Mackmyra Blomstertid 46,1 %

Nese: Kirsebæryogurt og litt eik. Med vann lukter det mer whisky. Eller i alle fall whiskyfat. Noe friskere treverk, muligens i retning einer, dukker opp. Vanilje gjør seg gjeldene. Men kirsebærene er fortsatt dominerende.

Smak: Ganske merkelig. Det smaker på sett og vis sherryfat – rosiner, sukater, tørket frukt generelt – men så dukker både kirsebæryogurt og bruspulver med bærsmak opp og roter til smaksbildet (uten at det nødvendigvis er negativt, altså, jeg har ikke konkludert ennå). Kryddertoner dukker opp med vann, pepper og noe i nærheten av karve. På ettersmaken finner jeg einer og mer bær.

Kommentar: En rar whisky. Det er ikke første gangen jeg sier det om en Mackmyra, og det blir neppe den siste. På sett og vis er den ganske god, men jeg tenker at den kanskje vil appelere mer til fans av whiskylikør enn singlemalt. Det er nesten så jeg føler for å helle av noen centiliter og løse opp litt sukker i dem og se hvordan det arter seg. Om jeg gjør det skal jeg rapportere tilbake. Ellers er vel konklusjonen at dette er en flaske det ikke blir noe problem å tømme, men som jeg neppe ville kjøpt en til av.

 

Lagavulin Distillers Edition 1989 43 %

«Special release lgv. 4/493», tappet 2005.

Nese: Ganske rå røyk med en binote av røkt fisk. Noe frukt ligger og lurer bak uten at jeg klarer å sette fingeren på hva slags frukt. Svidd treverk. Røyken blir litt snillere med vann, og det lukter mer bål.

Smak: Kull og kjølig torvrøyk. Ananas og umoden banan. Med vann endrer frukten karakter til mango.

Kommentar: Fyrrigere enn 87-årgangen, og en langt bedre reklame for serien. Denne hadde jeg ikke hatt problemer med å anbefale til enhver som liker torvrøyk i whiskyen sin.

Lesestoff til helga #167

Whisky

Falkirk: For noen uker siden kom nyheten om at Ian McCloud Distillers hadde kjøpt både destilleribygningene til nedlagte Rosebank fra Scottish Canals og varemerket og noen gamle fat fra Diageo. Nå melder Insider.co.uk at finansieringen av gjenåpningen (eller rettere sagt gjenoppbyggingen) er på plass.

Skottland: Onsdag ble det klart at britisk høyesterett opprettholder tidligere dommer og erklærer minstepris på alkhol som lovlig under både egne og EU sine regler. SWA hadde gått til sak for å stoppe det skotske parliamentet fra å innføre en minstepris per enhet på 50 pence. Det er neppe maltwhisky SWA er mest bekymret for i sammenhengen, de aktørene med mest makt i SWA har også store interesser i billig sprit og rusbrus. Les mer om dommen i The Guardian.

Creetown: Whiskytips på YouTube har besøkt Whisky Broker:

Sider

København: Holm Cider (som jeg skrev om i fjor høst) har flyttet rett over gaten til Ølbutikkens gamle lokaler. De har dermed fått større plass og derfor åpnet siderbar i tillegg til butikk. Desto større grunn til å avlegge et besøk om du har anledning, med andre ord. Les mer hos AOK.dk og på Holm Ciders Facebookside.

Øl

Norge: BrewDog er ut med ny runde akseslipp, Equity for Punks V. I den sammenhengen har de brygget ni nye øl i Hello, my name is…-serien, et øl spesifikt for hvert av ni europeiske land. Den norske versjonen heter Hello, my name is Aune, og er en dobbel IPA med jordbær inspirert av Aune Sand som de mener har likhetstrekk med BrewDog, da de begge er «særegne av natur og utfordrer de etablerte normer og sosiale strukturer». På BrewDogs Facebookside kan du se de andre ølene i serien, som alle er dobbel IPA med frukt, bær eller blomst (hyll) tilsatt. Siden jeg hverken er fan av dobbel IPA eller Aune Sand kan jeg vel styre min begeistring.

Norge: Har du penger å spytte inn i øl-relaterte prosjekter er Equity for Punks selvsagt en mulighet, men om du heller vil støtte et norsk selskap kan du jo ta en titt på Gulatings aksjeemisjon: Tingsmenn.

 

Juleøl 2017 del 1

Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.

Austmann Vintersolverv 6,9 %

Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.

Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.

Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Salt lakris med hint av nellik.

Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.

Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.

Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)

Põhjala Jõuluöö 8 %

«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»

Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.

Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.

Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: 1 juletre.

Ægir Eldir 7 %

Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.

Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.

Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.

Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.

Arran 1999 11 år Duncan Taylor NC2 46 %

I-siste-liten-notat for denne flaska også, men denne har ikke vært åpen så fryktelig lenge. Et år, kanskje.

Tappet i 2011.

Nese: Malt, lett eik og sitrontoner. Mer mot tropisk frukt med vann.

Smak: Malt, lett bitter eik, tropisk frukt. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: En ukomplisert og helt grei dram. Lite spennende, men helt ok drikke.

Man blir så trøtt

Det dukket opp lenke i Facebook-feeden min via Gulating Ølutsalg Trondheim for et arrangement for hos C. I. Pedersen Glassmagasin. Billetten koster 349 kroner, prisen inkluderer «ølsmakingen og et lekkert tastersett i Brygg fra Magnor til en verdi av 999,-». Så da utelukker jeg ikke at det er i samarbeid med/sponset av Magnor.

Og hvorfor blir jeg så trøtt? Jo, for arrangementet (som forøvrig avholdes flere steder i landet) har tittelen «Herrenes aften».

Vel. Takk for det. Jeg har ikke bruk for fler ølglass uansett.

Addendum:

Jeg hadde i grunn gått ut fra at det var normal tanketom marketingspeak, a la «den perfekte gaven til ham», men det later til at vi damer rett og slett ikke er velkomne, da C. I. Pedersen har svart på kommentaren min på Gulating sin post:

Hei! Vi har hatt mange forskjellige arrangement oppgjennom årene, for brudepar, temakvelder, handlekvelder, landseringer, kjendiser osv. I regi av vår kjede eller oss selv. Det vi ser er at mange damer kommer (hyggelig det)og veldig få menn. Med Herrenes aften ønsker vi at flere menn skal få øynene opp for vår butikk. Ølsmakingen er bare endel av denne kvelden. Dette foregår i butikken og det er begrensninger for hvor mange vi har lov til å ha på slike arrangementer. Til våren er planen at vi skal ha vinsmaking med begrenset plasser for begge kjønn. Mvh Annika daglig leder C.I.Pedersen AS

Jeg er ikke så sikker på at det gjør det noe bedre. Jeg hadde allerede tenkt meg til at det nok var slik at C. I. Pedersens mest entusiastiske kunder normalt er damer (eller menn som skal kjøpe presang til en dame). Jeg stiller meg likevel tvilende til at dette er den mest fornuftige strategien som finnes for å få menn (som ikke alt er det) til magisk å bli interessert i design generelt. Joda, mulig det er noen som blir frelst på Magnor ølglass, men jeg ser liksom ikke for meg at det øker C. I. Pedersens generelle salg noe nevneverdig.

Jeg er forøvrig omtrent like trøtt av arrangementer som markedsføres som «damenes aften», særlig der de spiller like mye på stereotyper som denne ideen om at for å lure menn inn i et glassmagasin må det øl til. Jeg får noia av «kvinnekonferanser» der man liksom skal snakke om lederskap og pensjon og andre «tunge» tema, men sper på med litt feelgood om å være seg selv og kanskje et lite moteshow og får prosecco i hånda når man kommer og goodiebag med sminke og nylonstrømper. Eller at Jentebølgen opererer med «hare» (selv om jeg ser at de nå bruker ordlyden «inspirerende hare», tidligere har jeg sett «attraktiv hare», men det kan ha vært i uoffisielt materiell).

Det finnes noen få unntak der det kan være et poeng med «kjønning» av f.eks. kurs: «Dekkskiftekurs for kvinner» og «Hvordan bake julekaker for menn» KAN ha noe for seg, selv om jeg blir gladere av å se kreative måter å tiltrekke seg «utradisjonelle» deltagere på enn spesifikk begrensning til kjønn.

Vaisiu Sultys Obela (2014) 6,6 %

Her er det litt uklarheter rundt hvem som egentlig har brygget denne sideren, siden Vaisiu Sultys er oppgitt som «tapper» på etiketten, mens et firma som heter Sodo skonis står som «manufacturer» ( i følge Google translate, altså). Etiketten er ellers ganske lite informativ, så da blir det som det blir.

Nese: Eplemost med alkoholstikk.

Smak: Tørt, eplepreget, tydelig siderpreg.

Kommentar: Slett ikke så verst. Litt for ren og pen, men med mer «nypresset eplemost» og dermed litt røffere enn mange baltiske sidere.

Kjøpt i Kaunas.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eple- og bringebærsider 4,7 %

Nese: Hjemmelaga bringebærsaft.

Smak: Det første jeg tenkte var «Rødbrus». Det er ingen god start. Eple og bringebær er tilstede, men det er alt for mye sødme.

Kommentar: God rødbrus. Ikke drikkelig som sider (eller som «drikke som holder 4,7 %»). Bortkastet alkoholkapasitet. Går i vasken.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eplesider 4,7 %

Nese: Tørr eplemost.

Smak: Eplemost med kullsyre. Ikke søt, akkurat, men med følelsen av at det er en del fruktose her.

Kommentar: Jeg vil ha den både tørrere og mer funky. Ikke minst vil jeg ha mer siderpreg, ellers kan jeg like gjerne drikke eplemost.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Jeg skrev smaksnotater for denne når flaska var nyåpnet for nesten nøyaktig fire år siden, så jeg tenkte det kunne være interessant med en gjensmak nå som det kun er en dram eller to igjen. Jeg anbefaler forøvrig ikke leseren i å følge mitt eksempel og ha flasker stående åpne så lenge, i alle fall ikke når volumet luft vs whisky har blitt så stort. Denne burde vært drukket eller helt over på mindre flaske for et par år siden.

Nese: Malt. Med vann utvikler den et fruktig preg, epler kanskje?

Smak: Litt fiskeaktig til å begynne med, deretter salt og malt. Vann henter fram epler på smaken også.

Kommentar: Om det er whiskyen eller jeg som har endret seg på fire år er vanskelig å bedømme, men selv om assosiasjonene er forskjellige er konklusjonen er den samme som den gangen: Litt skuffende. Både Clynelish, Adelphi og Daracha kan så mye bedre.