april 2015 – Side 2 – drikkelig.no

Gutecider 9 %

Tørr, ufiltrert, musserende eplesider fra Gotland, laget på eplesortene Aroma, Signe Tillisch og Discovery.

Nese: Røde epler, men likevel syrlig og tørt. Litt sitron. Litt kjeller.

Smak: Granny Smith, så tørr at første slurken er et lite sjokk for tunga. Bra fylde fra eplene som balanserer det tørre, også på smaken tenker jeg på røde epler selv om det altså er langt fra søtt.

Kommentar: Dette er sider. Sannsynligvis den beste svenske jeg har drukket, og den slår det meste jeg har drukket utenfor Storbritannia. Skulle gjerne hatt en kasse eller tre.

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Jemtehed & Brande The Great Adventures of Mofaza – Athanum 5%

The Great Adventures of Mofaza er navnet på en serie øl fra Jemtehed og Brande der de brygger en pale ale med en eneste humlesort og turen denne gangen har kommet til Athanum. Denne humlesorten er ikke så utbredt enda og er vel kanskje litt for lik klassikere som Cascade og Amarillo for å bli virkelig populær. Kjennetegnene er sitrus (grapefrukt), jordtoner og florale toner. Navnet er etter stedet der Charles Carpenter grunnla den første humegården i Yakimadalen (Washington State, USA).

Farge: Lys gylden, litt mot gressgul. Tett og hvitt skum.

Nese: Lett sitrus og gode toner av gammel jordkjeller. Lett fruktighet med preg av aprikos, druer og lett utvannet husholdningssaft.

Smak: Lett og litt vannaktig til å begynne med. En god fruktighet ligger i bunnen med epler, røde druer og tørket aprikos. Muligens et lite hint av furunåler også. En god maltbase gir en rund og snill totalsmak.

Konklusjon: En god pale ale som ligger i det lette spekteret. Litt morsommere siden den er med en litt uvanlig humle. I det hele en god og frisk pale ale som godt kan bli med hjem fra Sverige flere ganger.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,80SEK / 33cl)

Auchroisk 1974 28 år Rare Malts 56,8 %

Nese: Frukttre, eik og earl grey te. Mer frukt med vann, sitrus og jasmin.

Smak: Eik, bringebærdrops og støv. Med vann får den et lett mentholpreg, ellers er det mye eika som gjør seg gjeldende, litt lakris dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Også denne er god, men ikke fantastisk. Hadde glatt tatt en dram til, men føler ikke noe behov for å kjøpe en flaske (ikke at det er så aktuelt med Rare Malts nå til dags, uansett).

Lervig Sour Suzy 4%

Lervig er aktive på nyhetsfronten nå i år og kommer med mye nytt. Det kan det leses mer om hos Ølportalen. En av disse nyhetene er Sour Suzy som er en Berliner Weisse , en sur fetter av Hefeweissen.

Dette brygget er laget på 100% hvetemalt, humlet med pilsnerhumle og Saaz og krydret med kaffirlime.

Farge: Veldig lys, bleik og uklar gul. Som veldig utvannet appelsinsaft. Lett skum for fordunster kjapt.

Nese: Lett syrlig men overraskende nøytral. Det er kaffirlimen som kjennes best, men en bitteliten sødme i bakgrunnen som mest sannsynlig er fra hvetemalten.

Smak: Lett og fruktig (lime). En lett syrlighet som aldri tar helt av.

Konklusjon: En lett og rimelig enkel variant av arten. Limen dominerer uten at den er veldig kraftig, selv om smaken bygger seg opp etterhvert.

Innkjøpt: Bunnpris Elgeseter, Trondheim (29,50 / 33cl)

Taps/Soil – førsteinntrykket

Med familielogistikk å ta hensyn til er det ikke bare-bare å få testet nye ølsteder, men siden Taps på dagtid er Kafé Soil tok vi lørdagskaffen der.

Interiøret er ganske enkelt, men innbydende. Stolene later til å komme fra en skole, og er rett og slett kule. Det er klemt inn mange bord på få kvadratmeter, men det var ikke noe problem å komme fram.

Da jeg spurte om det var mulig å få seg en øl i tillegg til kaffe og kaker ble det mange forvirrede ansikter bak disken, det hadde de ikke helt funnet ut av ennå, nemlig. Ikke visste de om det var noe som var skrudd av som måtte skrus på og ikke hadde de fått opplæring i hvordan tappe en øl (men det var ikke slik at det ikke var meningen at man skulle kunne kjøpe, altså). Men en velvillig sjel forbarmet seg over meg og tok en telefon og etter litt om og men fikk jeg en Rød Berliner.

Farge: Ja, dere ser vel selv? Lekkert bringebærrød.

Nese: Syrlige bringebær.

Smak: Syrlig og frisk. Mye som minner om god kvalitet bringebærsaft, men det er ikke søtt, og det er umiskjennelig noe annet enn saft.

Kommentar: Kan bli en skikkelig klassiker på uteserveringen (om de får seg sånt) i sommersola. Sympatisk lav alkoholstyrke på 2,5 %. Lover godt for resten av ølproduksjonen.

Kaffen var jeg mindre begeistret for. Soil har skikkelig kaffemaskin, men kaffen er fra Jakobsen & Svart og jeg er redd det ikke er min kaffestil i det hele tatt. Dagens kaffe på lørdag skulle visstnok smake rabarbra, og det gjorde den, så sånn sett holdt den hva den lovte, og den var slett ikke udrikkelig (og skikkelig brygget), men som sagt: Ikke min stil. På den annen side er det nok for å drikke øl jeg kommer til å frekventere Soil/Taps.

taps_soil-3 — Årsaken(e) til at jeg ikke ble sittende og smake meg gjennom utvalget beundrer bryggeriutstyret.

Teaninich 1973 23 år Rare Malts 57,1 %

Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.

Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,

Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

Nils Oscar Pandemonium by Chris Kirk 7,4%

Nils Oscar fikk i juni 2014 og i seks måneder framover en ny brygger på korttidsopphold. Dette var Chris Kirk som tidligere har vært brygger hos Great Divide (nå er han sjefbrygger hos Moffat Station Restaurant and Brewery i Winter Park, Colorado). Det var han som står bak dette ølet som vant heder, ære og gullmedalje på forårets Stockholm Beer & Whisky

Pandemonium dukket opp i det engelske språket i John Miltons Paradise Lost (ble vel opprinnelig skrevet «Pandæmonium». Det er stedet der alle demonene bor. I nyere tid har det også blitt brukt om kaos, anarki, bråk og spontane, veldig høye rop som oftest fra en større gruppe mennesker (ofte inne på et idrettsanlegg).

Ølet i seg selv en skotsk ale (Scotch Ale/Wee Heavy) og skal derfor være veldig maltdrevet. Etiketten kan også avsløre at det er tilsatt uraffinert rørsukker og røstet malt i tillegg til de vanlige elementene.

Farge: Klar brun med et godt rødskjær. Et skum med et lett brunlig preg men som forsvinner veldig raskt.

Nese: Mørk malt og maltsødme med et lite hint av fjøs. En brent karakter er også å finne i tillegg til en viss syrlig friskhet.

Smak: Starter rimelig lett og ukomplisert ut men kommer seg etterhvert. En mørk og dyp smak fra de forskjellige maltsortene med en god, men ikke alt for kraftig, sødme som balanseres gode av en frisk bitterhet. Bitterheten forsøker å balansere de tyngre smakene med blir mest liggende som et slør over dem. En forfriskende og sødmefylt ettersmak sitter i lenge.

Konklusjon: Mistenker at det er humlinga som gjør dette til en ganske anderledes Wee Heavy enn de jeg har smakt tidligere. De tunge, rike, kraftige smakene er de tilsløres av det forfriskende humlepreget. Er ikke helt sikker på om jeg er en fan eller ikke enda. Har heldigvis en flaske til som kan få utvikle seg litt.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (28,80SEK / 33cl)

Balholm Cider Medium 6 %

Nese: Vinterepler og kjeller.

Smak: Melne, norske hageepler. Ganske syrlig til å være skandinavisk «medium».

Kommentar: Dette var ganske godt. Jeg blir hensatt til barndommens hage full av epletrær og kjeller full av vinterepler. Jeg kunne tenkt meg den hakket tørrere og med en anelse mer fylde, men dette er absolutt godkjent. Jeg skal teste den til mat, jeg ser for meg at den vil passe perfekt på sene sommerkvelder med grilling på terrassen.

Glen Grant 1973 Samaroli Sherry 2nd Release fat #6588 45 %

Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.

Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.

Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).