Ragnhild

Miguel Torres Santa Digna Estelado

Nå som det er MGP-tider får jeg automatisk lyst på rosa musserende vin. Jeg har ikke nødvendigvis så lyst til å se MGP (vel, finalen skal jeg nok se), men vinene kan man jo teste likevel? Denne fikk jeg tips om på bloggen til Mona (en blogg jeg har lest jevnlig siden i fjor en gang. Jeg er nok mer interessert i vintipsene enn i kostholdsrådene hennes, men det får så være), og siden musserende chilenere var nytt for meg også slengte jeg den med når jeg først skulle bestille noe annet her i forrige uke. Den er forøvrig Fairtrade-merket, noe jeg tar som et pluss.

Farge: Egner seg til MGP-aften; rosa med fint lite gult i seg

Nese: Friskt og syrlig, med noe krydder, kanskje kanel, og noe nesten syrin- eller jasminaktig.

Smak: Syrlig og ganske tørr, med et visst gjærpreg. Et hint av jordbærsyltetøy uten at det blir søtt.

Munnfølelse: Friskt perlende, slank og ganske lett.

Kommentar: Ingen tungvekter, akkurat, men litt annerledes, og slett ikke noe dårlig alternativ i disse MGP-tider.

Box Cask Sample Peated Bourbon Cask #A5808 54 %

Destillert 4. juli 2012, tappet 6. februar 2015, peatinggrad 43 ppm lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.

Nese: Bål der noen har hevet på noen einerkvister og som noen steker spareribs over. Når jeg tilsetter vann mister den helt det søte, varme preget og får kaldere røyk, flint og einerbær.

Smak: Kald røyk, som kontrast fra varmen på nesa, sitron og urter. Smaken forandrer seg ikke nevneverdig med vann.

Kommentar: Wow, det kan man kalle personlighetssplittelse på nesa. Jeg likte begge variantene, men foretrakk kanskje varmen og sødmen uten vann. Smaken er helt grei og viser hvor mye litt torv kan skjule, i motsetningen til den upeatede varianten kunne de gjerne tappet og solgt denne for min skyld. En dram til? Jo, takk som byr.

Box Cask Sample Sherry Cask #A682 53,8 %

Destillert 5. oktober 2011, tappet 29. november 2014, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-oloroso sherryfat.

Nese: Smørbukk, mye smørbukk. Litt ristet korn. Med vann dukker det opp gummi på nesa også, varme bildekk. Også her får jeg hint av svart pepper.

Smak: Brent gummi, hageslange og et svakt hint av karamell. Det blir litt mindre intenst med vann, men inntrykket av å tygge på en hageslange henger i.

Kommentar: ALT for mye fat, spesifikt eks-sherryfat, for meg. Da tar jeg langt heller det litt vel unge preget på bourbonvarianten. Artig å smake (og i kontrast med den forrige: skoleeksempel på hvor mye forskjell fatet kan gjøre for spriten), men dette er dessverre ikke drikkelig.

Box Cask Sample Bourbon Cask #A747 54 %

Destillert 30. juni 2012, tappet 8. januar 2015, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.

Nese: Karve og furunål, vanilje og litt fusel. Litt sitronpreg med vann, mer fusel og svart pepper.

Smak: Svart pepper, vanilje og krydder, men også lett svovel og fusel. Den unge alderen blir tydeligere med vann, men pepperet henger i, også på ettersmaken, og den får en smak av syltet sitron.

Kommentar: Ung, men lovende. Fremstår definitivt som for uferdig til å drikkes nå, men det er vel heller ikke poenget med disse «fatprøvene» til Box.

Knob Creek Kentucky Straight Bourbon 50 %

I følge Edringtons representant i Östersund er Knob Creek samme mash-oppskrift som Jim Beam White, men den er altså lagret 9 år (mot Jim Beams fire).

Nese: Vanilje, eikeplank og litt syrlig mango chutney. Med vann får den et litt uheldig surt preg som minner for mye om spy til å være helt behagelig. Den har også det tørre melisaktige på nesa.

Smak: Eik, lett drag av parfyme og mer eik. Melis og eik med vann, bitterhet fra fatet og hm, mandler, tror jeg.

Kommentar: Jeg er vel ikke helt solgt, akkurat, og jeg foretrekker faktisk den yngre varianten, om vi altså kan kalle Jim Beam White for det. Her blir det rett og slett for mye fat og for lite annet for meg.

Jim Beam White Label 40 %

Nese: Vanilje og friske bjørkekvister, litt peprete urter. Med vann blir kryddered mer kanelaktig og jeg finner også en metallisk tone, og tørr melis.

Smak: Eik og vanillin. Mer krydder med litt vann.

Kommentar: Ganske god lukt, og helt ok smak, selv om jeg ikke akkurat hopper i taket av den. Mindre parfymert enn jeg ofte opplever bourbon, så dette er en bourbon jeg faktisk kunne drukket.

BenRiach 15 år Sherry Finish 46 %

Lagret på amerikanske eks-bourbonfat og så sluttlagret på Pedro Ximenez eks-sherryfat.

Nese: Bringebærsyltetøy, tørket frukt og vanilje. Bringebærsyltetøyet får selskap av appelsinmarmelade med vann, og også litt brent sukker.

Smak: Brent sukker, plommesyltetøy og eik. Hakket bitrere med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Et snilt sherrymonster, kan man vel kalle dette. Relativt velbalansert og ganske god, men den blir rett og slett litt for søt for min smak til å nå helt opp.

Dieu du Ciel Solstice d’Hiver 10,2 %

Nese: Kaffedrops, lett bourbonpreg.

Smak: Kaffe, karamellpudding og cognac. Med andre ord, hele desserten, kaffen og avec’en i ett glass.

Kommentar: Burde kanskje drukket denne etter middagen, snarere enn før, men det er vanskelig å angre på å ha drukket noe som er så godt.

Drukket på The Bishops Arms, Östersund.

Trondheim whiskyfestival 2015

På lørdag er det tid for whiskyfestival i Trondheim igjen, og i dag ble nettsiden oppdatert med oversikt over festivalområdet og lister over hvilken whisky som kommer til å være tilgjengelig hvor og hvor mange bonger du må ut med for en dram.

En av tingene det er greit å gjøre når man skal på whiskyfestival er å gå gjennom hva som er tilgjengelig og legge en slagplan. (Andre ting det kan være lurt å gjøre kan du lese om i Festivaltips.) Det er lurt å vurdere om det er noe som kan gå tomt fort (i fjor forsvant Highland Park Freya ganske tidlig, for eksempel). I tillegg er det god sjanse for at det er fler whiskyer du har lyst til å smake på enn det du faktisk klarer i løpet av festivalens åpningstid, så det er ganske lurt å prioritere. Og når du har gjort det er det lurt å lage seg en cirkaoversikt over rekkefølge.

Alt dette er det langt enklest å gjøre i Excel eller Google Sheets, synes jeg , da kan jeg filtrere og sortere etter det jeg vil av kriterier. Til OWF i høst lagde jeg derfor et regneark med alle de tilgjengelige whiskyene, og nå har jeg gjort det samme for TWF. Og siden det ikke er noen grunn til at vi skal sitte på hver vår tue og finne opp hjulet deler jeg selvsagt med dere.

BenRiach 25 år 50 %

Shhh, whisky sover! Lageret på BenRiach.

Nese: Vanilje, badstue, appelsinmarmelade. Med vann kommer tørkede tranebær, svart pepper, honning og lavendel.

Smak: Solvarme treplanker, bittert eikepreg, hint av tørket frukt. Vann henter fram aprikos og honning, og på ettersmaken litt karamell og et hint av lakris.

Kommentar: Fin kompleksitet, men den trenger litt tid i glasset for å åpne seg skikkelig. Jeg synes nok det er i overkant mye fat (tre) å spore, men det er bare så vidt jeg kaller det for mye, så er du mer glad i gammel whisky enn meg er denne definitivt verdt å prøve.