november 2020 – drikkelig.no

Juleøl 2020 del 3

Monkey Brew Kilojoule 9 %

Nese: Mørk kaffe, innkokt fruktgrøt (så det blir mer som sirup), mørk sjokolade.

Smak: Tørr, mørk maltbase midt på tunga, med mørk sirup og brent black forest gateau ut på sidene. Noe får meg til å tenke kirsebær, men det er veldig mørke og kaffebitre kirsebær i så fall.

Kommentar: Mer julete enn joule. Og veldig god. Den balanserer hårfint på grensen til for bitter for meg, men holder seg på rett side, og har nok sødme – eller i alle fall smaker som leder tankene til sødme – til å veie opp.

Grad av jul: Jeg tror vi strekker oss til tre juletrær.

Ringnes Julebokk 9 %

Nese: Vørter og.. litt daft øl (nesten som kjip alkoholfri).

Smak: Mørk malt, en del bitterhet, noe sirup, kaffe og svisker.

Kommentar: Det smaker heldigvis ikke kjip alkoholfri. Men… Nja. Ikke den årgangen jeg ville satset på å drikke fersk. Noen blir det nok til kjelleren likevel.

Grad av jul: Under tvil to juletrær.

Lindheim ølkompani Avec 11 %

Nese: Kaffe og vanilje.

Smak: Kaffe og brunt sukker, vanilje og noe krydder; noe kardemommeaktig.

Kommentar: «Heftig og søt» står detpå etiketten og det er vanskelig å krangle på det. Søt er den, men sødmen er balansert av kaffepreget og krydderet (som ikke er tilsatt, om vi skal tro ingredienslista, og det skal vi vel). Og heftig er den definitivt. Som et nederlandsk kaffedrops av aller ypperste kvalitet, men med en julevri.

Grad av jul: Kardemommen gjør det (selv om jeg ikke skjønner hvor den kommer fra): Fem juletrær.

Bådin Landegode 7,5 %

Nese: Litt syrlig, mørkt vørterpreg, som om det var rug i ølet (men det er det visstnok ikke) og et hint av appelsin.

Smak: Igjen er det noe syrlig. Mørk vørter, noe som trekker i retning kaffe, og ja, kanskje litt appelsin.

Kommentar: På sett og vis er det ganske julete, det er vel inntrykket av appelsin som gjør det først og fremst, men noe særlig godt synes jeg ikke det var. Bare under tvil drikkelig, faktisk.

Grad av jul: Tre juletrær.

Nøgne Ø Julequad 2020 10 %

Nese: Litt syrlig kaffe, hint av fjøs.

Smak: Kaffe, en del bitterhet, noe metallisk, brunt sukker uten sødmen.

Kommentar: Tja, jo. Helt greit, altså, men ikke noe å hoppe i taket av hverken som øl eller som juleøl, egentlig.

Grad av jul: To juletrær.

Lervig Naughty & Nice 8 %

Nese: Kaffe og mørk sjokolade.

Smak: Vørter og bitter kaffe. Noe frukttoner, typ svisker eller noe sånt.

Kommentar: Ikke så verst som øl, og sånn ca middels julete. Litt tung på bitterheten for min smak, men det skal som kjent ikke så mye til.

Grad av jul: Tre juletrær.

Springbank Local Barley 16 år 54,3 %

Destillert september 1999, tappet januar 2016. Byggtypen er Prisma og er dyrket ved Low Machriemore Farm. Det er en vatting av flere fat, hvorav 80 % var eks-bourbonfat og 20 % eks-sherry, som har gitt en batch på 9000 flasker.

Nese: Malt og grillet kjøtt, lyng og en svak eim av røyk. Lyngen forsterkes med vann og får selskap av markblomster og noe metallisk, som en litt rusten gjerdestolpe i en blomstereng ved en lynghei. Etterhvert dukker det opp appelsinskall.

Smak: Malt, litt ferskt treverk, gjærdeig. Med vann blir også smaken lett metallisk, men i tillegg kommer appelsinskall og kandisert frukt, mens maltpreget aldri blir borte (det ligger igjen i laaaaaang tid på ettersmaken).

Kommentar: Virker veldig alkoholsterk på full styrke, men så er det jo verken (mye) peat eller (nok) sherry til å kamuflere alkoholstikket. Den trenger vann for å åpne seg og ikke minst for å bli behagelig å drikke. Jeg er ikke noen stor Springbank-fan, noe som kanskje er like greit når man ser hva slags kniving det ble om tapningene som ble lansert på polet i november, og jeg konkluderer igjen med at dette er helt ok, til og med ganske godt, men jeg synes ikke det lever opp til hypen (hypen er i dette tilfellet skapt av mine med-whisky-drikkere, ikke produsenten/eierselskapet).

Juleøl 2020 del 2

(Del 1)

Klostergården Juleøl 6,5 %

Nese: Malt, litt høy, noe kaffeaktig.

Smak: Mye mørk maltsmak, bitter svart kaffe.

Kommentar: Jeg skulle gjerne hatt mer sødme for å balansere ut bitterheten. Og det smaker egentlig mer som en litt kraftig brown ale enn noe som kan kalles juleøl. Det betyr jo ikke at det ikke er godt, men det blir ikke så mye julestemning.

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy gårdsbryggeri Musemor 6,7 %

Nese: Skumbananer, lett krydder.

Smak: Når jeg først har fått assosiasjonen forsvinner den ikke. Skumbananer på smaken også. Muligens nellik, noe malt.

Kommentar: Har ALLE trønderne vært hos Dahls og fått gjær i år, eller? Dette er på sett og vis ganske godt, men noe særlig julete er det ikke.

Grad av jul: Ett ganske pistrete juletre.

Inderøy gårdsbryggeri Klokkeklang 10,2 %

Nese: Lakris, malt, litt fersk impstout.

Smak: Salt lakris, et anslag av bitterhet/beskhet som av gammel kaffe.

Kommentar: Lakris er jul for meg, så dette funker. Ikke minst funker det fordi det er en solid impstout, om enn litt fersk. Jeg tror jeg skal kjøpe minst en til og sette i kjelleren, den er nesten helt sikkert bedre til påske.

Grad av jul: Tre juletrær med litt pynt på.

Pöhjala Jöuluöö 8 %

Kremt. Her har det visst sneket seg inn en ikke-lokal-ikke-engang-norsk juleøl. Jeg skal ikke love at det ikke vil gjenta seg.

Nese: Vanilje og varm sjokolade med litt kaffe i.

Smak: Kaffe, røsta korn, bittermørk sjokolade og vanilje.

Kommentar: Ikke uventet var dette gaske (veldig) godt. Litt fersk denne også, men absolutt drikkelig. Men jul? Tja. Nja.

Grad av jul: Ett juletre, eller jöulutre, om du vil.

Inderøy gårdsbryggeri Dommpapp 10,2 %

Nese: Ikke så mye. Vagt anslag av Simpsons appelsinsaft.

Smak: Malt og noe som minner om appelsin, men definitivt quad-preg.

Kommentar: I fjor synes jeg den hadde for tydelig alkoholpreg, ser jeg. Det kan jeg ikke si at jeg merket meg med årets utgave. Dette framstår som en helt grei quad, ganske god til og med. Men jeg forbinder ingenting av dette med jul.

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy gårdsbryggeri Fattigmainn 10,2 %

Nese: Fruktskum.

Smak: Malt, mørk sirup, hint av lakris.

Kommentar: God barleywine, og i år vil jeg si at kombinasjonen sirup og lakris faktisk løfter julepreget betraktelig. Ikke dum, denne.

Grad av jul: Slår til med fire juletrær.

Alle ølene er kjøpt på Vinmonopolet Valentinlyst.

Coquerel Cidre Brut 4,8 %

Denne drakk jeg i 2017, men da var den på 4,5 % og ble kjøpt på Gulating, mens denne batchen er fra polet. Det later til å være samme produkt, med batchforskjeller, men siden det uansett er tre år siden sist er det vel på tide med en gjensmak.

Nese: Syrlig, eplekart.

Smak: Syrlige epler, granny smith med et innslag av en gul sort. Litt vokspreg på ettersmaken.

Kommentar: Vel om det er batchen eller de 0,3 prosentene som gjør det vet jeg ikke, men jeg fikk et helt annet inntrykk i dag enn sist. Dette er ganske godt. Ikke fryktelig spennende, akkurat, men helt grei drikke.

Romjulekalender 2018 luke 24: Barceló Imperial Dominican Rum 38 %

Jeg tror dette er siste uåpnede luke. Like greit at jeg satser på ølkalender i år, en jeg til og med har tenkt å dele med Arve.

Nese: Ferskt treverk, granbar og fløtekaramell. Med vann finner jeg plutselig appelsinsaft, av den kunstige typen, sitron og fortsatt granbar.

Smak: Fløtekarameller og appelsinmarmelade. Med vann flater smaken ut til bare fløtekaramell.

Kommentar: Det var vel litt urettferdig av meg å smake denne rett etter Cadenhead-fatet. Vel. Ikke vond, faktisk ganske god, men litt kjedelig.

Cadenhead Cask Ends Guatemala Rum 8 år 59,5 %

Hva? Ikke whisky? Vel, dette er den siste tapningen Eva Beate og Mats kjøpte fra warehouse tastinga i Campbeltown, selv om det altså ikke er whisky, men rom.

Nese: Umiskjennelig rom, med brunt sukker og rosin, men også gule epler og eikefatspreg. Med vann finner jeg appelsin og appelsinmarmelade, krydderkake og… «sjampanje»-smaken i sjampanjebrus (det vil vel si frukt, egentlig).

Smak: Eik, brunt sukker, rosiner og røde bær. Mer krydder med vann, som den tåler en del av.

Kommentar: Fordelen med å smake før man kjøper er at det er mindre sjanse for bomkjøp. Dette er ikke noe unntak, dette er rom på sitt beste (etter min smak).

Juleøl 2020 del 1

Da var vi i gang igjen! Egentlig skulle jeg sprettet champagnen, for klokka er åtte lørdag kveld 7. november i det hersens år 2020 og offisielle kilder har endelig utropt Joe Biden som vinner av valget i USA og et samstemmig rop «You are fired!» lyder over verden. Men jula, eller i alle fall juleølet, er over oss, så her blir det feiring med kortreist norsk juleøl i stedet.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Det første jeg tenker er banan. Eller mer spesifikt sånn Banana Skid fruktkaramell. Men så trer et behagelig julete krydderpreg fram. «Ikke nellik» tenkte jeg og måtte sjekke etiketten. Stemmer det, allehånde og anis, men ikke nellik. Det er nok allehånden som er tydeligst på nesa.

Smak: Jeg beklager, men jeg synes det smaker banan også. Har Austmann vært hos Dahls og fått gjær, eller? I tillegg til banan smaker det malt, anis og… jul.

Kommentar: Stille natt har vært en av mine julefavoritter i noen år, og 2020-utgaven er også et godt øl, men ikke helt på høyde med de beste årgangene tidligere. Det er mindre lakris og mindre full-on krydderpreg. Ikke at jeg har tenkt å inndra favorittstempelet her og nå, men vi kan for første gang på noen år ane en mulighet for at et annet øl får bedre score. Den som lever får se.

Grad av jul: Vel, banan skriker ikke jul, altså, så det blir bare fire juletrær i år.

Monkey Brew Joule 6 %

Nese: Kaffe og litt fjøs.

Smak: Kaffe og malt, hint av lakris, bjørnebærsyltetøy.

Kommentar: Litt urettferdig å ta dette rett etter Stille natt, muligens? Vel, det står seg forsåvidt godt, med tilstrekkelig fylde og mørke toner. Et godt øl, men jeg får ikke akkurat julestemning. Så er det da også vinter og oppvarming som er fokus i markedsføringa, så kanskje man ikke skal forvente jul, bare joule?

Grad av jul: Ett juletre, neddynget i snø.

E. C. Dahls Sankt Olav juleøl 9,1 %

Nese: Vørterbrød, det vil si gjærbakst, vørter og rosiner.

Smak: Vørter, rosiner og… brent sukker? Med vekt på brent.

Kommentar: Vel, det er vel knapt noe som lukter mer jul enn vørterbrød? Smaken følger ikke helt opp, brentpreget balanserer på grensen til ubehagelig (men holder seg på rett side). Likevel, jeg kan gjerne drikke fler, det er definitivt en kandidat til kjellerlagring for å se utvikling over tid.

Grad av jul: 4 småsvidde juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 6 %

Nese: Først og fremst vørter, men også litt kaffe-gjennom-brun-sukkerbit.

Smak: Vørter og litt smått besk kaffe.

Kommentar: Nei, altså, dette var litt skuffende. Det er jo drikkelig, men mindre komplekst enn det har vært de siste årene og litt for beskt/bittert for min smak sånn for seg selv. Mulig det funker bedre til mat, men det spørs om det blir andre øl som står på bordet på julaften i år.

Grad av jul: Ett enslig, ganske pistrete juletre, for skuffelsen.

E. C. Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Maltstøv og tørt gress. Det er noe syrlig der som får meg til å tenke på surdeigsbrød (positivt) og silo (ikke så positivt).

Smak: Jeg er positivt overrasket. Det smaker maltstøv og vørter, med tørt gress og hint av lakris. Litt i overkant tydelig bitterhet på ettersmaken, men den tvetydige syrligheten fra nesa finnes ikke på smaken.

Kommentar: Et øl som er vel så godt som det vanlige juleølet til Dahls i år. Men kanskje ikke så mye bedre? Vørteren på smaken sier «jul», men ellers er vel bryggeriets fokus på vinter vel så passende, for så veldig julete er det ikke.

Grad av jul: Ett juletre.

Monkey Brew Jesus 8 %

Nese: Maltstøv, svak kaffe.

Smak: Hoi. Det smaker langt mer enn det lukter. Maltrikt og røstet (maillard-reaksjon), først og fremst, men med hint av både kaffe, lakris og knekk.

Kommentar: Her snakker vi. Det er muligens litt ferskt, det er det eneste jeg eventuelt har å utsette, men det er jo sånt som går over. Jeg må nok prøve å sette et par bokser i kjelleren for å se hva som skjer. Som det framstår nå: Utmerket dobbelbock.

Grad av jul: Fire juletrær. Med glitter.

Alle ølene i del 1 er kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Lesestoff til helga #182

Øl

Internett: Nytt spill gjør narr av norsk ølsnobberi, kan NRK melde. Dude, Where’s my Beer? er et historiebasert spill av den gode gamle sorten, og handlingen oppsummeres slik:

Historia byrjar med at det kjem ein person til Oslo med buss, og det einaste han treng etter den lange turen, er ei pils, fortel spelutviklar Arik Zurabian.

Men det å finna ein heilt vanleg pils, er ikkje alltid like enkelt når ein kan velja i eit hav av ulike øltypar i barane. (…) Her må ein innom ein haug med barar, oppgåver og hundrevis av øltypar på leit etter den vanlege pilsen.

USA: Shelton Brothers, en av USAs viktigste importører av Europeisk øl, deriblant Nøgne Ø, har blitt slått konkurs. Les mer hos Sightlines (via Knut Albert om øl på Facebook).

Det norske brenneri Kjellermesterens Labprøve 1 48,9 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Såvidt jeg klarer å tolke informasjonen jeg har fått er dette maltwhisky fra Det norske brenneri som har vært lagret på Sauternes-fat og Amerikansk Virgin Oak fat (begge på 225 liter) og så fått sluttlagring på et 30-liters cognac-fat. Siden fatet er såpass lite har det bare resultert i 60 flasker, ~~og denne kommer ikke på polet, så vidt jeg vet.~~ Korreksjon: Den kommer på polet på spesialslippet mandag 9. november.

Nese: Virgin oak er den mest fremtredende lukta til å begynne med. Det lukter ikke som en bourbon, akkurat, men har mange fellestrekk. Vanilje og kokosnøtt; jeg er fristet til å si den hårete utsiden av kokosnøtta, men det er jeg ikke sikker på om jeg noensinne har luktet på, men ikke så mye den søte innmaten, altså, men mer en vagt kokosaktig treete lukt. Tropisk frukt vil jeg også hevde at det er her, mer papaya enn ananas, så vi er ikke helt på pina colada. Etter en liten hvil i glasset finner jeg knekk med nøtter, og med litt vann kommer det plutselig et innslag av lakris.

Smak: Også på smaken er den nye eika det første som slår meg, med treaktig vanilje og et vagt parfymepreg, men når jeg svelger skifter den karakter og blir rundere og smaker (bakt) frukt og nøtter. Tresmaken blir tydeligere med vann, men tar ikke helt overhånd. Sitrus, nesten grapefrukt, og mentol (eller helst mentolatum).

Kommentar: En spennende «labprøve» ~~og litt synd at det ikke er denne som lanseres fredag, for denne kunne jeg definitivt tenkt meg en flaske av~~. Det er vel bare å benke seg til for bestillingslotteriet mandag også. Utradisjonell fatbruk har i dette tilfellet resultert i en whisky som er kompleks og interessant, men likevel gjenkjennelig som whisky og kompleksiteten fremstår harmonisk.

Eiktyrne Quadruple Batch II 52,5 %

Polslippet 6. november byr på mange godbiter, og nesten en overflod av norske tapninger. Denne fra Eiktyrne kommer også i halvlitersflasker og koster 748 kroner. På Eiktyrne-språk angir navnet hvor mange fat som er satt sammen for å skape en gitt tapning, Quadruple betyr (ingen overraskelser her) fire fat, og de fire i dette tilfellet er American virgin (225 liter), Bloodtub olorosofat (40 liter), Brandy (300 liter) og Jerez de la Frontera PX (500 liter).

Nese: Eik, svart te og vanilje. Innslag av tørket frukt, urter og lakris. Vann forsterker den tørkede frukten, i tillegg finner jeg nøtter (særlig den tynne, brune hinnen rundt kjernen), kanel, plommesaus og mørk karamell.

Smak: Tydelig eik og «sherryfat», det vil si hint av gummi. Den holder seg på rett side av grensen, heldigvis og byr på appelsiskall og noe sødme som smaker som malt. Med vann finner jeg kaffe, brunt sukker og tørket, mørk frukt, men fortsatt en del fatnoter som ligger og vaker med litt bitterhet og tanniner.

Kommentar: Den beste jeg har smakt fra Eiktyrne, men litt for tung på fatpreget for å treffe blink for meg personlig. Best med litt vann, da runder smaken seg ut og det blir ganske godt. Kanskje prøver jeg å få tak i en flaske av denne også på slippet neste fredag, men jeg prioriterer nok Myken.