Hjemmebrygget sider av eplemost gjæret med champagnegjær. Siden jeg har tenkt å teste siderbrygging selv er det ekstra interessant å smake hjemmebrygg fra andre.
Nese: Tydelig eplelukt med fint siderpreg. Tørt, epleskallaktig.
Smak: Syrlig, definitivt. Minner litt om ripssyrlighet, men det er mye eplesmak her. Granny smith epler og sitronsaft.
Kommentar: Slett ikke det dummeste jeg har smakt. Om jeg skal kritisere noe er det at den er syrlig snarere enn tørr. Hvordan man retter opp det vet jeg ikke (men har tenkt å lære meg det). Jeg skal ta meg en prat med bryggeren for å finne ut hva han har gjort for å få et så bra resultat, definitivt.
Smak: Epleskall fra røde epler, middels tørr, standard god sider.
Kommentar: Lettdrikkelig. Kunne godt ha hatt denne som standardvalg om den var tilgjengelig i Norge. Ikke fryktelig spennende, men ikke direkte kjedelig, heller. Rett og slett god.
Internettet: Er du nybegynner på whisky? Føler du at det der med at det ikke finnes dumme spørsmål ikke er en regel som gjelder når du treffer folk som har nerdet en stund? Først: Gi dem et dask fra meg (ja, det inkluderer om det er meg selv det gjelder). Deretter kan du lese Whiskylassies Top 5 questions about scotch.
USA: Cider Snob Notes, som jeg har hatt som ukas blogg tidligere, har vært en tur i butikken for å sjekke Angry Orchards nye sider Stone Dry. Som meg synes hun navnet er lovende, men…
When I got to the liquor store, I had two problems: first, I’d have to buy a 6-pack of it, and second, the ingredient list.
50-tallet: De ringte og vil ha kjønnsrollene sine tilbake. David Tjeder har oversatt det aldeles utmerkede innlegget sitt om kjønnsroller i whiskyverdenen til engelsk (les det!) og postet en lenke på Facebookgruppen Malt Maniacs & Friends. Ut over kommentarer om at promotering av egen blogg ikke er lov fikk han selvsagt en haug med kommentarer som lød omtrent som «jeg har aldri opplevd kjønnsdiskriminering i whiskybransjen» og en del «damene må slutte å være så hårsåre». Vel. Ok. Men som for å underbygge Davids poeng relanserte Beam Suntory sin tyske loyalitetsklubb nylig, før het den Jim Beam Signature Malts, det samme som whiskyserien, men i forbindelse med at serien skiftet navn har «klubben» fått en makeover og heter nå…
Men of Malts.
I kid you not. Forfatteren av den tyske bloggen Whisky und Frauen har skrevet et åpent brev til Beam Suntory. Jeg kan vel skrive under på det meste hun sier. Scotchwhisky.com har fått uoffisiell bekreftelse på at Beam Suntory har innsett at dette var en dårlig idé og at det vil bli ny oppussing, men det har ikke kommet noen offisiell beskjed og nettsidene viser onsdag kveld fortsatt Men of Malts logoen.
Nese: Søtlig eplesider, men av den tørre typen (nei, det er ikke en selvmotsigelse). Røde epler, scrumpy lukt.
Smak: Hoi. Medium, sa du? Please give me more! Tørrere enn de fleste kommersielle sidere.
Kommentar: Jeg angret umiddelbart på at jeg hadde latt den søte varianten stå igjen i hylla hos Mother Kelly’s. God, skikkelig eplesidersmak med bittertørr finish.
Mother Kelly’s er en bar som er bygd inn i en av buene under jernbanen rett nord for Bethnal Green tube stasjon i London. I nabobuene er det flere restauranter og barer, så det er faktisk mulig å ha en liten pubcrawl fra bue til bue. Jeg var mer interessert i «Bottle Shop» biten av Mother Kelly’s ved dette besøket, men hadde gjerne satt meg ned for å teste utvalget på kran også.
23 kraner bak baren skulle holde de fleste opptatt en stund. Når jeg nevnte at jeg er norsk ble personalet veldig ivrige på å fortelle meg at de akkurat hadde satt på et fat Ægir Bøyla, de hadde også en annen Ægir på fat. Langs den ene veggen sto 8-10 kjøleskap med sider og øl på flaske. Disse kan man enten kjøpe for å drikke der og da eller for å ta med seg hjem. Ett av skapene var fylt med sider, jeg kjøpte ni forskjellige og da prioriterte jeg bort de som var klassifisert som «sweet» i følge etiketten, samt den ene franske og den ene amerikanske.
My kind of shopping spree.
Lokalet var ganske tomt når vi var innom, men interiøret var kult og jeg har definitivt notert meg Mother Kelly’s som et sted jeg skal besøke igjen, både for å drikke og å shoppe.
Den veggen som ikke var dekket av kjøleskap eller kraner.
Det finnes en egen Mother Kelly’s Bottle Shop også, i Homerton (E9), om det skulle være mer i nabolaget for deg neste gang du er i London. Der selger de også på «growlers» fra kran.
Hadde jeg vært smartere hadde jeg selvsagt tatt bilder av ølutvalget, menyen og kjøleskapene. Som det er får dere ta mitt ord for at Mother Kelly’s er verdt et besøk.
