Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Vanilje, demerarasukker, gule epler. Mer vegetalsk med vann, grønt tre, honningmelon og eplekake.
Smak: Vanilje, vaniljesukker, tørre krydder. Vann legger til litt brunt sukker og forsterker krydderpreget; kanel, koriander og litt nellik.
Kommentar: Slett ikke verst, men ikke mer enn det. Mangler litt oomph.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Norge: Nå er Myken såpass godt i gang at om du ønsker deg et helt eget fat har du muligheten til å få deg et. Fatene er på 40 liter og du kan dermed anta at whiskyen sannsynligvis kan tappes når den er «myndig», altså om tre år. For fler detaljer kan du kontakte Myken (epost: post alfakrøll mykendestilleri.no), men siden jeg allerede har kontaktet Myken kan jeg jukse litt, så her er infoskrivet delt via Google Docs.
Tasmania: Malt Review har intervjuet Jane Overeem, fra det tasmanske destilleriet Overeem Whisky.
Storbritannia: 15. juni 2015 feires Beer Day Britain for første gang. Det kan jo være en god unnskyldning for å drikke en øl fra de forente konge(dronning?)dømmer.
Trondheim: E. C. Dahls har utlyst to stillinger, en for bryggemester og en for bryggeriambassadør. Vi venter spent på å se hvem som blir ansatt i begge stillinger, det har utvilsomt mye å si for bryggeriets framtid.
Islay: Selv er jeg fint lite interessert i whisky som «investeringsobjekt», men om du er interessert har The Cutting Spirit en grundig analyse av Feis Ile-tapninger og prisutvikling.
London: Meantime Brewery er kjøpt opp av giganten SABMiller. Mange har spådd at dette er noe vi kommer til å se mer av framover, særlig ettersom «craft beer» har gjort et alvorlig innhugg på ølmarkedet.
Norge: Enkelte politikere synes avisene skriver for mye om vin. Det er jo en ærlig sak å mene det, selvsagt (mitt tips: Kjøp en annen avis), men det blir mer alvorlig når de i ramme alvor fremsetter forslag om at regjeringen bør «fremme forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon». Med andre ord: Blande seg i hva avisene skriver. Vi snakker ikke «content marketing», eller betalt innhold her, vi snakker redaksjonell omtale av alkoholholdig drikk. Sammy har skrevet om saken, og i dag dømmer Joackim Lund forsøket nord og ned i Aftenposten.
Dette er det første kommersielle brygget (det er brygg #5) som Stjørdalsbryggeriet brygget på eget anlegg som skulle slippes for publikum. Og med tanke på hjemstedet er det naturlig at det er brukt røykmalt (Stjørdalsmalt) i dette brygget som for øvrig er inspirert av skotsk brown ale.
Resultatet ble dog ikke som forventet og ølet ble liggende på tank mens andre øl ble sluppet på markedet. Etter noe tid ble nok en smak tatt av tanken og plutselig hadde det magiske skjedd. Ølet som tidligere var ubalansert og ikke helt bra hadde modnet og vokst seg stor og klar til å slippes løs på publikum.
Farge: Lys brun med et oransje preg. God skumtopp som legger seg kjapt med ett tynt lag over brygget.
Nese: Tørt preg som forsøker å harmonere med den veldig klassiske aromaen av brown ale. En bitteliten røykaroma ligger i bakgrunnen og gir dybde til duften.
Smak: Røyken kommer litt mer fram på smaken, men er fortsatt demped og spiller andrestemme. Klassisk britisk brown ale, tørr og med en liten fruktighet som harmonerer godt med røyken.
Konklusjon: Et velskapt øl som jeg gjerne ser som en del av stambryggene til Stjørdalsbryggeriet. Elegant, klassisk og med litt ekstra (Stjørdalsmalt) for å pirre ganen. Helt i toppen blandt butikk-brown ale. Og den blir bedre når den tempereres.
Innkjøpt: Gulating, Trondheim
I serien markedsvilledning har Scandza meldt seg på i konkurransen som om dagen går med Sagene Bryggeri i foreløpig ledelse. Dette brygget framstår som brygget av det Lille Sørlandsbryggeriet, et for alle et ukjent bryggeri. Sannheten er at det er brygget hos Arendals Bryggeri, som langt fra kan regnes blandt de små på Sørlandet. Scandza sto også bak Little Norway-ølet – der de fant et kanadisk mikrobrygg de likte og endret omtrent 99% av innholdet for de solgte den som lys lager da kölsch (som orginalen var) ble for skummelt for nordmenn.
For de som lurer på hvordan en såpass marginal produsent som Scandza klarer å få innpass med sine tvilsomme lyse lagere i stort monn hos dagligvaren bør huske at herrene bak selskapet har lang fartstid hos henholdsvis Ringnes (Jan Bodd) og Carlsberg Sverige (Stig Sunde) og har dermed kontakter langt inne i kjedene. At selskapet deres også bl.a. eier Synnøve Finden og Sørlandschips.
Brygget i seg selv ser ut til å skal ta seg an Corona og Sol i norsk dagligvare. Mais er brukt, selv om det på innholdsdeklarasjonen på baksiden kommer mais etter maltet bygg (på framsiden er mais nevnt først).
Farge: Veldig lys gul. Tynt, hvitt skum som dog blir liggende som et lokk.
Nese: Lett søtlig med et lite hint av vann fra en boks med hermetisk mais.
Smak: Lett sitrus frisk med en lett maltsødme og en emmen bismak.
Konklusjon: Ikke så værst for de som insisterer på øl med minimalt ølpreg. Minuspoeng for å late som de er mikrobrygg dog.
Innkjøpt: Obs! Lade, Trondheim
Nese: Skall av gule epler
Smak: Syrlig og tørr eplekake. Det vil si både epler, kakedeig og vanilje, men ikke noe særlig sødme.
Kommentar: Old Rosie er en Old Favourite, så jeg er nok forutinntatt. Jeg får sørge for å få den blindt på noe tidspunkt. Ikke så snurptørr som ikke-kommersiell cloudy kan (og bør) være, men kanskje desto mer lettdrikkelig. Kommer jeg inn på en pub og ser at de har Old Rosie på kran blir jeg lykkelig.
Kjøpt på Kihoskh(.dk), København.
Nese: Eplesider, eplemost, men med umiskjennelig siderpreg. Litt fatpreg også, selv om «draught» på flaskesider er en vits.
Smak: Halvtørr, lett og lettdrikkelig eplesider. Litt tørt epleskallpreg.
Kommentar: Ingen store fiksfakserier, men enkel og god, og «moreish».
Kjøpt på København Ølfestival.
Nese: Røde, melne epler, uten at det lukter søtt. Litt steinstøv.
Smak: Syrlige epler, men fortsatt får jeg inntrykk av at de er røde.
Kommentar: Lett perlende. Smaker som en skikkelig god eplemost, med et lite ekstra bitt. Jeg heller nok mot at det er for mye alkohol til eplemost å være, men godt er det, det skal de ha.
Kjøpt i Irma (Magasin), København.
Denne flasken ble med på en polbestilling sammen med en rekke sidere, rett og slett fordi jeg ble nysgjerrig. Hva er Tarongino, egentlig? Produsentens nettside er bare delvis hjelpsom, selv med oversettelse.
NO es un vino de uva. NO es un licor. NO es una cerveza. NO es un refresco.
Entonces, …¿Qué es Tarongino?
es PASIÓN es BELLEZA es DISFRUTAR
es ENTUSIASMO es SEDUCCIÓN
es DIVERSIÓN es COMPARTIR
es OPTIMISMO es LIBERTAD
SÍ es VIDA.
Tarongino es Único, como TÚ
Med Googles hjelp kan vi derfor få forklart at: «Det er ikke en vin. Det er ikke en likør. Det er ikke en øl. Det er ikke en brus. Så … Hva er Tarongino? Det er lidenskap, det er skjønnhet, det er å nyte, det er forførelsen. Det er entusiasme. Det er moro, det er å dele, det er frihet, det er optimisme, det er livet. Tarongino er unik, som du.»
Og da kan man jo lure på om de egentlig selv vet hva det er. Men det er altså gjæret appelsinsaft, en slags sider laget av appelsinjuice, med andre ord. Og det finnes det vel ikke noe ord for, så da er det kanskje ikke så rart de strever.
Nese: Umiskjennelig sitrus, både appelsin, sitron og klementiner. Litt assosiasjoner til toalettrens med sitronduft, desverre.
Smak: Ganske syrlig, sitron og umoden appelsin. Litt rengjøringsmiddel her også, men mindre enn på lukta.
Kommentar: Lukta balanserer på en veldig tynn line mellom sitrusduft og «offentlig toalett der noen har brukt ekstra mye duftfrisker for å overdøve den inngrodde lukta av piss», og faller dessverre for ofte ned på feil side. Ikke heeelt venner med den. Smaken er egentlig ganske god, men blir i sitronsureste laget sånn helt for seg selv, og den klarer i alle fall ikke å veie opp for lukta. Jeg må dessuten huske å ikke snuse inn samtidig som jeg tar en slurk, anstrengende i lengden. Litt skuffende, jeg hadde håpet på en ny, stor greie, her. Det er det ikke, for det er rett og slett ikke drikkelig.
Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).
Trondheim: Åpningsdatoen for Mathallen i Trondheim er satt til 11. juli. Gulating ølutsalg har jo tjuvåpnet, men flytter inn i Mathallen når den er klar. I tillegg får Mathallen, foruten mye mat, en akevittbar (noe vi trenger etter at Erich Christians Skjenkestue Norsk Aquavitbar No.1 ble stengt når Graffi overtok Carl Johan sine lokaler i fjor), melder Adressa.
Oslo: Sagaen om Sagene fortsetter. Det kom et svar til Sammy på Nettavisens gjesteblogg på onsdag. I dag slapp en annen gjesteblogger til, og Lasse Lukacs oppsummerer mye av den følelsen jeg selv sitter igjen med etter å ha lest Sagenes svar. På Facebook dukket siden Sagene Bryggeris Venner opp, vi er fler som lurer på hvor uavhengig den egentlig er. Siste kapittel er neppe skrevet, jeg har popcornet klart.
Islay: Amerikaneren Brad Cohen har besøkt Islay og lært hvorfor du aldri skal drikke whisky on the rocks, han skriver om besøket sitt for BBC.
Ukas blogg/nettside: Whisky Impressions er nettsiden til Kate Watt, for mange kanskje kjent som «kona til Mark», men Kate er en whiskypersonlighet på egne ben også. Interessante innlegg om dette og hint på bloggen, og kule grafiske whisky-effekter (plakater og t-skjorter særlig) i butikken.
Nese: Granskudd og einer. Sisselrot, koriander og lett sitrus. Currypreget, koriander, kardemomme og spisskumen, blir tydeligere med et par dråper vann.
Smak: Curry! Koriander, kardemomme og spisskumen, granskudd og einer, noe parfymert, muligens fersk ingefær.
Kommentar: Så ekstremt krydderpreget at det er vanskelig å gjøre noe annet enn å smatte og smake og forsøke å identifisere alt. Det smaker som om de har helt halve innholdet i krydderskapet rett i flaska. Klassisk gin er det vel kanskje ikke, men gin er det (einerbærene er i aller høyeste grad til stede, men mer dominerende på lukt enn på smak), og jeg synes det er kjempegodt. Kan bli en ny favoritt.