Pomologik Bjäre Rosé 7 %

Nese: Fløtekarameller. Ja, jeg sa faktisk «Oi» høyt når jeg stakk nesa i glasset. Leter jeg hardt klarer jeg å finne epler i bakgrunnen.

Smak: Syrlig eple. Litt tynt. Noe bitterhet, eller kanskje helst «astringency» som fra epleskall.

Kommentar: Den smaker jo helt ok. Litt for ren og pen og litt for tynn til å bli noen ny favoritt, men helt ok. Men lukta, altså, den var bare rar.

Kjøpt på Systembolaget (bestilling).

Lindheim Cider Rosé 6,5 %

Sider av eplesortene Aroma, Discovery og Dolgo, modnet 20 måneder i rødvinsfat og har deretter fått annen gangs gjæring i eikevats med bringebær tilsatt. Dette i følge etiketten.

Nese: Husholdningssaft, men med mer syre og funk.

Smak: Tydelig bringebær, eplene er der i bakgrunnen, mye syre. Det er både grønne-epler-syre og noe som ligner mer på sitron.

Kommentar: En interessant vri. Godt er det også, som verdens beste bringebærsaft (for voksne).

Juleøl 2018 del 4

(Del 1, del 2 og del 3.) Det begynner å bli utplukket i hyllene hos Bankkvartalet, det er jo ikke så rart, akkurat, for plutselig var det romjul. Men jula varer som kjent til påske, så jeg fortsetter ufortrødent med juleølsmakingen en stund til.

Lindheim Famer’s Reserve Winter Apple 10 %

Nese: Surt, men også rosinaktig.

Smak: Quad-basen er merkbar, men oppå den er det syre (mye), bitre epler og noe som mest av alt minner meg om sjokolade.

Kommentar: Nesten i overkant kompleks i smaken, kan sikkert med fordel lagres et tiår eller deromkring. Men et typisk eksempel på et (sabla) godt øl som får dårlig score på julete-skalaen.

Grad av jul: Rosiner og quad til tross, ett enslig lite juletre.

Aja Jouvla-Stout 8 %

Her har jeg sett litt dårlig på etiketten, så dette er formodentlig samme øl som jeg smakte på i 2017. Det kan jo være interessant å se hvordan det har tålt lagring.

Nese: Søtt, brentmalt, litt fjøs.

Smak: Brentmalt, kaffe, lakris, noe sitrusaktig (men mer lime enn sitron).

Kommentar: Langt mer stoutaktig nå enn i fjor. Det er kanskje ikke uventa at sitronskall er noe som dempes med lagring. Bedre enn det var, faktisk ganske godt, men fortsatt ikke veldig julete.

Grad av jul: Jeg kan strekke meg til to juletrær.

Bryggerikompaniet Klokk og Co Juleklokk 8 %

Nese: Søtt, maltaktig, maltstøv.

Smak: Malt, både brent og ikke. Vage hint av kaffe og lakris.

Kommentar: Helt greit, men… hvor er julen? Og hvor er særpreget, for den saks skyld?

Grad av jul: Ett juletre.

Lindheim Newschoolers Winter Bock 8 %

Nese: Fruktig, maltrikt.

Smak: Ganske mye brentmalt, noe sødme, kaffe og litt lakris.

Kommentar: En helt grei bokk. Sikkert god til mat. Ikke særlig julete, men det lover de da strengt tatt heller ingenting om på etiketten (vel, bortsett fra at «julenek» står på ingredienslista). Er den «vintrete»? Tja. Doppelbock er kanskje ikke akkurat sommerøl sånn i utgangspunktet?

Grad av jul: Ett juletre.

Inderøy Musemor 6,7 %

Nese: Krydret, nellik, nesten litt røkelse.

Smak: Fyldig, maltrikt, krydret. Nellik, definitivt, men godt balansert.

Kommentar: Mesterlig bruk av nellik. Det skal så lite til før det bare blir beskt og ubehagelig, men her gir det et herlig krydret preg uten å ta overhånd. Samtidig er ølet i seg selv et fyldig og maltrikt øl, akkurat som norsk juleøl skal være. Muligens årets beste om vi kombinerer score for godt øl og score for «grad av jul».

Grad av jul: Jeg slår til med fem juletrær. Med glitter.

 

Julekalender 2018 luke 23

Nese: Noe frukt, litt aceton, eller muligens heller marsipan. Med vann forsvinner noe av løsemiddelpreget, men det som er igjen er ganske anonymt.

Smak: Eik, men en litt skarp, grønn en. Jeg får av en eller annen grunn assosiasjon til gammeldags trykkimpregnert tre. Det blir ikke noe særlig bedre med vann, mer bitterhet og et hint av lakris, men fortsatt dette underlige trepreget.

Kommentar: Antar det er eks-bourbon, dette også. Jeg er fristet til å tippe ikke-skotsk og kanskje et litt kreativt fat? Om det er ikke-skotsk formoder jeg at alderen er under ti. Og 50+ i styrke. Jeg synes ikke det er noe videre godt, uansett hva det nå er.

Fasit: Mannochmore 1977, tappet av Cadenhead. Akk, ja, jeg er glad jeg ikke tok sjansen på en flaske av denne. 37 år, så jeg var et stykke unna… Ikke traff jeg på styrken heller, 49,4 % er jo ikke 50+. Helbom på alt utenom at det VAR eks-bourbon.

Romjulekalender 2018 luke 22: Tres Hombres 2017 40 %

Nese: Nypesyltetøy, tror jeg.

Smak: Krydder, litt bittert, men også søtt. Og noe rar frukt. Kan det være kvede?

Kommentar: Først tenkte jeg æsj, men den gror på meg. Det merkelige krydder- og fruktpreget på smaken er nesten appelerende. Men bare nesten. Jeg tror vi lar det bli med den 2-centiliteren, jeg trenger definitivt ikke en flaske.

Julekalender 2018 luke 22

Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.

Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.

Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.

Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.

Romjulekalender 2018 luke 20: Mombacho Ron 8 år 40 %

I done goofed. Jeg åpnet luke 21 i går, viser det seg, så da får det bli luke 20 i dag.

Nese: Tømmer, på noe vis. Litt rompreg og noe søt, tørket frukt.

Smak: Tjukk vaniljekrem med en dæsj rom.

Kommentar: Dessertaktig. Ganske godt, på mange måter, men litt for enkel til å være løp-og-kjøp-kandidat.

Julekalender 2018 luke 21

Nese: Grapefrukt, støvete eik. Med vann vanilje og urter.

Smak: Varmt treverk (badstue), vanilje. Mer sødme med vann, men egentlig smaker det mest «generisk maltwhisky».

Kommentar: Helt greit, men litt kjedelig. Fatstyrke, dvs. top-end av femtitallet. Ikke veldig gammel, 10-ish? Og… Glen-whatever?

Fasit: Chichibu On the Way. NAS og 55,5 %. Den har jeg jo faktisk smakt blindt før.