mai 2015 – Side 2 – drikkelig.no

Doc’s Draft Pear Hard Apple Cider 5,5 %

Nummer to av tre sidere fra Doc’s som dukket opp på pollistene i mai. Om du synes navnet på denne er litt forvirrende er du ikke alene, men i følge etiketten er den laget av både eple og pære, så selv om jeg nok ville skrevet det på en annen måte (Hard pear and apple cider?) er det vel ikke direkte feil. Dette er altså ikke en perry (sider laget bare av pære), men en slags hybrid. Prosenten av pære vs eple er ikke oppgitt.

Nese: Pærer (bartlett snarere enn conference).

Smak: Frisk og fin, med klart pærepreg (også her mer bartlett enn conference), og med noe tørrhet som minner om pæreskall.

Kommentar: Denne er også god, men nå savner jeg litt oomph. Litt mer intens pæresmak? Litt mer syre? Litt mer snurpende tørrhet? Ett eller annet som kunne løfte den litt, i alle fall. Konklusjonen er god, men litt anonym. På den annen side, jeg drikker gjerne en flaske til av denne også.

Marcel Pierre Brut Champagne

Billig-champagne! En Mona tipset om her nylig, og en grei en å plukke med seg når jeg var på utkikk etter bobler til MGP-finalen (bobler må man ha!). Vinen har i følge polet denne sammensetningen: Pinot Noir 60%, Pinot Meunier 30%, Chardonnay 10%.

Nese: Gule epler. Noe som minner om appelsin og appelsinskall.

Smak: Frisk og tørr, vinterepler og sitron.

Kommentar: God, og helt utmerket til den nette sum av 229 kroner, men jeg savner kanskje noe oomph, og ikke minst autolysepreget. Både Mona og polet skal ha det til at det er kjeks på nesen, men jeg kan ikke si at jeg kjenner det, og i alle fall ikke i tilstrekkelig grad. Likevel, til den prisen skal du ikke se bort fra at den havner i handlekurven igjen en dag.

Et mer konvensjonelt glass-og-flaskebilde

Doc’s Draft Original Hard Apple Cider 5 %

Denne sideren, og to til fra samme produsent (Pear og Pumpkin, må innrømme at jeg er litt skeptisk til den siste) var nyheter i polets bestillingslister nå i mai.

Nese: Det lukter litt som surdeigen min, faktisk; syrlige, friske epler, men med et klart gjærpreg. Epleskall lukter det også.

Smak: Frisk smak av både grønne epler og rødlige norske hageepler.

Kommentar: Definitivt akseptabel. For min del kunne den kanskje vært enda litt tørrere (men produsenten selv kaller den «semi-dry», så de lyver i alle fall ikke på seg noe de ikke lover), men jeg tar gjerne en flaske eller tolv til. Et positivt tilskudd til pollistene, den kommer til å bli bestilt igjen.

Lesestoff til helga #67

Sverige: Box har hatt besøk av en gjeng svenske whiskybloggere. Les om besøket hos peat.se, Änglarnas andel og Samuel Whisky (og sikkert fler av dem etter hvert).

Frankrike: Ferie i Frankrike i sommer. The Whisky Lady forteller om tre ikke-whisky-destillerier du bør få med deg.

Internett: Skotsk taake har testet Drumguish og beviser at slakt er noe av det morsomste man kan lese (det er forøvrig ganske morsomt å skrive også, når produktet fortjener det).

Hele verden: Er tequila det nye store? Clay Risen har skrevet en artikkel for Fortune om satsingen på «håndverkstequila» som blant annet Diageo har begitt seg inn på.

Aberdeen: Knut Albert har vært i Aberdeen og rapporterer om barer man bør besøke og barer man bør styre unna, så langt: The Grill og fire andre.

Ukas blogg/nettside: Mona har skilt ut vinpratet sitt fra resten av bloggen og lansert Vinhøna. Sånn passe lite høytidelige vinomtaler der det er mulig å plukke opp noen tips og en og annen drinkoppskrift, trivelig lesing synes jeg.

Audny Series 3 4 år Cask 1000 46 %

Nese: Menthol og Knott (godteriet). Vanilje og malt, og noe grønt treverk. Mer (skarpe) urter med vann, men med vann dukker også fuselen/det unge preget opp på nesa.

Smak: Ung sprit. En del fusel og mye maltpreg. Litt menthol og noe seljetreaktig. Litt bitrere med vann, vaniljebitterhet og tørr eik. Med enda mer vann begynner den å smake svart te.

Kommentar: Framstår som klart for ung. Nå synes jo jeg at nysprit kan være ganske godt, så jeg blir ikke skremt vekk av den grunn, men som «whisky» er dette for uferdig også for meg. Men det er gøy å følge med på utviklingen til de norske destilleriene, og det irriterer meg at jeg aldri kjøpte en flaske Audny Series 2.

Jeg helte opp en Series 1 for å sammenligne og kan konstantere at den har utviklet seg på halvfull flaske. Nesa er mer karamellpreget nå, og kanskje bedre enn den var, men smaken er blitt skarpere og umiddelbart mindre behagelig.

Charles Smith Kung Fu Girl Riesling 2013

Denne dukket opp på vinlotteriet forrige uke, og når jeg vant og fikk velge først var det liten tvil om hvilken flaske som skulle med meg hjem. Jeg mener: Amerikansk Riesling? Spennende!

kungfugirl

Nese: Friskt og litt skarpt av epler, sitrus og noe mineralitet ( jeg synes det lukter litt salt og bittelitt petroleum).

Smak: Grønne epler, sitron og appelsinskall.

Kommentar: Snadder. Det lille bittet av bitterhet på smaken gjør seg, for det balanserer på sett og vis syrligheten.

Port Ellen 1983 26 år Old Malt Cask 50%

Destillert mars 1983, tappet august 2009. DL Ref 5441.

Nese: Kardemomme, lakk og (dempet) røyk. Lakken blir mer fruktig (om det gir noen mening); grapefrukt, melon og eple.

Smak: Svart pepper, nesten chili, lett eik, melkesjokolade, røyk. Vann gjør lite for smaken, men jeg får badstue (altså varmt treverk) på ettersmaken.

Kommentar: Skjemmer ikke ut Port Ellen-navnet, men mangler det lille ekstra for å havne i toppskiktet.

Port Ellen 1982 28 år Connoisseurs Choice 43 %

Destillert september 1982, lagret i en refill sherry butt, tappet oktober 2010 av Gordon & MacPhail i Connoisseurs Choice-serien.

Nese: Overraskende fruktig; vaniljekrem, pærer og stikkelsbær. Og urter. Røyk også, men ganske ren og dempet røyk. Med vann tenker jeg stikkelsbærbusk på sankthansbålet.

Smak: Ren, kald røyk. Epler og vannmelon? Kanskje helst jelly beans med vannmelonsmak. Varmere bålrøyk med vann, noe eiketoner og noe nøtteaktig på avslutningen.

Kommentar: En positiv overraskelse. Selvsagt har man forventninger til Port Ellen, men til Gordon & MacPhail, og særlig ikke-fatstyrke, har jeg generelt lave forventninger. Jeg blir jo sittende å lure på hvorfor den er vannet ned til 43 %, men ellers er det fint lite å utsette på denne tapningen av et sagnomsust/oppskrytt (stryk det som ikke passer), men i alle fall nedlagt (og demontert og formodentlig tapt for alltid) destilleri.

Takk til Are for smaksprøven.

Caperdonich 1992 20 år The First Editions 55,5 %

Det er World Whisky Day, så da må man vel nesten ta seg en dram. Caperdonich bør være en bra kandidat å feire med.

Denne er fra et refill bourbonfat.

caperdonich_first_editions

Nese: Vanilje og litt ubestemmelig frukt. Ganske mye spritstikk på full styrke. Litt nøtter og muligens melkesjokolade. Tydeligere frukt med vann, eple og pære, og litt urter.

Smak: Vanilje, korianderfrø, fløtekaramell og melkesjokolade. Men den har også en skarp tone, i tillegg til ganske kraftig spritpreg. Vann demper spritpreget, men gjør ikke så mye med smaken ellers, med mye vann kommer det fram noe epler også på smaken, og etterhvert pæredrops eller bruspulver med pæresmak.

Kommentar: Jeg blir ikke helt sjarmert, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Det er noe med det skarpe på smaken, kanskje. Det er godt, men ikke løp-og-kjøp-godt.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Rosa Kinn 4,7 %

Farge: De lyver ikke, den er rosa. Rosa med brunskjær, riktignok, men definitivt rosa.

Nese: Bringebærsyltetøy av god gammel årgang. Det glasset som ble glemt bakerst i kjelleren og dukker opp 25 år senere. Det vil si nærmest støvete og bare et vagt minne av bringebær.

Smak: Bringebærne er tydeligere på smaken, her kommer også et snev av humle og en smak av malt inn. Syrlig og friskt, forsåvidt.

Kommentar: Jeg kunne ønsket meg enda mer syrlighet, enda mer bringebær. Eller bare mer fylde i ølet. Kan det ha noe med butikkstyrken å gjøre, mon tro? Litt skuffende altså, men likevel ser jeg for meg at det kan funke i gitte situasjoner: Grillfest til sommeren, for eksempel. Det skal testes.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.