Juleøl 2017 del 4

Del 1, del 2 og del 3.

Ja, jeg vet at det ikke er juleølsesong nå, men dette innlegget har blitt liggende upublisert av en eller annen grunn.

Nøisom Dobbelbock Juleøl 7,8 %

Nese: Litt fjøs og høy.

Smak: Malt med litt kaffe og tørt høy, på ettersmaken kommer fjøs. Mye fjøs.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Jeg er heller ikke sikker på at dette er helt sånn ølet var tenkt å framstå. Vi konkluderer med infeksjon. Ikke drikkelig.

Grad av jul: Vel, fjøs er jo julete, men det er ikke fullt så julete å helle ølet i vasken. Noen få barnåler kan vi spandere.

Aja Juovla-stout 8 %

Nese: Syrlig.

Smak: Sitronskall, kaffe, tørt.

Kommentar: Litt mye sitronskall, synes jeg. Det blir litt feil i en stout for meg.

Grad av jul: Nja. Ett juletre, toppen.

Macbeth, Trondheim

Et knapt år tok det før Drikkelig & co kom seg innom Macbeth for å sjekke status etter oppussing og refokusering som «Whisky & Aquavit Bar». Det var på tide, på alle måter.

Nyoppusset

Jeg synes oppussingen generelt er vellykket. Det gamle interiøret var riktignok i god gammel pub-tradisjon, men med hakket mye åttitallsvibber og litt Ye Olde klisjeer. Lokalet har blitt lysere og møblementet er funksjonabelt. Ikke minst har selve baren fått seg en kraftig overhaling, med nye hyller som viser fram sortimentet. Det har lenge blitt meg fortalt at Macbeth har hatt interessant whisky, men at flaskene har stått på hyller som ikke er synlige for kundene, noe som for meg virker en smule meningsløst. Nå er situasjonen en helt annen og flaske på flaske med godsaker står utstilt slik at hovedproblemet blir beslutningsvegring (jeg satset på en Glenburgie og en Linkwood, begge fra Duncan Taylor, og begge viste seg å være svært gode).

Mesteparten av de skotske.

Et overslag basert på notater og bilder tilsier 120ish flasker skotsk whisky og et anselig antall irske og amerikanske whiskeys. I all hovedsak er det destilleritapninger det er snakk om, men en og annen uavhengig tapning har sneket seg inn.

Irsk og amerikansk

Ikke står det dårlig til på akevittfronten heller, omtrent like mange varianter av det som av skotsk whisky. I tillegg kommer diverse annet brennevin og et helt ok ølutvalg.

Akevitt

Noe av det gamle konseptet til Macbeth henger igjen, blant annet er dette puben å gå på om du vil se trav på storskjerm. Det var det noen som ville når vi var der, på et tidspunkt var det riktig så folksomt borte i travhjørnet. Fotball på storskjerm er det også mulighet for.

Og mer akevitt

En annen ting som ikke har forandret seg stor er inngangspartiet, heldigvis.

Inngangspartiet. Det er neppe bare meg som har et nostalgisk fohold til telefonkiosken.

Etter nyåpningen har Macbeth faktisk rukket å utvide en gang, så helt mislykket kan prosjektet ikke være. Det er hyggelig å konstantere at man heretter kan svare «Macbeth!» når man får spørsmålet «Hvor går jeg for å drikke whisky i Trondheim?» i stedet for «Eh, jeg ville satset på øl i stedet.»

Glencraig 1981 31 år Cadenhead 50,8 %

Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.

Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.

Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.

Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.

Myken Arctic Single Malt Whisky 3 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Jeg fikk en femcentilitersflaske med tre år gammel Myken whisky for et par uker siden, men det var en «offisiell tapning» og hvem vet, kanskje den blir verdt en formue en gang i framtiden? Vel, det holdt hardt, men jeg klarte å stogge nysgjerrigheten og vente på denne prøveflasken i stedet (jeg skulle egentlig fått begge samtidig, selvsagt, men noen på Myken har tydeligvis problemer med å telle, så det var blitt for få prøveflasker og Dave Broom fikk «min» og den prioriteringen er det vanskelig å krangle på). Nuvel, her er den altså. Tre år gammel whisky fra Myken. Modnet på et 200-liters eks-bourbonfat. Blek, men fattet.

Nese: Søt nysprit. Maltpreget er fremtredende; nybakt loff og kjernen i Maltesers. Noe voks- eller stearinaktig finner jeg også, og et svakt hint av kokos. Vann henter fram noe mer urteaktig, og jeg fikk plutselig bilder i hodet av den sparsomme vegetasjonen som dekker Myken.

Smak: Mye malt også på smaken. Bakt fersken også. Tydelig ungt preg, men ikke på noen måte ubehagelig. Ettersmaken er så malttung at jeg føler for å tygge. Men vann blir smaken skarpere, med urter her også og lakristoner i form av sisselrot.

Kommentar: Lovende. Et 200-litersfat gir ingen hurtiguttelling på modningsfronten, dette er ung sprit fortsatt. Absolutt litt i yngste laget for å tenke på noen ordinær tapning, men alt tyder på at whisky fra Myken kan bli riktig så bra. Jeg har ikke noe i mot å drikke mer av denne årgangen heller, men så mye mer er det vel ikke å få.

Om du også vil smake whisky fra Myken bør du besøke en whiskyfestival, for eksempel Trondheim Whiskyfestival 17. mars.