Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Pasjonsfrukt. Lukter litt som pasjonsfruktyogurt.
Smak: Veldig syrlig. Pasjonsfrukt med et hint av eple, men først og fremst syrlighet som blir forsterket av kullsyra.
Kommentar: Positivt overrasket. Jeg hadde ventet noe langt søtere. Jeg er ikke sikker på at jeg egentlig synes pasjonsfrukt har noe i sider å gjøre, men det er vel mer smak og behag enn noe annet. Grei sommerdrikke, men jeg kommer neppe til å kjøpe den igjen.
Kjøpt på Systembolaget (bestillingsvare).
Nese: Kalk, papaya, litt grapefrukt og høy. Mer av det samme med vann.
Smak: Syrlig mango, vanilje og papaya, tørr malt på ettersmaken. Mye det samme med vann, tropisk fruktsalat.
Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men veldig god, jeg synes drammen var for liten.
Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.
Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.
Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.
Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.
Man kan ikke ha whiskymiddag uten sekkepipe, eller noe sånt.
Prisen for middagen er ganske stiv, 250 pund, men det har sin årsak. Før middagen åpnes nemlig tre fat og alle gjestene får smake, deretter stemmes det (på enkleste måte, ved håndsopprekking) og det mest populære fatet tappes på flasker mens gjestene spiser, og så får man med seg en flaske når man forlater festen (evt. henter den dagen etter, men mer om det senere).
De tre fatene vi fikk smake på var som følger:
Kilkerran Madeira-fat 2004
Kilkerran Fino sherry-fat 2004
Kilkerran romfat 2004
Alle tre var rett og slett skikkelig gode, men vi tre var vel enige om at det første var best, og heldigvis var flertallet enige med oss.
Etter fattestinga var det velkomstdrink av Old Raj Gin (evt. gin+tonic) eller prosecco, og nibblies, blant annet en veldig god ost. Og så beveget selskapet seg inn i et pyntet maltloft. Vi endte på bord med både Jon, Ivar og Mark, og det var riktig så trivelig.
Reisefølget mitt var i ekstase over forretten, særlig de røkte blåskjellene (hvorfor er ikke røkte blåskjell en greie i Norge, egentlig?), men jeg var… vel, sjømat, osv. Vi har vel vært innom temaet før. I alle fall, selv jeg visste å sette pris på kvaliteten (og kaviaren var namme), og vi gledet oss til hovedretten. Den viste seg å være litt skuffende i forhold. Helt grei på smak, men litt uinspirert. Desserten var, i Evas ord, en «unmitgated disaster». Jeg får ta henne på ordet, for innen vi kom så langt hadde ukas søvnmangel (utvilsomt i kombinasjon med mengden whisky og øl konsumert) fått meg til å takke for meg og labbe tilbake til Argyle Street for å sove. Uten whiskyflaske med med en heller solid sample fra Kilkerran 12 år vatting sample flaska som sto på bordet vårt (Red: smaksnotat her). Kombinasjonen trøtt, beruset og eneste-tomflaska-jeg-har-er-en-halvliter var kanskje ikke helt gjennomtenkt. Heldigvis fikk de som holdt ut lenger ved bordet mitt påfyll i form av ny flaske, så de ble ikke sittende tørrlagt resten av kvelden.
Får du ikke nok Campbeltown? Ben Cops fra Ben’s Whisky Blog var også på festivalen.
Nese: Veldig fransk sider, det litt rare, søtaktige, krydderaktige eplepreget
Smak: Smaker mye det samme, jeg får litt assosiasjon til karamellisert eple. Bittert epleskall på ettersmaken.
Kommentar: Og denne er «brut». Kilted apple opplevdes mye mindre søt. Denne ble «for fransk» for meg.
Kjøpt i Edinburgh noe sted.
Nese: Eple, hakket friskere enn gjennomsnittet, men likevel med det typiske franske siderpreget, søtlig, lett krydret.
Smak: Mye det samme som lukta, fransk sider, men med et friskere preg. Fargen får meg til å tro at jeg smaker jordbær også, men jeg er vel ikke så sikker på om de hadde dukket opp ved blindsmaking.
Kommentar: Frisk og god, men litt kjedelig. Og for søt for meg, selvsagt. Klassifisert som «Torr och halvtorr», men det sier ganske lite.
Kjøpt på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider.
Dette ølet er brygget av Stjørdalsbryggeriet i samarbeid med «kokkene hos Meny Solsiden», og er, meg bekjent, bare å få kjøpt nettopp hos Meny Solsiden. Det er en belgisk wit brygget med koriander, sitron og blodappelsin og umaltet hvete fra Stangeland mølle.
Nese: Lett såpeaktig korianderpreg.
Smak: Ganske klassisk wit, ingen overdrivelser på noe punkt, men tydelig preg både av sitrus og koriander.
Kommentar: De kan være fornøyd med denne. Ikke akkurat det mest spennende jeg har drukket, men rett og slett et veldig godt øl. Kan bli en klassiker i sommervarmen.
Whisky
Skottland: The Whisky Exchange Blog har snakket med Maureen Robinson, master blender hos Diageo.
Norge: 1. oktober avholdes årets Tunsberg whiskyfestival, den sjette i rekken. Mer om festivalen på Facebook, eller på festivalens hjemmeside.
Irland: Potstilled har snakket med Bernard Walsh, mannen bak The Irishman, i anledning den offisielle åpningen av Walsh Whiskey Distillery.
Sider
Norge: Fra og med i dag, 1. juli 2016, er det lov å selge egne produkter fra gårdsutsalg med styrke mellom 4,7 og 22 %, såfremt det dreier seg om sider eller mjød. Eller som Helsedirektoratet sier det «Produktet må ikke være omfattet av EØS-avtalen, være tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer. Det vil ikke være anledning til å produsere og selge øl, vin eller rusbrus med høyere volumprosent enn 4,7.» Og det er ikke noe poeng i å hive seg i bilen for å dra på storhandel i dag, for utsalgsstedene må først søke om utvidet bevilling. Det blir spennende å se hvem som er først ute, men det er vel en og annen produsent på Vestlandet som har sett frem til denne.
USA: Newsweek har vært på Northwest Cider Summit i Portland, Oregon.
USA: Eater har snakket med Daniel Pucci, fra Wassail, New Yorks første bar med fokus utelukkende på sider.
Øl
Oslo: Datoer å notere seg om man bor i (eller skal til) Oslo: 6. august arrangeres Gatesmak for andre gang, med innslag av øl fra blant andre Mikkeller, Lervig, Nøgne Ø, Brooklyn Brewery, E. C. Dahls og Munkebo. En liten uke etterpå, 12.-13. august slår Schouskjelleren til med ølfestival med besøk fra Grünerløkka Brygghus, 7 Fjell, Cervisiam, Qvart, Amundsen, Sahtipaja, Dry & Bitter, Thornbridge, Basqueland Brewing Project, Logsdon, Jolly Pumpkin, Pizza Port, Flying Couch og B.Nektar.
Norge: Lars Marius Garshol er i gang med bok (det vil si, han er vel omtrent ferdig) om den norske tradisjonen for gårdsøl. Det bør være et selvfølgelig innkjøp for alle som har lyst til å smykke seg med tittelen ølnerd her i landet.
Annen drikke
Oslo: Enda en dato å merke seg: 3. september er det akevittfestival i Oslo.
Nese: Eik, noe vegetalsk, malt. Med vann tenker jeg plutselig på linoleumsbelegg og strie.
Smak: Malt og eik, en slags rar, besk nelliksmak, litt som å tygge på nellikspiker (bare mindre intenst). Med vann er smaken fortsatt litt besk og føles feil, bak skimtes vanilje og fløte, men følelsen av å tygge på noe det bare er meningen man skal smakssette med vedvarer.
Kommentar: Ikke solgt. Valinch er en batch-tapning, så jeg skal gi den (minst) en ny sjanse om jeg finner en annen batch, men denne var ikke etter min smak i det hele tatt.
Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.
Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.
Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.
Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.