Jämtlands Bryggeri

Drikkelig.no har vært på en aldri så liten Sverige-turné i sommer, og det første stoppet var Jämtlands Bryggeri. De har normalt ikke omvisning om sommeren, siden de er færre på jobb (også – eller kanskje særlig – folk som lager godt øl må få sommerferie), men siden vi ikke var fler enn to hadde vi fått en avtale likevel.

Når man kommer til Jämtlands kan det være greit å vite at det som ser ut som hovedinngangen er på motsatt side av der de vil at gjester skal melde sin ankomst.

Håkan tok i mot oss med kledelig “Hell”-t-skjorte. Ved nærmere ettertanke hadde alle de andre ansatte vi så tilsvarende øl på sin skjorte (men varierende design). Man kan dermed spekulere: Lager ikke Jämtland t-skjorter for noen av sine andre øl, eller er det bare det ølet de ansatte foretrekker?

Først fikk vi en tur inn på maltlageret. Jämtland kjøper malten sin fra england, nærmere bestemt Thomas Fawcett. Her var 500-kilossekker av basemaltene og 25-kilossekker av de mer spesielle typene. 800 kilo bruker de per brygg, så det går unna noen sekker i uka. Humle kjøper de fra der de får tak i den, men de bruker ikke så mye amerikansk humle. Akkurat nå hadde de en del fra Bulgaria. Har du drukket noe Jämtlandsøl så vet du at de ikke er med på humlegaloppen, men noe humle må de jo ha i alle fall.

Så ble vi introdusert for meskekaret og kokekaret. De koker i 1 1/2 til 2 timer for mørkt øl, lysere noe lenger. Det mest spesielle var kanskje den eksterne innretningen for å varme opp vørteren med elektrisitet, kjelen er altså ikke direktefyrt.

Bryggeriet har nettopp ekspandert og inne i gjæringslokalet sto det nå ni tanker à 5000 liter og jobbet. De blanke tankene er de gamle, de er fra england, mens de matte er nyinnstallert og er ungarske. Lager, Steamer og Ale gjæres ved henholdsvis 15, 17 og 21 grader og i fra ca 5 til ca 3 dager.

Gjæringskar på rad og rekke
Gjæringskar på rad og rekke

For tiden kjører de ett brygg per dag. Meskekaret er flaskehals i produksjonslinja, og det funderes på om et nytt kar skal anskaffes for å øke kapasiteten ytterligere.

11 lagringstanker har det blitt etter utvidelsen. Håkan forteller at i julestria går det bare ni dager fra mesking til ølet er på flaske, men ellers i året tar de seg litt bedre tid.

Det tappeklare ølet filtreres gjennom celluloseplater, det tar cirka to timer for ett brygg.

Blodfersk Bärnsten? Don't mind if I do.
Blodfersk Bärnsten? Don’t mind if I do.

Tappeannlegget er også rimelig nytt, det ble installert for et år siden. Den største forbedringen er løfteanordningen som løfter et “lag” flasker fra en pall automatisk, før måtte de fore maskineriet med flasker manuelt. Nå er den eneste manuelle operasjonen å flytte ferdig fylte kasser over for transport til Östersund. Ett brygg fyller cirka 7300 halvlitersflasker, og de sendes avgårde med en gang.

For norske ølhunder var kanskje den mest interessante opplysningen vi fikk at de vurderer å gå over til en annen flasketype, nemlig 0,33-flasker. For å få det til må tappeannlegget mer eller mindre skiftes ut, så det er en tidshorisont på minst ett år vi snakker om, men fordelen er at da kan de faktisk eksportere, til Norge, for eksempel. Flaskene de bruker i dag er nemlig panteflasker (husk det, forresten, de har ikke pantemerke, men kan likevel pantes i vanlig automat i butikk i Sverige) og dem har de ikke lov til å sende ut av landet. Blir det til at de skifter, blir det helt slutt på halvliterne, de har ikke stor nok produksjon til at det svarer seg å styre med mer enn en flasketype.

I annen etasje har de lokaler der det er utstilt diplomer for alle prisene de har fått. Et imponerende antall, selv om Håkan innrømmet at det var blitt færre av dem de siste årene ettersom det var blitt fler mikrobryggerier som slåss om dem. De har også en bar med en bardisk laget av en gammel bryggpanne fra Till Bryggerier i Umeå, og her oppe har de mulighet for å ta i mot grupper. Mat kan også ordnes, siden de har takterrasse med grill. Et sted for neste jobbsamling, kanskje?

Balder Porter 6%

Neste øl ut fra Balder Brygg er deres Porter. Den er ufiltrert men har fått såpass lang klaringstid at det ikke er klar og uten sediment. Laget på engelsk humle og palemalt i forskjellige brenningsgrader – inklusive sjokolademalt og røstet malt. Opprinnelig et eksperiment som ble svært så vellykket.

Farge: Svart

Nese: Nykværna kaffe, sjokolade, demererasukker, banan og hint av gjær.

Smak: Fruktig men tørr, i overkant bitter(kan det være kullsyren) god markant kaffepreg, litt kort.

Konklusjon: Meget god. Litt manko på balansen, men anbefales.

Rosebank 1991 13 år Provenance 46 %

Destillert våren 1991, tappet våren 2004, DL ref 1223.

rosebank_provenance1991Nese: Treverk, tyttebær, maltsukkertøy. Med vann glir det over i litt jordbærsyltetøy og malten trer tydeligere frem.

Smak: Tørt treverk, lett bitterhet, fersk ved på ettersmaken. Med vann blir bitterheten mer appelsinskallaktig og jeg får litt malt i tillegg til treverket.

Kommentar: Når en flaske har vært åpen i nærmere ti år er det vel på tide å tømme den? Det sagt er det ikke noe galt med denne, den har også vært ganske full de årene den har stått åpen, så det er minimal oksidering som har skjedd. Jeg har forståelse for hvorfor denne er tappet såpass tidlig, for det har nok vært et ganske aktivt fat når man ser å hvordan treet dominerer smaken. Vel, mulig det ikke er derfor de tappet det, for de offisielle smaksnotatene nevner ikke treverk med ett ord. I alle fall, ingen dårlig dram, alt treverket til tross, den faller ned på rett side av whisky kontra flis diktomien, men noen løp og kjøp er det ikke (like greit, kanskje, om du vil smake en dram får du heller invitere deg selv hjem til oss – det er forøvrig ikke så vanskelig å få en invitasjon hit).

Rickys IPA 5,5%

Det første som slår meg er at de har latt seg inspirere litt av etiketten til Fuller’s IPA.

RickysIPAFullersIPADet er Zeunerts Bryggeri (eid av Kopparbergs) som står bak kreasjonen. Den skal passe for den som er ute etter en tradisjonell IPA, men de skriver også at den inneholder mindre humle enn tradsjonen tilsier – men at den er tørrhumlet “for å få fram alle innslag av humlen”.

Det er Magnum og Perle som er brukt som humle i tillegg til tørrhumling med Cascade. Av maltsorter er det pilsner-, münchner-, lys karamell- og mørk karamellmalt som er brukt.

ZeunertsRickysIPAAMLFarge: Ravgul

Nese: Lett maltsødme ellers ingenting.

Smak: Som en søtlig pils med litt ekstra humleekstrakt. Litt frukt og flate bittertoner.

Konklusjon: Flaue saker. Får Hansas IPA til å virke nesten ekstrem.

Erdinger Urweisse 4,9%

Erdinger er et velkjent bryggeri for de fleste. Deres Hefeweissen er det mest solgt importølet på Vinmonopolet og er verdens mest solgte hveteøl. Erdinger er noe så sjeldent som et rent hveteøl-bryggeri og brygger på tradisjonellt vis ved å ikke bruke aromagjær som de fleste andre gjør.

Med sin Urweisse derimot gjør de det som de andre gjør. Gjæren er kjøpt inn fra samme sted som de fleste andre hveteøl-produsenter får sin gjær fra, og stilen er ment å være likere de konkurrerende hveteølene – og da særlig hovedkonkurrenten Paulaner.

Erdinger UrweisseFarge: Ufiltrert. Ravgul.

Nese: Banan og appelsin med et preg av hvete og gjær i bakgrunnen.

Smak: Her smaker det hveteøl. Hefen (gjæren) gir også sitt preg. Noen sitrustoner leker i bakgrunnen. Dete hele er rimelig lett.

Konklusjon: Et godt, lett og ukomplisert hveteøl, Friskere enn Paulaner om jeg skal våge meg på en sammenligning.

Tre Kronor Guld 5,9%

Tre Kronor er nasjonalsymbolet til Sverige, og også tilnavnet til landslaget i ishockey. Et øl med et navn som Tre Kronor Guld må da vært svensk?

Neida. Dette er et tysk øl brygget for en av de tyske grensebutikkene (med tilhørende nettbutikk) i Flensburg. Kjernekundene er svensker som bestiller for hjemleveranse. Prisen er 75 SEK for 24 bokser (0.33l), altså under 3 NOK per boks.

Det det tyske bryggeriet Oettinger som produserter dette. Et bryggeri som har spesialisert seg på å lage emv-øl (egen merkevare) for kjeder og hvem som helst som betaler. Fokus er utelukkende på pris, så kvaliteten og mengden av råvarer som brukes vil nok være heller laber.

Tre Kronor GuldFarge: Lys gylden.

Nese: Farrisvann med maltekstrakt.

Smak: Syrlig, hint av malt og det var alt.

Konklusjon: Kjipe saker. Billig øl brygget i Tyskland for pallesalg til svensknorske individer uten smaksløker. Udrikkelig for oss andre.

Wold Top Anglers Reward 4%

Wold Top er et av flere engelsk bryggerier som har vært å få her til lands de siste par årene. Det er i hovedsak til velassorterte Meny/Ultra-butikker og andre som spesialiserer seg på øl man må til for å få tak på disse. 50-60 kroner er ikke en uvanlig pris, noe som er godt over det dobbelte av prisen i Storbritannia (koster 20 kroner per flaske fra bryggeriet ved kjøp av en kasse) og også noe over de 35 kronene Wold Top-øl går for i Sverige (de har ikke Anglers Reward).

Selv hevder de at det er snakk om en Pale Ale med lokal malt og Goldings og Cascade som humle. Målet er en god og lettdrikkelig øl for sosialt samvær, mer spesifikt en øl som skal hjelpe til å komme på gode fiskeskrøner.

Wold Top Anglers RewardFarge: Klar, lys gylden

Nese: Fruktig med lett bitterpreg. Grønne bær (stikkelsbær?).

Smak:  Lett bitterhet, røde bær og hint av maltsødme.

Konklusjon: Enkel ale, typisk session ale. Ville nok heller kalt det en golden ale selv.

Murphy’s Irish Red 4,7%

Murphy’s-øl brygges av Heineken Brewery Ireland, Ltd (tidligere kjent som Murphy Brewery Ireland Ltd og enda tidligere som Murphy’s Brewery) beliggende i Cork i Irland. Heineken kom inn på eiersiden i 1983.

Etter at Heineken kjøpte Murphy’s ble Irish Red lansert på eksportmarkedet. Tidligere ble det kun solgt innenriks. Flaskeøl (33cl) til visse markedet brygges visstnok i Nederland. Boksølet på 4,7% (for det norske markedet) er tappet av Hansa-Borg.

MurphysIrishRedFarge: Lys brun.

Nese: Malt, preg av humle og sitrus.

Smak: Lett fruktig og søtt. God maltkarakter og et lite hint av tørrhet og bitterhet. Litt flat totalsmak, kan ha med 4,7%-tilpasningen (ølet holder opprinnelig 5%).

Konklusjon: Enkelt, maltdrevet og kommersielt. Kjedelig i lengden men greit i ny og ne.

Lesestoff til helga #34

The interwebz: The Spirits Business har en interessant artikkel om no age statement (NAS) tapninger og hvordan forskjellige produsenter forholder seg til dem, med blant annet et ofte glemt poeng, nemlig at alder på whiskyflasker faktisk er et ganske nytt konsept, fram til midten av 80-tallet ble det meste av whisky solgt uten (og gjerne med beskrivelser som “Old and Rare” på flaska i stedet, beskrivelser som garantert ofte skjulte en relativt ung whisky).

Islay: Stephen fra The Malt Impostor har besøkt Kilchoman.

USA: Småskaladestillerier er på moten, også i USA. Men er det du kjøper faktisk produsert på det destilleriet flasken gir inntrykk av? Hvordan kan et selskap som ble startet i 2009 ha 15 år gammel fatlagret sprit? Les The Daily Beast om “jukset”, de henviser også til en blogg – Sku’s Recent Eats – som vedlikeholder en ganske komplett liste over amerikanske whiskeytapninger og hvem som faktisk har laget spriten. Sku har publisert en oppdatering om listen i etterkant av artikkelen, den er det også verdt å lese, men mer som en analyse av reaksjoner på hobbyvirksomhet på internett enn nødvendigvis om whiskeyindustrien (noen av kommentatorene er med på leken og er ganske fornøyelige).

New York: Det finnes selvsagt dem som gjør det skikkelig, også. Coppersea Distilling har nettopp lagt sin første sprit på fat for det som ligger an til å bli den første whiskeyen fra New York siden forbudstiden. Selv fatene er kortreist. Les mer hos The Spirits Business.

I glasset: Øl-cocktails? Ja, hvorfor ikke? Godt drikke gir deg fire oppskrifter å prøve mens vi fortsatt har sommer.

Kortversjon av Bryggerifestivalen, dag 1

Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.

bryggerifestivalen2014

Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre “Oi!” – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært “armbånd” som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).

Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.

Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var “Hovistuten på eik”. Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den “vanlige” Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.

I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.