Måned: mars 2018

Arve pleier å ta en tur til Sverige, som regel Östersund, etter juleøl i november hvert år og i år passet det seg sånn at jeg kunne bli med. Å reise på en dagstur med toget fungerer forsåvidt fint, det, men begrenser jo hvor mye av Östersunds uteliv man får anledning til å teste, så vi fant ut at vi skulle bli en natt. Så viste det seg at det var billig rom å få på Ledkrysset vandrarhem, og plutselig skulle vi på weekendtur fra fredag til søndag. Følgende pubbesøk ble derfor foretatt over to dager, men det er fullt mulig å besøke alle i løpet av en kveld (noe mange gjør i forbindelse med Maltfestivalen).

Jazzköket er vel i utgangspunktet mer en restaurant enn en pub, men siden de har fokus på kortreist mat har de også øl fra en del lokale bryggerier.

Dessverre var de tomme for den jeg hadde mest lyst på, men vi fant da annet å drikke, blant annet en ikke-så-kortreist sider, Cidre Sassy.

Vi spiste både lunsj og middag på Jazzköket, til lunsj ble det grønnsaksterrine, og den var helt fantastisk. I tillegg kunne man forsyne seg med både brød og flatbrød så mye man orket.

Siden lunsjen var så vellykket kom vi tilbake for å teste middagen. Den var forsåvidt også helt ok, jeg spiste falalfel, Arve burger, men smaken var mer ordinær og maten ble servert i gammeldagse brødformer, som ikke gjorde det særlig enkelt å spise. Jeg vurderte å ta bilde til We want plates, men følte kanskje ikke at det var ekstremt nok.

Fra Jazzköket er veien kort bort til Jane Doe. Vi fant oss plass i lenestoler rett ved baren (vi hadde gått langt den dagen, dette var lørdag kveld, så vi var ikke helt sikre på om vi noensinne kom til å klare å reise oss igjen).

Heldigvis (?) fikk vi hjelp til å motivere oss etterhvert. Det kom tre nordmenn som satte seg ved baren og bestilte fra den noe teatralske coctailmenyen. Til drinken sin fikk de på seg hver sin militærhjelm i metall og når de hadde hevet i seg drinken slo bartenderen dem i hodet med et balltre. Jeg kan se attraksjonen fra bartenderens synspunkt, jeg sliter litt mer med å forstå hvorfor det var morsomt for mottageren. Men gutta boys synes at det var morsomt. Veldig morsomt. Og det viste seg at de tre bare var fortroppen – vi konkluderte med at de var på en eller annen form for studenttur – det ramlet stadig inn forsterkninger, en, to eller tre om gangen. Og for hver nykommer måtte konseptet forklares og vedkommende ble overtalt til å prøve.

En stund – mens vi ennå hadde øl i glasset – betraktet vi det hele som et slags antropologisk fenomen. Så vi gikk videre.

Captain Cook er liksom australsk, men har godt utvalg i lokale (og ikke fullt så lokale) øl og et absolutt godkjent utvalg whisky i tillegg.

Vi hadde flaks og fant en sofa. Kort tid etterpå kom det en liten gjen som lurte på om de kunne dele bord med oss, og det viste seg at de også kom rett fra Jane Doe, de hadde også gått lei av å se unge nordmenn bli slått i hodet med balltre (eller i alle fall av bråket de unge nordmennene lagde i den forbindelse).

Dalwhinnie er populær som restaurant. Såpass populær at man bør bestille bort dersom man har noe ønske om å få sitte, i alle fall i helgene. Det hadde vi ikke gjort (vi skulle jo heller ikke ha mat),så vi var bare en snartur innom denne gangen for at jeg skulle få smakt på whisky fra Bergslagen: Skogsrå og Vätte. Er det whisky du er ute etter er nemlig Dalwhinnie definitivt vinneren i Östersund, selv om flere av de andre barene har brukbart utvalg når de ikke Dalwhinnie til knærne en gang. Bilde av baren glemte jeg å ta, så det får bli en annen gang.

The Bishop’s Arms er en svensk pubkjede, jeg har skrevet om den i Karlstad tidligere og har også besøkt flere i Stockholm. Östersundspuben har vi vært på mange ganger, og også denne gangen ble det flere besøk, vi var der både fredag og lørdag kveld.

Bishop’s har øl på håndpumpe og stort utvalg av både øl og whisky i tillegg. Mat kan man også få, om man er interessert.

Faktisk har de så mye øl på flaske at de har vokst ut av kjøleskapene bak baren og derfor plassert ett fullt av godsaker ute i publikumsdelen.

Det er hyggelig å være nordmann i Sverige, særlig når man skal ha øl i glasset. På Bishops drakk vi for eksempel Lervig + Evil Twin samarbeidsbrygget Big Ass Money Stout 2, den kostet mindre i baren der enn den kostet på polet den gangen den var å få.

I det hele tatt kan en pubrunde i Östersund anbefales.

Et slags PS: Angående juleølhandlinga var turen heller mislykket. Vi trasket fortrøstningsfullt opp til Lilleänge lørdag formiddag og ble en smule betuttet når Systembolagets rullegitter var nede. Vi vet jo egentlig at vi må dobbeltsjekke for uvventede helligdager når vi beveger oss over grensen, men vi hadde ikke tenkt på at svenskene tar allehelgonsafton litt mer alvorlig enn oss (religiøst sett) og at denne lørdagen derfor kvalifiserte som «lørdag før helligdag». Bedre lykke neste gang.