp om å få jobbet seg gjennom alt må man egentlig begynne i juli, og da er det jo ikke tilgjengelig ennå. Vel, vel.
Som alltid: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter «terningkast» må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.
E. C. Dahls Juleøl (sterk) 6 %
Nese: Søtt, daddelaktig.
Smak: Kaffe, brunt sukker, hint av lakris og rosin.
Kommentar: Jeg tror jaggu meg Dahls har klart å følge opp fjorårets juleøl-blink. Dette er «klassisk norsk juleøl» etter min smak. Klar kandidat til drikke til julemiddagen.
Grad av jul: Tre juletrær.
E. C. Dahls Sankt Olav Juleøl 9,1 %
Nese: Litt syrlig, hint av kirsebær.
Smak: Brent sukker, svisker og tørkede tranebær. Noe kaffeaktig her også.
Kommentar: Et veldig annerledes øl enn den vanlige juleølen, samtidig som at det er et visst slektskap. Det er (hint av) kaffe og det er sukker i en eller annen form. Det er litt… overveldende sånn når det treffer tunga, såpass at det blir en smule ubehagelig. Ettersmaken er derimot veldig god, og jeg mistenker at dette er et øl som er best til påske – eller neste jul. Må muligens lure en flaske eller to ned i kjelleren for å sjekke.
Grad av jul: Tja? Er det jul? Jeg er ikke så sikker… To juletrær.
Ringnes Julebokk 9 %
Nese: Svisker og maltsødme.
Smak: Maltsukker, kaffe, lett lakris, tørkede røde bær.
Kommentar: Mer lovende enn i fjor, det skjer en del på smaken og den er egentlig god som den er (men blir utvilsomt bedre med lagring). Vi får vel kjøpe en pall (ok, da, en kasse) og fylle på i kjelleren.
Grad av jul: Det kommer seg. Tre juletrær med både stjerne og glitter.
Austmann Stille Natt 9 %
Nese: Røkelse og myrra! Eller i alle fall litt røkelse og ganske mye krydder, definitvivt anis, koriander og hint av nellik.
Smak: Det smaker som det lukter, men med mer vekt på lakris. Søt Panda lakris, for å være spesifikk, men med snert av salmiakklakris på ettersmaken. Rikelig med krydder og røkelse er det her også.
Kommentar: Ingenting å utsette på Stille Natt i år heller. Nå begynner jeg å få noen årganger i kjelleren, så det kunne kanskje vært på sin plass med en liten Stille Natt-smaking? Austmann har (igjen) klart mesterstykket å lage et krydret øl som skriker jul, men likevel er balansert og særdeles drikkelig. Ølets svar på Fairytale of New York?
Grad av jul: Fem ferdigpyntede juletrær står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.
Ægir Fimbul 11,5 %
Nese: Det lukter barleywine, det vil si vinøst og maltrikt.
Smak: Vinøst, maltrikt, kaffeaktig og med en bitter snert.
Kommentar: En solid barleywine, dette. Jeg kjenner eikefatet, men er litt tvilende til om jeg hadde registrert det om ikke jeg hadde lest etiketten først. Ørlite tung på bitterheten for å treffe blink for meg, men der er jeg ikke akkurat på linje med den jevne øldrikker.
Grad av jul: 2 juletrær. Ganske godt, men ikke særlig julete, maltsødmen er det eneste som redder Fimbul fra en-stusselig-grankvist-kategorien. Som vinterøl, og det er tross alt først og fremst «vinter» man forbinder med Fimbul, tross alt, gjør det det langt bedre, vi kan for eksempel si fire istapper?
Tallinn er en bra by for ølentusiaster, og kirsebæret på toppen av kaka, juvelen i kronen, den mest brilliante stjernen på himmelen og så videre er selvsagt Põhjala. Sist vi var i byen hadde de en hjemmesnekret «Speakeasy», denne gangen var det litt mer schwung over sakene.
Selskapet ble startet i slutten av 2011 av fire ølentusiaster. For å forberede seg på jobben besøkte de BrewDog (som vanlige turister, var guiden nøye med å understreke). Der kom de i snakk med Chris Pilkington som hadde jobbet for BrewDog noen år, og rekrutterte ham til stillingen som bryggmester. I 2013 lanserte Põhjala sitt første øl, Öö Imperial Baltic Porter (et øl som for øvrig fortsatt produseres, og som anbefales på det varmeste). Det første året opererte Põhjala som gjøkbryggeri, eget bryggeri sto klart i april 2014. Det viste seg fort at det var underdimensjonert, med fem gjæringskar på 2400 liter, og utvidelser måtte til, i løpet av de neste to og et halvt årene firedoblet de kapasiteten.
Nabobygget viser (foreløpig) hvordan tilstanden var før oppussing.
Til slutt hadde de vokst seg ut av lokalene i Nõmme-distriktet, og i 2018 flyttet de inn i nyoppussede lokaler i Kalamaja rett vest for Tallinn sentrum. Lokalene ligger i et forfallent industriområde som er i ferd med å regenereres, og i bygget har de ikke bare plass til bryggeri (og mulighet for utvidelse), men også et Tap Room.
Uteserveringen i andre etasje.
Flytteprosessen har tatt tid. De har flyttet ett øl av gangen, for oppskalering krever tweaking av oppskrift. Den første batchen ble brygget i desember 2018, det siste ølet ble flyttet i april 2019. Det siste ølet som ble brygget på gammelt utstyr fikk navnet As Good As It Gets (se smaksnotater nedenfor), og ble lansert uka før vi besøkte Põhjala (dvs uke 27).
Levninger fra tidligere tider preger fortsatt bygget.
I det nye bryggeriet har de to maltbinger à 25 tonn til basemalt. All malten kjøpes forøvrig fra utlandet. Basemalten kjøper de hovedsakelig fra Viking (Finland), som i sin tur kjøper mye bygg fra Baltikum, så det er det nærmeste de kan komme lokale leverandører.
Det nye bryggeriet er nærmest en helt ny verden, de har gått fra «oppskalert hjemmebryggeri» til hypermoderne industrielt bryggverk. Det betyr selvsagt ikke at de har gitt slipp på håndverksølfokuset, men det gjør det langt enklere å holde konsekvent kvalitet (og unngå feil som fører til at tusevis av liter øl må helles ut). De har for eksempel eget laboraturium, betalt av EU-midler.
Det moderne bryggverket har en energibesparende metode for å koke vørteren med humla, den sendes gjennom i batcher på ca 70 liter. Vanligvis koker de i mellom en og tre timer, det avhenger selvsagt av type øl. Bryggverket har også en egen enhet for tilsetting av bær og frukt og lignende, mens de i det gamle bryggeriet lagde «teposer» av damestrømper for å få til smakstilsetningene.
Gjæringskarene
Ti nye 10.000-liters gjæringskar står ved siden av fem små fra det gamle bryggeriet som har fått følge med på flyttelasset. En ny separator sørger for klart øl uten at man må vente på at bunnfallet skal bli nettopp bunnfall av seg selv.
Fatlagring har Põhjala drevet med lenge, og det er selvsagt satt av plass på lageret til fat i de nye lokalene også.
Framtidig Cellar Series?Tyktflytende saker…
Et moderne tappeanlegg avslutter produksjonslinja, det kan tappe 6000 flasker på en time når det går for fullt.
Ikke alt er automatisert, voksing av flasketoppene i Cellar Series foregår fortsatt på «gamlemåten».
As Good As It Gets
As Good As It Gets 17,5 %
Nese: Fruktig, vanilje, melkesjokolade.
Smak: Melke- og mørk sjokolade i skjønn forening. Vanilje i lassevis.
Kommentar: Lever i grunn opp til navnet sitt. Vi vitset litt tidligere under omvisningen med at Põhjala tydeligvis stjal den ene personen hos BrewDog som kunne å brygge Imperial Stouts og dette brygget bekrefter vel vårt inntrykk på den fronten. Men vi skal innrømme at tid og sted – og pris, ølet kostet 10 Euro for 25 cl – kan ha påvirket oss i positiv retning. Det var uansett gøy å få smake.
I første etasje er det butikk der du kan kjøpe både øl og t-skjorter og diverse andre reklameeffekter. I tillegg er det en liten bar, som fungerer som utgangspunkt for omvisninger og der smaksprøvene du får i forbindelse med omvisningen blir servert.
Omvisningen koster 10 Euro, og inkludert i den er fire øl og et smaksglass som du får beholde.
Vår utmerkede guide Karolina.
Omvisning forhåndsbookes og -betales enkelt via nettsiden: Pohjalabeer.com.
I andre etasje er «kranrommet», eller altså Tap Room. Det er innredet i passende røff industriell stil, men hakket mer forseggjort enn den hjemmesnekrede speakeasyen var.
Puben er «verified venue» på Untappd, og det er derfor mulig å snoke i ølutvalget på forhånd.
Det er nok å ta av, de har hele 24 kraner, hovedsakelig med eget øl, men også noen gjesteøl.
Maten er «Texas BBQ», med et utall mulige sides og snacks som man også kan plukke fra om man ikke er kjempesulten. Man kan jo for eksempel dele et lite utvalg av dem.
I vår flyttet Monkey Brew bryggingen fra kjelleren på Habitat i Olav Trygvasonsgate til noen gamle industrilokaler på Nyhavna. I forbindelse med Hendelser på Nyhavna hadde de åpent bryggeri, så vi svingte selvsagt innom for å ta noen bilder.
Bryggverket er kjøpt brukt fra Grim og Gryt (om ikke jeg husker aldeles feil) og medfører en vesentlig kapasitetsoppgradering. Det er jo hyggelig å være ettertraktet, men ikke fullt så hyggelig å ikke rekke å brygge nok til å tilfredsstille etterspørselen. Det var vel slik at fatene forsvant ut fra lageret så fort de var tappet før flyttingen, den situasjonen bør nå være bøtet på.
Hjemmesnekret uteservering
I tillegg til plass til større bryggverk og gjæringstanker har de selvsagt funnet rom for eikefat også i de nye lokalene.
Godsaker på rad og rekke
Nytt bryggeri gir mer kapasitet, og mer kapasitet gir nye muligheter. Den første store nyheten er tre øl i butikkstyrke på boks. De ble servert på Bryggerifestivalen, men lanseringen i butikk skjedde på Gulating i går (9. august).
Lekker rekke
Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta på smakingen, men fikk kjøpt de nye boksølene i alle fall.
Hoptopia Session IPA 4,7 %
Utseende: Stråfarget og tåkete.
Nese: Metallisk humlepreg med grapefrukt som sidenote.
Smak: Humle… Mindre metallisk enn på lukta, mer tørr-bittert, lett fruktig (mest grapefrukt og appelsinskall) og noe som nærmest minner meg om lakris.
Kommentar: Bedre enn forventet. Kornbruken (både havre og hvete i tillegg til byggmalt) gir kanskje en solidere base så humla ikke blir bare skarp og bitter? Likevel ikke min type øl, men objektivt kan jeg si at «it does what it says on the box»: Humledrevet øl på session-styrke.
Fruit is the New Hops Fruit Sour 4,7 %
Utseende: Blodappelsinjuice. Definitivt tåkete.
Nese: Syrlig og fruktig. Pasjonsfrukt og noe som er mindre lett å gjenkjenne sånn uten videre. Etter å ha lest på boksen lukter jeg plutselig både bringebær og mango, men jeg hadde neppe klart å komme opp med de ordene i en blindsmaking.
Smak: Syrlig. Jeg ville sagt sitrus, men nå har jeg jo lest fasiten. Pasjonsfrukt, men mindre entydig enn på lukta. Etterhvert kommer mangoen veldig tydelig på ettersmaken.
Kommentar: Igjen, «does what it says on the box». Et tvers gjennom solid produkt, skal du ha deg et friskt og syrlig øl kan du med trygghet plukke med deg denne (det kommer jeg til å gjøre).
Apricot is the New Hops Apricot Sour 4,7 %
Utseende: Tør jeg si… aprikosfarget? Og tåkete.
Nese: Joda, det lukter aprikos. Ikke så veldig mye syre å merke på nesa.
Smak: Mer syrlig en lukta. Til gjengjeld er aprikosen litt mindre tydelig, jeg får assosiasjoner til søte gule epler i tillegg. Og Haribo-fersken, om den hadde vært tilgjengelig i sur variant…
Kommentar: Vel, det var det med beskrivelse og realitet igjen. Jeg kan ikke krangle på den biten. Men jeg må nok si at jeg foretrekker «frukt» framfor «aprikos», både hva gjelder disse to ølene og sånn generelt egentlig, aprikos er ikke min favorittfrukt. Hva ølet angår mangler det litt syrlighet her, og aprikos er såpass søtt at mer syrlighet hadde vært et stort pluss. Jo lenger jeg kom ned i glasset, jo mer savnet jeg syrligheten fra det forrige ølet. Likevel, plukker du denne fra hylla fordi du elsker aprikos (i motsetning til meg) blir du neppe skuffet.
Jeg må nesten avslutte med et lite flashback, siden bildet dukket opp tagget med Monkey Brew i biblioteket mitt. Behold, gjæringstankene på Taps rett etter åpningen (bildet er tatt 18. april 2015). Tankene har vokst mer enn barna jeg hadde med meg, og det er ikke akkurat lite.
Kommentar: Røkelsen gjør det litt julete, men det er ikke godt. Synd, men sant.
Drukket på Oculus i november 2018. Baren har etterpå dessverre måttet legge ned på grunn av forhold som hadde med leieavtalen for lokalet å gjøre. Forhåpentligvis oppstår den igjen et annet sted, i mellomtiden er jo Cervisiam sine øl mulig å få tak i andre steder, f.eks. på polet.
Jeg jobber meg gjennom gamle notater, og om du synes august 2018 er lenge siden kan du glede deg til reisebrev fra Baltikum 2017 når jeg bare får gravd fram de notatene…
Men til saken. Jeg skal la være å skrive så mye om fjorårets festival, for jeg har notert for lite og husker ikke nok til å si så mye fornuftig, annet enn at i 2018 var det rett og slett for folksomt for meg etter middagstid, så jeg var glad for at jeg hadde muligheten til å være der tidligere.
Køen fredag kveld. Senere begynte det å regne, så da ble det mindre folk, men desto trangere under tak.
På grunn av ombyggingen av torget var festivalen i skolegården til Trondheim katedralskole, og det fungerte for så vidt greit. Ellers var opplegget mye det samme som i 2017, både fra arrangørenes og min side. Om jeg ikke har talt feil slo jeg fjorårets rekord med tre, 87 innsjekk til sammen over tre dager. Jeg kan sitere meg selv fra oppsummeringen for 2017:
Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:
Dag 1:
Stolt Braff: Mer humle enn brett. For lite grunnlag i malt.
Stolt Æ e trønder: Intetsigende. Litt syrlig.
Hammerhead Guilty Pleasure: Også ganske intetsigende. Plain Pale.
Hammerhead Jellyfish Sour: Godt. Fin fruktsmak og passe syrlig.
Hammerhead Beast Mode: AmIPA. Blæ.
La Pirata Panoptra: Grei til IPA å være.
La Pirata Lab no 10: Kattepiss og pissoarsåpe. Usj.
La Pirata + Laugar Tovarish Block: Lukter litt fruktig, smaker nam.
La Pirata Nutcase: Ikke verst, men litt for mye tørrhet/bitterhet for meg.
Kompaan Bond Genoot: Kjedelig, om drikkelig pale. SIkkert ok som tørstedrikk i varmen.
Kompaan Joey Greenhorn: Typeriktig.
Kompaan Amigo!: Ganske god kombo med ananas og hint av pepper. Kunne godt drukket litt av denne.
Kompaan Bloed Broeder: God, men ikke noe spesielt, kanskje BA er bedre?
Monkey Brew Hop Tweak #3: Ikke i dag heller, men smakte bedre enn sist, jeg jekket opp poeng på Untappd fra 0,5 til 1.
(Del 1, del 2 og del 3.) Det begynner å bli utplukket i hyllene hos Bankkvartalet, det er jo ikke så rart, akkurat, for plutselig var det romjul. Men jula varer som kjent til påske, så jeg fortsetter ufortrødent med juleølsmakingen en stund til.
Lindheim Famer’s Reserve Winter Apple 10 %
Nese: Surt, men også rosinaktig.
Smak: Quad-basen er merkbar, men oppå den er det syre (mye), bitre epler og noe som mest av alt minner meg om sjokolade.
Kommentar: Nesten i overkant kompleks i smaken, kan sikkert med fordel lagres et tiår eller deromkring. Men et typisk eksempel på et (sabla) godt øl som får dårlig score på julete-skalaen.
Grad av jul: Rosiner og quad til tross, ett enslig lite juletre.
Aja Jouvla-Stout 8 %
Her har jeg sett litt dårlig på etiketten, så dette er formodentlig samme øl som jeg smakte på i 2017. Det kan jo være interessant å se hvordan det har tålt lagring.
Nese: Søtt, brentmalt, litt fjøs.
Smak: Brentmalt, kaffe, lakris, noe sitrusaktig (men mer lime enn sitron).
Kommentar: Langt mer stoutaktig nå enn i fjor. Det er kanskje ikke uventa at sitronskall er noe som dempes med lagring. Bedre enn det var, faktisk ganske godt, men fortsatt ikke veldig julete.
Grad av jul: Jeg kan strekke meg til to juletrær.
Bryggerikompaniet Klokk og Co Juleklokk 8 %
Nese: Søtt, maltaktig, maltstøv.
Smak: Malt, både brent og ikke. Vage hint av kaffe og lakris.
Kommentar: Helt greit, men… hvor er julen? Og hvor er særpreget, for den saks skyld?
Grad av jul: Ett juletre.
Lindheim Newschoolers Winter Bock 8 %
Nese: Fruktig, maltrikt.
Smak: Ganske mye brentmalt, noe sødme, kaffe og litt lakris.
Kommentar: En helt grei bokk. Sikkert god til mat. Ikke særlig julete, men det lover de da strengt tatt heller ingenting om på etiketten (vel, bortsett fra at «julenek» står på ingredienslista). Er den «vintrete»? Tja. Doppelbock er kanskje ikke akkurat sommerøl sånn i utgangspunktet?
Grad av jul: Ett juletre.
Inderøy Musemor 6,7 %
Nese: Krydret, nellik, nesten litt røkelse.
Smak: Fyldig, maltrikt, krydret. Nellik, definitivt, men godt balansert.
Kommentar: Mesterlig bruk av nellik. Det skal så lite til før det bare blir beskt og ubehagelig, men her gir det et herlig krydret preg uten å ta overhånd. Samtidig er ølet i seg selv et fyldig og maltrikt øl, akkurat som norsk juleøl skal være. Muligens årets beste om vi kombinerer score for godt øl og score for «grad av jul».
Grad av jul: Jeg slår til med fem juletrær. Med glitter.
(Del 1 og Del 2.) Nok en gang er pusheren Bankkvartalet, og denne gangen rotet jeg meg vekk i Haandhjørnet.
Haandbryggeriet Julestout 12 %
Nese: Kan det lukte viskøst? La oss si at det lukter sånn at jeg venter at ølet skal ha høy viskositet. Ellers lukter det stout og noe søtlig som jeg ikke helt klarer å plassere. Siden jeg leste etiketten har jeg lyst til å kalle det honning, men det stemmer liksom ikke helt (og er ikke det ordet jeg ville kommet på uten etikettens hjelp).
Smak: Mindre viskøst enn forventet. Men likevel. Fyldig stout, brentmalt og mørk kaffe. Mørk sjokolade og … jeg hadde nær sagt tjære. Merkbar alkohol/fatpreg.
Kommentar: Jeg vet ikke hva som gjør denne til en «julestout», men det er godt, det er det. Den har neppe vondt av litt lagring, for alkoholstikket er påfallende nå, men det er ikke direkte forstyrrende. Hakket mer sødme, så hadde jeg bare hatt superlativer å komme med, når får jeg nøye meg med «Riktig så godt.»
Grad av jul: Ett juletre.
Haandbryggeriet Halvors Jul 8 %
Nese: Karve og pepper.
Smak: Karve, lakris, melkesjokolade og kaffe.
Kommentar: Den første smaken var veldig karve+lakris, men så… ja, kanskje tunga vendte seg til det? Det er fortsatt til stede, men ikke så overveldende. Fatpreget er bare nesten integrert, så denne tror jeg også kunne hatt godt av noen måneder (år?) i kjelleren. Mulig jeg kjøper et par av disse for å drikke dem til påske. For… jul? Jo, hvis det bare er til jul du drikker akevitt er vel dette jul. For oss andre, not so much.
Grad av jul: To juletrær.
Haandbryggeriet Bestefar 9 %
Nese: Fjøs, litt syrlig frukt og et vagt krydder og/eller lakrispreg.
Smak: Kaffe, brentmalt, en del bitterhet, røyka malt.
Kommentar: Jeg kjøpte først og fremst Bestefar fordi jeg også kjøpte Fatlagret Bestefar og tenkte det var greit å kunne sammenligne. Ellers hadde jeg latt være for jeg mente å huske at jeg kanskje ikke var så begeistret for orginalen. Men her sitter jeg og er ambivalent, og klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Jeg må nok ta noen slurker til.
Grad av jul: Beklager, her har jeg bare ett litt svidd juletre å by på.
Haandbryggeriet Fatlagret Bestefar 9 %
Nese: Vanilje og frukt.
Smak: Lakris, mørk sjokolade, røyk og noe fruktig.
Kommentar: Dette er jeg ikke ambivalent til, dette er godt.
Grad av jul: Bare ett juletre, men et litt friskere ett.
Juleøl MÅ ikke være polstyrke, eller? Jo, det må det jo egentlig. Men av og til er det ok med litt mindre alkohol, og da kan det være greit å finne noe som alikevel smaker både godt og jul, synes jeg. I dag starter vi like gjerne med en alkoholfri øl, og så fortsetter vi med øl fra hylla på min lokale Coop Extra.
Munkholm alkoholfritt juleøl <0,5%
Nese: Mye vørter.
Smak: Også mye vørter, temmet av en smule humle.
Kommentar: Et helt greit alternativ når du har lyst på øl, men ikke alkohol. Litt i overkant mye bitterhet for min smak, men det skremmer neppe den jevne øldrikker.
Grad av jul: Nei, altså, en dæsj vørter er ikke nok til å lage julefølelse. Ett pistrete juletre.
Austmann Juleøl 4,7 %
Nese: Det lukter julekrydder. Boksen sier nellik, jeg skal ikke krangle.
Smak: Småsvidd knekk med nellik.
Kommentar: Det høres jo ikke godt ut, egentlig, men det er altså slett ikke så verst. Jeg kan gjerne hamstre noen bokser av denne til jul, jeg antar den vil funke fint til julematen også.
Grad av jul: Innafor. Fire juletrær.
Dahls Juleøl 4,5 %
Nese: Ikke så mye, litt vørter.
Smak: Vørter, litt svisker, litt svidd.
Kommentar: Ingen direkte usmak, men det er ikke akkurat noe å rope hurra for, heller. Fungerer sannsynligvis helt greit til julematen, men jeg vil nok heller ha noe annet om jeg får velge fritt.
Grad av jul: To juletrær.
Dahls Lille Bjørn juleøl 4,6 %
Nese: Jeg ville sagt lakris, men det er vel gjerne anis.
Smak: Mest krydder. En søt vørterpreget øl kan skimtes bak, men det er kydderet som dominerer.
Kommentar: Etter første slurk tenkte jeg at dette var veldig godt, men bare et par slurker senere begynner kydderet å bli litt… mye. Det er skarpt og litt ubehagelig. Ølet burde vært fyldigere (sterkere?), eller krydderet litt dempet.
Grad av jul: Julete er det jo. Fire juletrær.
Baatbryggeriet Julebord 4,6 %
Nese: Tørt og støvete, brent sukker og malt.
Smak: En litt tynn, tørr stout. Jeg må legge godviljen til for å kjenne hintet av anis bryggeriet mener skal finnes, men det kan være jeg burde drukket Julebord før Lille Bjørn.
Kommentar: Ingen usmak, men det er litt intetsigende. Jeg hadde ikke blitt direkte lei meg om jeg fikk det servert, men jeg kommer ikke til å kjøpe fler.
