Laphroaig Lore

Nese: Røyk, med vann dukker det opp medisinpreg.

Smak: Kjøleskapsis, røyk og sødme. Med vann får den medisinpreg på smaken også.

Kommentar: En ganske typisk Laphroaig, faktisk. Jeg er positivt overrasket. Må smakes igjen i en setting med mer mulighet for å konsentrere seg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Lesestoff til helga #152

Sider

Storbritannia: Imbibe har intervjuet Tom Oliver, mannen bak sidermerket Oliver’s. De kaller ham Wizard of the West, og det er vel en beskrivelse jeg kan stille meg bak, jeg har likt elsket så og si alt jeg har smakt fra Oliver’s.

Øl

Storbritannia: BrewDog hevder å være et friskt pust i en verden av store, upersonlige foretak som er mer opptatt av profitt enn kvalitet. Da er det kanskje ikke så heldig å true med søksmål fordi en planlagt pub har tenkt å bruke ordet «punk» i navnet? Man kan i alle fall stille spørsmål ved hvorvidt BrewDog overhodet har forstått begrepet «punk» i så fall. På den annen side kan man nok, når det gjelder BrewDog, mistenke at det hele er en planlagt del av en strategi for å få navnet BrewDog mest mulig eksponert. Mottoet «All PR er god PR» later til å være noe de har brukt som rettesnor i alle år. BrewDog har kommentert sakene på egen blogg.

Norge: Den nordiske monopolordningen er under press, og det kan bety slutten på Vinmonopolet. Men vil vi egentlig det? Hva vil vi i så fall ende med i stedet? Godt i glasset oppsummerer bra hvorfor jeg tross alt er stor fan av polordningen.

Glenturret Sherry Cask Batch 2 43 %

Nese: Vanilje, appelsin, tørket aprikos, litt løsemidler, noe nøtter. Mer sitrus og litt eik med vann.

Smak: Litt generisk whisky over denne. Noe nøtteaktig kan skimtes.

Kommentar: Kjedelig, men «inoffensive». Bedre enn Triple Wood utgaven, som jeg synes virket yngre og mer sprikende.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Cadenhead Single Irish Whiskey 13 år 46 %

Nese: Pæreis og fatpreg. Med vann blir det mer friske pærer og noe rosebusk eller noe sånt.

Smak: Frukt, lett røykpreg (ren røyk). Med vann får den kjøttpreg.

Kommentar: Ganske god. Langt mer spennende enn den jevne irske standardtapning.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Glenturret Triple Wood Batch 2 43 %

Nese: Litt rått. Med vann dempes det rå, men det dukker liksom ikke opp så mye annet.

Smak: Jevn, generisk «whisky». Med vann blir smaken råere, men det tjente den nesten på, siden det i alle fall blir litt interessant.

Kommentar: Ikke særlig god, rett og slett. Ikke direkte udrikkelig, men…

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Glen Grant 1995 19 år Berry’s 46 %

Fat nummer 85139, tappet i 2014.

Nese: Tropisk frukt og godteri. Med vann går det mer mot sitrus, sitron og appelsin, og kanskje grønne epler.

Smak: Malt, lett sitrus. Litt bitter etterhvert, appelsinskall.

Kommentar: God, men kanskje litt for kjedelig til å forsvare prisen.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Myken maltsprit

Nese: Epler, betong eller skifer, tydelig nyspritpreg. Med vann lukter den en eller annen litt emmen frukt, minner mest om den helt uspiselige mangotypen som fantes i Gambia når vi bodde der.

Smak: Betong eller skifer. Med vann blir nyspritpreget tydeligere, litt metallisk og noe frukt, muligens steinfrukt.

Kommentar: Selv med den uspiselige mangoen liker jeg dette. Om du steiler av nysprit bør du nok vente litt til, men jeg hadde gladelig kjøpt dette som det er.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

E. C. Dahls KGB (Beta 4)

Nese: Ingefær, litt fruktig, epler eller noe sånt, og litt blomstrete.

Smak: Roser med ingefærsmak. Kandisert appelsinskall.

Kommentar: Sær. Ikke helt min stil, egentlig, litt for blomstrete. Samtidig liker jeg den på en måte også, særlig den litt kandiserte smaken. Ambivalent.

Drukket på E. C. Dahls Pub & Kjøkken.