Måned: september 2014

E. Michel Extra Brut Champagne

I dag passet det med champagne. Arve har fått nytt førerkort, nå også med klasse D. Så da feirer jeg. Og, joda, han har fått han også.

Siden en av tingene jeg lærte når jeg leste Bobler! er at man egentlig skal bruke vanlig vinglass når man skal smake champagne, det høye, smale er designet for å vise frem boblene snarere enn å framheve lukt og smak. Vel, vel, da tester vi, tenker jeg.

Det er samme vin, jeg lover. Fargeforskjellen skyldes bakgrunnen, som var det beste jeg hadde innen rekkevidde.
Det er samme vin, jeg lover. Fargeforskjellen skyldes bakgrunnen, som var det beste jeg hadde innen rekkevidde.

Nese: Gule epler og stikkelsbær. Brioche. Røde bær av noe slag… Rips? Mye frukt! Tindved, eller muligens tindvedsorbet.

Smak: Stikkelsbærkart og sitron. Fin tørrhet. Gjærbakst på ettersmaken.

Kommentar: Joda. Vinen går an. Det gjør også vinglasset. Den store forskjellen er egentlig at jeg slipper CO2-stikket i nesa med den videre bollen, og derfor får jeg frem mye mer fruktighet på nesa. Jeg er visst solgt.

Mortlach 1992 21 år Director’s Cut 56,7 %

Fra en sherry butt.

mortlach_dircut_1992-1Nese: Mye eik. tydelig sherrypreg, men mer tørr sherry og eik enn tørket frukt. Med vann blir det til tørkede tranebær, kandisert appelsinskall og melkesjokolade.

Smak: Tørkede tranebær og rosiner, men også masse eiketørrhet. Vanilje. Med vann får jeg eikebitterhet og sherrysødme, vannilin og eikeflis, gulvlakk.

Kommentar: Jeg finner ikke et snev av brent gummi, likevel er hovedinntrykket «overeika». Det smaker eikeflis. Lukta er riktignok nydelig, men kan ikke kompensere for smaken, som er under pari. En bra dram, men definitivt ikke verdt prisen (2495,- på polet, jeg betalte noe over 200 for 2 cl på The Whisky Bar).

mortlach_dircut_glass-1

Lesestoff til helga #40

The interwebz: Wine folly har lagt ut et oppdatert aromahjul for vin. Mange av aromaene går selvsagt også igjen i whisky.

Norge: I kveld bør du skru på Norge rundt. Rammeprogrammet kretser rundt ølbrygging og Godt i glasset bidrar.

Skottland: For oss som har vært gjengangere på Dufftown-festivalen er Mark Watt et kjent navn. Han begynte å jobbe for Cadenhead i fjor, og var blant annet på WhiskyMeet i år, så det er vel en del nordmenn som har møtt ham etterhvert. Malt Review har intervjuet Mark.

Danmark: The Malt Desk var på smakingen av Dark Origins i Skagen, og har skrevet litt om Dark Expedition og brukt noen av de fine bildene Jalle (turens offisielle fotograf) tok.

Trøndelag: Knut Albert har vært på Teveltunet og smakt på øl fra det nye bryggeriet.

Alpha Pop 4,6%

Brewdog var lenge bryggeribransjens «bad boys», men har etterhvert etablert seg med mange kommersielle og lettdrikkelige øl i tillegg til sine ekstremøl og særheter.

Alpha Pop er et rugøl med store mengder humle i. Columbus (mye alfasyrer der og sitrus) og Ahtanum (gir tropisk frukt). Brygget ble først lansert i Finland, det andre landet med 4,7%-grense for butikkøl.

BrewdogAlphaPopAMLFarge: Ravfarget

Nese: Bittert med et dypt kornpreg (rug). Tropisk frukt og sitrus all mass.

Smak: Bittert. Alfasyrer er tilstede i mengder. Humla dominerer mer er mindre totalt. Det er noe blass fruktighet i bakgrunnen men det blir for nøytralt.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg blir det for endimensjonalt.

Smithwick’s Pale Ale 4,5%

Smithwick’s ble grunnlagt i 1710 av John Smithwick. Bryggingen skjedde opprinnelig i St. Francis Abbey Brewery som ligger i Kilkenny og det er fortsatt produksjon av Smithwick’s der i tillegg til ved Great Northern Brewery i Dundalk (et bryggeri Smithwick’s kjøpte på 50-tallet). I 1965 kom Guinness på banen og kjøpte Smithwick’s fra Smithwick-familien som hadde eid bryggeriet i over 250 år (med unntak av en periode fra John Smothwicks død og fram til barnebarnet kjøpte det tilbake). Mot slutten av året stenges begge bryggeriene og produksjonen flyttes til St. James’s Gate Brewery (Guinness Brewery) i Dublin.

Smithwick’s Pale Ale kom på markedet i 2011 og var det første nye ølet i Smithwick’s-serien på nær 20 år. Det er vann, 100% Pale Ale malt, Amarillo og Smithwicks egen gjær som har gått med i produksjonen.

SmithwicksPaleAleAMLFarge: Gul og klar.

Nese: Lett kornsødme med litt lett fruktighet ved siden av.

Smak: Kullsyrert kornvann med litt fruktekstrakt.

Konklusjon: Dette var kjipe greier. Ingen grunn å gå en meter ekstra for å kjøpe dette kontra ordinær norsk industripils. Synd at ikke Carlsberg Norge (Ringnes) kunne ha tatt noe annet ut av Carlsbergs svært rikholdige importkatalog når de først skulle ta inn noe.

Nøisom Bonfire Blonde Pale Ale 4,7 %

Det andre ølet jeg smakte på Matstreif. Fra et, for meg, helt nytt bryggeri.

matstreif-2Farge: Mellomlys rav med gulskjær

Nese: Litt solbærbusk umiddelbart og mye eple etterhvert

Smak: Fersken og solbærbusk, fruktsalat. Humlebitt på ettersmaken.

Kommentar: Godt! Masser med frukt, men nok bittersmak til å veie opp. Dette kjøper jeg gjerne mer av.

Cloud 9 Wit 4,6%

To Øl er to karer i Danmark som begynte å brygge sammen med sin lærer, Mikkel Borg Bjergsø. Så mens læreren gikk hen til å starte Mikkeller i 2006 fullførte elevene studiene og startet To Øl i 2010. I likhet med Mikkeller er To Øl et gjøkbryggeri som ikke har eget utstyr men setter sine øl i andres gjæringskar, og som oftest er det hos De Proef i Belgia.

Cloud 9 Wit er som navnet tilsier et hveteøl av belgisk type, en wit. Forskjellen mellom wit og klassisk tysk hveteøl (weissen/hefeweissen) er at det i wit kan tilsettes ting som koriander og appelsin(skall). I Cloud 9 er det brukt mango og appelsinskall.

ToOlCloud9WitAMLFarge: Bleik gul, ganske uklar.

Nese: Hvete med et godt humlebitt. En syrlig fruktighet og en anelse av den søte mangoen.

Smak: Tørt og bitter annslag der en litt mer sødmerik aroma kommer krypende etterhvert. Ganske tynt og spinkelt på smak og humla blir stående ganske alene.

Konklusjon: Ikke helt fornøyd med denne. To Øl har mange øl som går denne en høy gang. En altfor humledominert wit.

Mon Plaisir Pale Ale 4,7%

7 Fjell Bryggeri holdet til i Bergen og er rimelig nystartet. Deres første brygg kom på markedet i november 2013 og våren/forsommeren 2014 fikk de flytte inn i sine nye lokaler og fikk startet for fullt.

Det er en av norges mest respekterte og meriterte hjemmebryggere som hersker i kjelene hos 7 Fjell – Gahr Smith Gahrsen. Så det er bare å glede til det som konmmer boblende ut av kjelene på Bønes i Bergen.

Mon Plaisir (Min Glede) er en pale ale i amerikansk stil. Pale Malt, Münchener og Pale Crystal er maltsortene og solide mengde Summit, Amarillo og Centennial er brukt av humle.

7FjellMonPlaisirAMLFarge: Lys rav

Nese: Fruktige toner av stuet frukt. Gode bittertoner med bitterappelsin og hint av lyse kryddersorter.

Smak: Friskt og bittert annslag med en lett fruktig bismak. Litt sødme, men langt fra som på mange amerikansk-inspirerte pale ales.  Litt emment korn i ettersmaken, men uten at det trekker nevneverdig ned.

Konklusjon: En god og drikkelig øl. Ikke helt US Pale Ale, men med litt europeisk tilsnitt. Et meget godt eksemplar av arten norskt butikkøl.

7 fjell Tippetue Petite Saison 4,7 %

Jeg kom meg en kjapp tur innom Matstreif på fredag. De var tom for de siderene jeg hadde håpet å få smakt på, så da ble det to øl i stedet, det første fra 7 fjell:

matstreif-1Farge: Mellomlys rav

Nese: Banan og appelsin

Smak: Malt, appelsin, lett bitterhet på ettersmaken. Litt metallisk.

Kommentar: Jeg skulle nær sagt at jeg ønsker meg mer bitterhet. Og det snør i helvete, tydeligvis. Lett og greit og funker sikkert som session ale, men det er kanskje litt for kjedelig til at jeg ville kjøpt så veldig mange flasker likevel.