Måned: april 2017

Somersby Orchard Selection Secco 4,5 %

«Orchard selection». Jojomensann. Fint skal det være. Det er ingen ingrediensliste på Somersby sine sidere, men at dette skulle være ren gjæret eplejuice tillater jeg meg å tvile på. Ellers virker det som om de som skriver teksten på de forskjellige språkene burde snakke med hverandre. På norsk og svensk har denne smak av druer/druvor, på engelsk står det litt mindre overraskende «aromas of green apples and exotic fruits». Halvtørr eller «semi-dry» skal den være. Vi får se.

Nese: Litt fruktsalat: Epler, fersken og grapefrukt, med et brus-aktig preg.

Smak: Definitivt smak av grønne epler, men også av… jo, kanskje nettopp «eksotisk frukt», og dessuten bruspulver.

Kommentar: Slett ikke kvalmende søtt, ganske friskt, egentlig, men ikke på noen måte kan dette beskrives som halv-tørt etter noen fornuftig skala. Grei brus, men litt sprikende i smaksbildet.

Kjøpt på Obs! City Lade.

Galipette Cidre Brut 4,5 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Typisk fransk siderpreg, vinterepler og krydder.

Smak: Vinterepler og krydder igjen. Litt appelsintoner også. Ganske tørr, om ikke akkurat munnsnurpende sådan. Det som trekker ned er at den er litt… tynn? Det smaker litt som om noen har hatt is i den, og is med «frysersmak» i tillegg.

Kommentar: Det er jo hyggelig at det dukker opp ny (for oss) sider som faktisk er både ekte sider og ekte tørr her på berget innimellom. Helt ok, denne her, om enn litt for typisk fransk. Selvsagt alt for lite funk/ekstrem tørrhet for meg, og den er kanskje begrenset spennende, men om den blir lett tilgjengelig butikk (noe styken skulle tilsi at den kan bli) kan det godt tenkes den blir en gjenganger i handlekurven til de anledningene man trenger noe lettdrikkelig heller enn noe veldig spennende.

 

Galipette Cidre Biologique 4 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Lett av eple og litt voks.

Smak: Fransk siderpreg, epler og noe krydder. Oppleves ikke som betraktelig søtere enn Brut-versjonen. Også denne smaker dessverre litt som om noen har hatt isbiter med frysersmak i den, og det er tydeligere på denne enn på Brut’en.

Kommentar:  Ingen direkte usmak, og det er umiskjennelig sider, ikke brus, men den er enda hakket kjedeligere enn Galipette Brut, og tipper dermed over i de mer forglemmelige rekker.

En håndfull lokale påskeøl

Stokkøy Bryggeri Påskeøl 4,7 %

Nese: Mest humle, bittert og appelsinskallaktig.

Smak: Lett maltpreg, greit balansert humle, appelsinskall.

Kommentar: Friskt og godt. Litt for tungt på bitterheten for meg, så er du mer glad i humle enn meg anbefaler jeg å prøve, tror det kan fungere godt i solveggen på hytta.

Røros Bryggeri Påske (Belgisk Blond) 4,7 %

Nese: Fruktig malt, gule epler.

Smak: Malt, epler og appelsin. Lett humlepreg. Litt metallisk maltsødme på ettersmaken.

Kommentar: Ganske frisk og fin, men den ettersmaken gir et litt ubalansert inntrykk. Likevel, absolutt bestått fra Røros i år også, og i motsetning til i fjor kommer ølet nå i håndterbart format (i fjor var Røros sitt påskeøl på 0,7-flasker, 0,33 er noe hendigere).

Stjørdalsbryggeriet Stor Straight Sitrus i sola 4,7 %

Nese: Hveteøl med sitruspreg. Det må man vel kalle spot on?

Smak: Ganske klassisk hveteøl. Sitruspreget er der, men er på en måte ganske subtilt. Det gjør likevel ølet hakket friskere enn det jevne hveteøl.

Kommentar: Absolutt godkjent. Utvilsomt brukbart i solveggen. Min favoritt av de tre.

Nikka Coffey Malt 45 %

Denne tapningen har litt å leve opp til, jeg har en 12 år gammel Coffey Malt fra Nikka i skapet som jeg synes er fantastisk. Den var riktignok mer enn dobbelt så dyr, og det før whiskymarkedet tok helt av også.

Nese: Lett lakris, eller noe vegetalsk, lakrisaktig. Med vann finner jeg vaniljekrem og tørket frukt.

Smak: En del litt tørr eik, noe lakrisaktig. Med vann mye det samme, men i tillegg krydder; nellik og kanel.

Kommentar: En helt ok dram, og noe av det badre japanske jeg har smakt (men så er jeg litt sær når det gjelder japansk whisky), men ikke noe jeg kommer til å løpe ut og kjøpe en flaske av.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.

Lesestoff til helga #153

Whisky

Skottland: Whisky Gallery har laget en liste over Skottlands åtte beste whiskybarer, for deg som er ute etter reisetips.

Verden: Whisky Magazine’s World Whiskies Awards ble annonsert denne uken. Å finne ut av resultatene på nettsiden er ikke bare lett, men «verdens beste singlemalt» ble i alle fall Craigellachie 31 år. Box vant for «verdens beste svenske singlemalt». Vi gratulerer, selvsagt, men all den tid dette er en konkurranse man må melde seg på (og sende inn tre flasker til osv.) hadde vinnerlisten vært mer talende dersom man også hadde fått vite hvem de andre deltagerne var. Nuvel.

Sider

Storbritannia: Er fruktsider nær toppen av vekstkurven? Noen mener nå at fokuset på håndverksøl er i ferd med å «redde» eplesideren, men med fruktsider- (eller rusbrus-) markedet i vekst fortsatt er det kanskje optimistisk? Les mer hos The Morning Advertiser.

Sverige: Det blir SM i sider i år, arrangert av Spritmuseum i samarbeid med importøren Riktig Cider. To kategorier, en for amatører og en for de som tilvirker for salg. Vinneren annonseres 20. mai.

Øl

Norge: Kinn tjener penger, melder Dagbladet, og det er jo hyggelig.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Eiktyrne Småfat Cognacfat nr 1045 3 år 51 %

Nese: Einerbær og urter, ganske gin-aktig i grunnen. Tydelig eikepreg, noe salt karamell. Mer av alt med vann.

Smak: Det starter med einer og glir over i en underlig cognac-greie, tydelig fatpreg i alle fall. Vann forsterker det litt røffe cognacpreget. Maltsødme balanserer den noe ekstreme tørrheten som fatet har produsert.

Kommentar: Litt sånn «men er det whisky?» over denne, men samtidig er det slett ikke vondt, snarere tvert i mot. Jeg sier det smaker cognac, og det minner virkelig om «ekte» cognac, det vil si brut, med et tørt fatpreg som sjelden gjør seg fullt så gjeldende på andre spritsorter. Samtidig er det altså malt i bunnen her som motvirker tørrheten og gjør det hele langt mer innbydende. Hadde cognac smakt som dette hadde jeg vært langt større fan, for å si det slik. Sannsynligvis den beste norske whiskytapningen jeg har smakt så langt (ok, det er ikke så mange av dem, men noen har det jo blitt etterhvert).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Glenlivet Coupar Angus 15 år 57,9 %

Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.

Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.

Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.