Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eple og hint av solbær.
Smak: Mye tørrere enn forventet. Tørt eple med litt dempet solbær.
Kommentar: Heftigere solbær hadde vært kult. Bjørnebærene som etiketten skryter av kan jeg ikke si jeg smaker/lukter i det hele tatt, men det kan jo være derfor solbærene er dempet, det er ikke de som skulle vært i hovedsetet. Helt ok, ganske god, faktisk, men kjedeligere enn navn og konsept legger opp til.
Drukket på Taps.
Nese: Skog. Mer furu enn einer, muligens.
Smak: Tydelig eple, mye syrlighet og en del tørrhet, men også einerbær, mer skog og rosmarin eller noe sånt.
Kommentar: Nam. Hvorfor er ikke Seattle å få på polet? Basil & Mint var bedre, mye fordi der var krydderpreget enda tydeligere, men dette er også godt, og ikke minst noe annet enn det alle andre driver med.
Drukket på Taps.
Fjord Bryggeri ligger i Vinjeøra i Hemne kommune, Sør-Trøndelag – omlag halvveis mellom Trondheim og Kristiansund – og består av nær 300 innbyggere. Grunnleggelse skjedde 7.april 2015 mens tilvirkningsbevillingen er datert 30.november 2015. Første offisielle brygging fant sted januar 2016 og senere på våren kom også bevilling på plass for salg ut fra bryggeriet.
Bryggeriet ligger nær E39 og er skiltet fra denne. I tillegg er de finne på de på de fleste ølfestivaler i regionen og andre festivaler og arrangementer i nærområdet. Sist sett på Bryggerifestivalen i Trondheim, og vil først helg i september være å finne på Buvik Ølfestival der de også står for festivalølet (en IPA).
Vinjefjord APA – 4.7% (Batch #4 – Flasket 9/4-16)
Ølet er oppkalt etter fjorden bryggeriet ligger ved og er bryggeriets signaturøl. Mosaic-humla er det som skal sette sitt preg på brygget.
Skummer mye i glasset og begynner også å boble over flaskekanten når den blir satt ned igjen. Legger seg etterhvert et tykt og godt skumlag over den gylde og uklare væsken. Lett og fruktig aroma med en litt fruktvannaktig og jordaktig smak. Hyggelig humlebitterhet som frisker opp. God og grei men uten den store fylden.
Snillfjord Hvete – 4.7% (Batch #1 – Flasket 14/2-16)
Snillfjord er nabokommunen til Hemne og også navnet på en fjord som er en avstikker fra Hemnfjorden. Hveteølet er av tysk type (ufiltrert og med minst 50% hvete) og humlet med Mittelfrüh.
Klar og ren ved første sjenking (har stått stille en stund) men med litt hjelp (av frigjort kunnsyre) ble noe av bunnfallet skutt oppover og vi får en erketypisk utseende hveteøl i glasset (gyldengul med solid skumtopp). Lett og elegant med ett lite bananpreg. Tørt og fruktig smak med et markant humlebitt i bakgrunnen. Fin, fyrrig og med både litt fylde og eleganse.
Hemnefjord – 4.7% (Batch #3 – Flasket 5/3-16)
Hemnfjorden starter i sundet mellom Hitra og Fastlandet, like ved Hemnskjela, og går inn til Kyrksæterøra, kommunesenteret for Hemne kommune. Ølet er en klassisk engelsk brunøl med East Kent Golding, noe som øyeblikkelig gir plusspoeng i boka mi.
Veldig ivrig på å komme ut av flaska og det tar et drøyt fem-minutt før jeg kaqn begynne å smake. Fin lys og matt brunfarge med fin farge på skumet. Tørre og typiske maltaromer med et lite fruktig tilsnitt fra tørket frukt – jeg har tanker mot engelsk julekake. Smaken er tørr og fruktig med tørket aprikos og korinter sammen med en god maltsødme. Grei fylde med tanke på styrken men den er i enkleste laget.
Innkjøpt: Gulating, Trondheim
Kilkerran 12 år ble lansert fredag 12. august 2016. I første omgang er den tilgjengelig i Campbeltown, men etterhvert får den videre distribusjon. Når vi var på Campbeltown Malts Festival i mai var det en vatting sample av 12-åringen som sto på bordene under festmiddagen og som jeg ved en inkurie endte med en noe generøs sample av. Det minste jeg kan gjøre til gjengjeld er vel å skrive smaksnotater for den. Det skal påpekes at det ikke ble sagt noe om hvor nær dette er det som ble det endelige produktet. Denne er også 50 %, mot 46 % for versjonen som kom i salg.
Nese: Solide doser sitrus, mest sitron, dessuten gin-aktig krydder, det vil vel si einerbær og urter. Med vann finner jeg mer honning og eik, men fortsatt mye sitrus.
Smak: Einerbær og urter, litt eik. Med vann noe eikebitterhet, tørket frukt av det syrligere slaget og kandisert appelsin.
Kommentar: Den smakte godt i Campbeltown, den smaker godt nå. En positiv utvikling for et destilleri jeg følger med stor interesse. Det er heller ikke direkte negativt at tapningen er priset, i alle fall «ved kilden» til bare 30 pund. Et røverkjøp, i dagens marked. Det blir spennende å se om vi får den til Norge og hva den eventuelt vil ende med å koste her.
Jeg hadde lyst på hvitvin og rasket derfor med meg et par flasker fra Systembolaget i sommer. Jeg var egentlig på utkikk etter riesling, men alle som fantes i hylla hadde alt for mye restsødme for min smak, så da ble det to østerrikere i stedet, en ren grüner veltliner og en blanding av den druen og riesling, begge fra produsenten Leth, begge til en nesten uhyrlig lav pris, 79 SEK per flaske.
Farge: Blek
Nese: Eple
Smak: Tørr og mineralsk, toner av sitrus og hvite blomster. Skifer.
Kommentar: Veldig bra til prisen, kommer definitivt til å bli kjøpt igjen.
Whisky
Skottland: Eller hvorfor ikke i din egen hage? I Findhorn i Skottland kan du bo i en resirkulert whisky vat. Husene tilhører The Findhorn Foundation, men ideen er jo gjenbrukbar. Nå snakker vi anneks, nå.
Arran: Arran melder på sine Facebooksider at de nå har fått bekreftet byggetillatelse for det planlagte nye destilleriet sør på øya.
Øl
Norge: Meldingen om at Norbrew hadde kjøpt Haandbryggeriet var litt overilt. To av gründerne, Egil Hilde og Arne Eide bruker forkjøpsretten og med et kobbel av ansatte og andre investorer – blant annet flere andre bryggerier – i ryggen kjøper de de resterende seksti prosentene av bedriften. Les mer i Dagsavisen og hos Aperitif.
Trondheim: DN har vært en tur på E. C. Dahls Pub & Kjøkken.
Bergen: Og Aperitif har vært hos 7 Fjell.
Härjedalens bryggeriaktiebolag (Härjebrygg) ble startet av fire venner som satte pris på godt øl. Starten var i mai 2014 med eksperimentell bryggeristart i august. De første to ølene var klare for sjenking i desember samme år (Härje og Lossen). I februar 2016 kommer lageren Mellankröket og i juni var alt klart for premiere på Systembolaget med salg i de to nærmeste utsalgene: Sveg og Funäsdalen.
Bryggeriet ligger i bygda Tännäs (9 mil østover fra Røros) som med sine 114 innbyggere ikke er av de største bryggeribyene i Sverige, men kan by på skisenter, fiskesenter, moskussenter (15% av overskuddet til Härjebrygg går til moskusen) og kombinerte lokaler for bibliotek, badstu og bio (kino).
Mellankröket Otämjd Ljus Lager – 4.5%
Ifølge de gamle sagnene og Tännäs var det en gang en jotne som ble sur over at det ble bygd en kirke i bygda. Han sto med føttene sørpå i Dalarna og kastet fjell og for å knuse kirka, men bommet og Tännäs ble beæret med tre nye fjell. Det ene fikk navnet Mellankröket og er visstnok en utmerket skibakke (de andre to heter Hemkröket og Östestkröket).
Det er tilsatt 10% hvetemalt og brukt Mosaic og Amarillo.
Fin gylden farge med stor skumtopp bestående.. God bitterhet på nesa med et lite hint av litt fruktig maltsødme. Litt skarp kullsyresmak til å begynne med so går over i en fruktig og enkel lager med et over gjennomsnittlig godt humlepreg. Bittesmå hint av ananas og mango kan finnes om man leter litt. Helt kurrant lager som man trygt kan støtte seg til om man befinner seg i området.
Härje Skogsvild Pale Ale – 5.6%
Ølet er oppkalt etter moskusoksen Härje som lever i innhegningen ved Myskoxecenteret i Tännäs. Han stammer fra Ryøya ved Tromsø og ble overført til Tännäs i 2009 for å gi nytt blod og sterkere gener til flokken som holder til der. Han er også far til kalven Idun (f.2011) som i 2013 ble sluppet fri for å gi nytt blod til villmoskusen i Härjedalen (som på det tidspunktet besto av seks individer – restene etter en flokk på fem dyr som vandret over fra Dovre i 1971 og som på det meste besto av 34 individer).
Lys og gyldengul med en pen liten skumtopp. Fruktig og aromatisk på nesa med en god underliggende bitterhet. God smak med en viss fruktighet i anslaget med mørkere toner av sjokolade og gammelt bål. Litt emmen på smaken men noe bitterhet kommer sigende etterhvert. Høvelig god fylde og ganske moreish. Etter en stund dukker litt sitrus opp også. En god pale ale som med litt ekstra fylde stikker seg litt ut av pale ale jungelen.
Lossen Kraftfull India Pale Ale – 6.8%
Lossen er navnet på innsjøen som ligger langs riksväg 84 like ved Tännäs. Denne innsjøen er toppmagasin for elva Ljusnan som til slutt ender opp i Bottenhavet etter å ha passert 18 vannkraftverk.
Halmaktig gulfarge med en liten og lekker skumtopp. Sitron og lime er dominerende tone på nesa mens smaken er lett maltaktig med litt appelsin. Lett, enkel og frisk IPA man kan drikke mye av uten å bli for mett. Dog litt misvisende med ordet «Kraftfull» på etiketten.
Innkjøpt: Systembolaget, Funäsdalen (26:90 / 30:90 / 32:80 SEK – 33cl)
Det måtte jo testes, kanskje Kopparbergs er brukbar som sorbet, selv om den er udrikkelig som sider? I sorbet vil man jo ha litt sukker.
Denne kjøpes på Systembolaget og fryses hjemme. Instruksen sier 8 timer, her ble det vel nærmere 8 uker, men den har vel forhåpentligvis ikke tatt skade av det.
Nese: Mest lime.
Smak: Lime og hylleblomst, ok, men mest… iskrystaller.
Kommentar: Faktisk, nei. Det er jo ikke sorbet, det er saftis av rusbrus, og akkurat som med annen saftis får du overdrevet konsentrert saft og deretter bare is (altså frosset vann), fordi safta har lavere frysepunkt enn vannet.
Branäs er et vintersportssted, og til tross for at det er spede forsøk på å få til aktivitet om sommeren er det lite som tyder på at de har noen stor suksess enn så lenge. Det er derfor ikke så overraskende at spisestedet Spishyllan har begrensede åpningstider om sommeren, i uka er de faktisk bare åpne for lunsj, fra 12 til 15, onsdag og torsdag. Vi var forberedt på det, siden Spishyllan var hele årsaken til at vi overhodet befant oss i Branäs.
Matfilosofien til Spishyllan er kortreist og skikkelig, jeg fikk en svinekotelett som smakte utmerket med et persillesmør som jeg kunne ha spist med skje. Nybakt brød i ubegrensede mengder fra «salat»-buffeten ble løsningen på smøroverskuddet. Så vidt jeg forsto var alle andre fornøyd med sin mat også.
Hovedpoenget med besøket vårt var dog selvsagt Spisbryggeriet snarere enn restauranten. Ølbryggingen kom i gang fordi en av damene bak Spishyllan skaffet seg en mann som måtte ha noe å ta seg til, og det kan jo sies at vi kan komme på dummere ting å gjøre enn å starte produksjon av eget øl. Også antall øl var mer begrenset sånn utenfor sesongen, men vi fikk smakt oss gjennom tre av deres egne. I tillegg hadde de et lite, men variert flaskeutvalg fra andre lokale bryggerier.
Spisbryggeriet KlarAle (fra fat). Mye malt på lukta, smaker friskt, med malt, sitrontoner og noe annen frisk frukt. En bra ale, fin til maten.
PyttIPAnna 6 % (fra flaske) var en helt ok IPA.
Konstapôl 2,1 % (fra flaske) var velbalansert og hadde relativt mye smak til lettøl å være. Jeg likte det såpass godt at jeg kjøpte et par flasker når jeg fant dem i butikk dagen etter.
Et besøk i Branäs anbefales dermed. Sommerstid kan man kanskje med fordel legge besøket til en helg, da Spishyllan har åpent helt til åtte om kvelden. Ellers kan besøket med fordel kombineres med en tur innom Malung (ca en times kjøretur unna), der Systembolaget har et over gjenomsnittet bra utvalg av øl.
Nese: Basilikum, gitt. Det lukter pesto, jeg kan i grunn ikke skilne hverken mint eller eple.
Smak: Der er det eplesmak, med en fin krydring med basilikum.
Kommentar: Hm… Eplebasert fruktsalat med basilikum hadde kanskje vært en dessertidé, for dette var skikkelig godt. Forfriskende og velbalansert.
Drukket fra fat på Bror, 28. juli 2016.