Credo, Trondheim

Trondheim har etterhvert fått et imponerende utvalg gode ølsteder, og antallet er økende. Når det gjelder brennevin er vi dårligere stilt. Credo er en av barene det kan være verdt å legge turen innom om du er ute etter en ny opplevelse på maltwhiskyfronten. De har ikke mange flasker, men der de fleste her i byen satser på standardtapninger av varierende alder har Credo et knippe basistapninger og et tilsvarende antall enkeltfatstapninger, blant annet fra Cadenheads. Onde tunger vil ha det til at det stort sett er snakk om rester etter smakinger i regi av Jon Bertelsen, og det er fullt mulig at det stemmer (det stemmer i alle fall med porteføljen), men for deg som er ute etter å smake en dram eller to av noe du ikke har smakt før er ikke årsaken til at flaskene står der så viktig. Det interessante er at det finnes spennende tapninger og at de innimellom byttes ut.

credo-1

 

Jura Superstition 43 %

broom_owf14-1
They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery

Nese: Litt sur røyk, fusel, malt. Røyken er sur høyt i glasset og søtlig, kakeaktig om du lukter nede ved kanten. Med vann får jeg klare assosiasjoner til brownies.

Smak: Sitronformkake, lett røyk og banankaramell. Vann gir den pepperpreg og pepperkakepreg.

Kommentar: Definitivt drikkelig. Jeg blir ikke helt venner med nesen, men det er utrolig forskjell på hvor i glasset det lukter hva.

Smakt på Dave Brooms “They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery” på Oslo whiskyfestival 2014.

Reins Kloster Juleøl 4,6%

Etterkommeren etter fjorårets Reins Juleøl No 24, som i likhet med resten av bryggene har blitt litt omprofilert etter sommeren.

Skal visstnok inneholde appelsin (står så på feltet like ved strekkoden), men dette nevnes ikke i innholdsdeklarasjonen. Der står det som vanlig er for øl og i tillegg julekrydder og sort pepper, det er muligens appelsin går under kategorien julekrydder…

ReinsJuleolAMLFarge: Mørk brun, med et kraftig skum som legger seg rimelig kjapt.

Nese: Krydderkake med litt humle og sjokolade blandet i.

Smak: Litt kjelleraktig med et markant krydderpreg. Litt tynn utover krydderiene, litt brent malt er i bakgrunnen sammen med en viss kaffesmak. Noe mer maltkarakter etterhvert som temperaturen stiger.

Konklusjon: Ikke helt min greie dette. Krydderet gjør jobben sin men malten blir for nøytral.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim.

Springbank 19 år 1995-2014 Dr Jekyll’s Expression 58,8 %

nyheter_nmw-6Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.

Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.

Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)

Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.

De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.

(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)

anCnoc Flaughter 46 %

nyheter_nmw-5Nese: Søt fusel, lett torvrøyk, appelsinmarmelade. Med vann kommer først mer fuselpreg og så trer kornet frem, det lukter nystekt brød.

Smak: Lett bitter, tørr torvrøyk, fluor med banansmak, grønt treverk. Med vann dukker det opp noen litt rare unoter, men også et visst medisinsk preg.

Kommentar: Oppleves som for ung og uferdig, på nesa minner fuselen til tider mest om low wines og det er ingen god lukt. Jeg er normalt ganske glad i unge whiskyer med torvpreg men dette funker ikke. Mulig det bare er for lite torv? Litt over 14 ppm er jo ikke så mye, men torven er veldig tydelig i whiskyen, mer enn for mange whiskyer med høyere ppm-nivå. På grensa til udrikkelig.

Glen Moray 1998 Samaroli Sherry Cask 7120 45 %

Destillert 1. februar 1998, lagret på et sherryfat, tappet 12. mars 2014.

nyheter_nmw-3

Nese: Brent gummi, velbrukt lærbelte, grillede marshmallows. Med vann tørkede aprikoser og svisker.

Smak: Brent gummi, røde Bassets winegums. Med vann får den litt krydderpreg, tørket timian og et hint av svart pepper.

Kommentar: Selv om den blir langt bedre med vann er hovedinntrykket at fatet har overdøvet spriten. Det er lite gjenkjennelig Glen Moray her og egentlig fint lite “maltwhisky”, desverre. I mine øyne overhodet ikke verdt pengene, om den ikke er direkte udrikkelig (med vann).

nyheter_nmw-4

Trollbryggeriet Slogen Sunnmørsjul 6%

Årets sterke juleøl fra Sunnmøre skal være en maltdreven øl med Münchener- og Pilsnermalt og tysk humle.

TrollbryggerietSlogenSunnmorsjulAMLFarge: Kobberbrun med et lite rødlig skjær. Tynt skum.

Nese: Røyka lakris. Er det røykmalt i denne tro? Hint av sjokolade og kaffe oppå en seng av korn.

Smak: Syrlig mot surt annslag. Litt sur røyksmak med hint av lakris og lite ellers. Tynn. Mer fylde og karakter kommer med temperaturen og den går nesten mot litt kjøttaktig.

Konklusjon: Ikke helt vellykketnår den blir servert kald. Med økt temperatur treffer den bedre og blir fyldig, rik og god.

High West Whiskey Double Rye! 46 %

Batch nummer 13H23.

Med håndskrevet batch- og flaskenummer og “håndblåst” gefyl på flaska skulle man tro dette var skikkelig håndverkswhiskey. Og det er selvsagt nettopp det de vil du skal tro. I følge Skus liste over amerikanske “destillerier” og hva tapningene egentlig inneholder er det “a blend of Barton and LDI ryes” (Barton er nå til dags eid av Sazerac), altså slett ikke destillert av High West og heller ikke produsert i Utah (det hevder de forsåvidt ikke heller på etiketten, der står det “Bottled by High West Distillery, Park City, Utah”). Bare juks, altså. Det forhindrer ikke folk som John Hansell i å gi den høy score. Nå er jeg forsåvidt fan av holdningen “the proof is in the pudding” hva gjelder f.eks. NAS, det viktige er om det lukter og smaker godt, og det gjelder selvsagt her også. Men jeg synes likevel det er en viss forskjell på å unnlate å fortelle hvor gammel (vel, ung) whiskyen er og å gå inn for å føre folk bak lyset ved å gi inntrykk av at noe er fra et mikrodestilleri når det egentlig er et industriprodukt. Vel, vel, det var moralprekenen… Her er mine smaksnotater i alle fall.

nyheter_nmw-7

Nese: Søtlig, lett parfymert eik, vaniljesukker og haribo fersken. Også et lett vegetalsk preg som forsterkes med vann, det lukter mint, litt einertre og litt selje.

Smak: Vannilin, eikeplank og druesukker. Mye det samme med vann.

Kommentar: Mindre parfymepreget enn mye amerikansk whiskey, og dermed mindre fælt for min gane. Nesa er ganske bra, og har en svært interessant utvikling med vann, men smaken er mest søt og fatpreget og reaksjonen min er litt “What’s the point?”. Ikke direkte vondt, men jeg står over påfyll.

Laagen Baksida 4,7%

Laagen Bryggeri ble stiftet så sent som i 2013 og ligger på gården Dale-Gudbrands Gard, mellom E6 og Gudbrandsdalslågen i Sør-Fron kommune, rett sør for Hundorp. Ølfestivaler og ølbryggekurs avholdet også på stedet. I tillegg selger bryggeriet malt og humle direkte til hjemmebryggere og dersom de har med en beholder selv så får de med seg litt gjær også (den er gratis). I tillegg har gården serveringssted, pub og overnattingsmuligheter.

Baksida er Brown Ale av den engelske typen og er selvfølgelig flaskegjæret.

LaagenBaksidaAMLFarge: Lys brun, med pent eggeskallfarget skum.

Nese: Innestengt finstue. Godt maltpreg med litt sjokolade og det hele minner meg om Honni-korn.

Smak: Lett, tørr og sjokoladepreget. Kornpreget er framtredende og gir et råvarepreget brygg. Litt sødme spiller i bakgrunnen.

Konklusjon: En rimelig enkel og ren brown ale. Ingen kompleksitet å snakke om, bare god drekka.