Juleøl 2019 del 3

(Del 1 og del 2)

De Tvende Munken VI 6,5 %

Nese: Maltrikt og jordaktig.

Smak: En del malt, noe syrlighet og fruktighet.

Kommentar: Litt for lett, mangler dybde i maltprofilen. Men det er absolutt drikkelig og sannsynligvis et ok matøl (skal teste senere i dag).

Grad av jul: Dette gir meg fint lite julevibber, altså. Ett juletre.

Bådin Tussvatnet 8,2 %

Nese: Malt og krydder, særlig kanel og kardemomme.

Smak: Maltrikt, nellik og kanel.

Kommentar: En hederlig kandidat i klassen «krydret juleøl», men personlig hadde jeg kunnet ønske meg hakket mer sødme i basen.

Grad av jul: Tre juletrær.

De Tvende Munken VIII 8,5 %

Nese: Lys malt, nesten pilsaktig.

Smak: Tja. Lys malt, lett humlebitterhet, noe koriander og appelsin.

Kommentar: Det står kanel på innholdsfortegnelsen. Om man kunne smakt kanelen kunne det kanskje reddet ølet fra å være dørgende kjedelig. Det kan man (dvs jeg) desverre ikke. Så. Ikke dårlig, bare kjedelig.

Grad av jul: En stakkars grankvist.

Nøgne Ø God Jul 8,5 %

Nese: Mørk malt, litt fjøs.

Smak: Brent malt, svidd knekk, kaffe.

Kommentar: Mørkt og mørkbrent. Gjør vel som det hevdes på flaska. Godt balansert og søtt nok til å levere på juleøl-løftet, men kanskje ikke så veldig spennende.

Grad av jul: Fire juletrær.

Nøgne Ø Rød Jul 8 %

Nese: Ikke så mye.

Smak: Mest humle.

Kommentar: Vel, det smaker forsåvidt red ale, så der er de spot on. I følge etiketten inneholder ølet også aprikos og fiken, det kan jeg ikke si jeg merket noe til.

Grad av jul: Rødt, men ikke særlig julete. Ett juletre.

Juleøl 2019 del 2

(Del 1.)

Monkey Brew Very Cherry Christmas Sour 5,5 %

Nese: Kirsebærsaus (sånn ordentlig med hele bær i som er det beste man kan ha på riskremen).

Smak: Kirsebær. Mye syrlighet. Litt bitterhet som gir inntrykket av at noen kirsebærsteiner har blitt med i sausen.

Kommentar: Det er et godt øl. Jeg er glad i kirsebær, men synes ofte at øl med kirsebær blir litt kvalmende, de får ofte litt marsipanaktig preg av en eller annen grunn. Det er det ikke spor av her, bare masse bær og syrlighet.

Grad av jul: Jeg skal være kontrær og si at det er for syrlig til å være julete, selv om det sannsynligvis ville vært kvalmende om det var søtere. Men mens det lukter saus til riskrem smaker det sensommer. Så. Ett juletre (for lukta).

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Litt kaffe, ellers ganske lite.

Smak: Bitter kaffe, mørk sjokolade, lakris og kirsebær.

Kommentar: Maltrikt og mørkt, men med litt for framtredende bitterhet for meg. Ikke vondt, bevares, men ikke innertier heller.

Grad av jul: To juletrær, bare fordi «mørkt og maltrikt».

Lervig Christmas Crush 10 %

Vinner muligens prisen for årets kuleste etikett.

Nese: Gir litt barleywine-assosiasjoner, vinøst, fruktig, maltrikt. Jeg finner også litt knekk og sjokolade.

Smak: Følger opp nesa, men er syrligere. Plommesyltetøy og sviskekompott.

Kommentar: Tja, hva skal man si? Det er jo ikke vondt, akkurat, men jul?

Grad av jul: Ett juletre.

Lervig Naughty & Nice 8 %

Nese: Kaffedrops, malt, knekk.

Smak: Kaffe, mørk knekk.

Kommentar: Det er jo en god doppelbock, det er jo det, men, igjen… Jul?

Grad av jul: To juletrær. Det er tross alt plenty mørk malt.

Reins Kloster Juleøl 5,7 %

Nese: Røkelse og myrra.

Smak: Maltrikt med ingefær, mye lakris og noe appelsinskall på ettersmaken.

Kommentar: Det er vel ingefæren som gir det parfymerte preget på nesa. Det smaker heldigvis ikke parfymert, men jeg er ikke helt overbevist… Er det litt ubalansert, kanskje? Det skal få plusspoeng for å skille seg fra mengden.

Grad av jul: Julete er smakene jo absolutt, så vi slår til med fire juletrær.

Tori Siidritalu Kuiv Siider Liivi Kuldrenett 5,9 %

Nese: Det lukter litt svidd eple. Tørr og tiltalende høstlukt.

Smak: Tørt og syrlig eplepreg.

Kommentar: Ren og klar sider. Rent objektivt kan det ikke bli så mye bedre, personlig preferanse sier at det mangler litt funk, men godt er det likevel.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Sheppy’s Dabinett Apple 6,5 %

Jeg har smakt en tidligere utgave av denne, men siden den både har nytt design og ikke minst ny alkoholprosent – og er fem år siden sist – er det kanskje greit med en gjensmak.

Nese: Vagt eple, litt voks.

Smak: Litt vandig, eple er det, og en viss epleskallbitterhet.

Kommentar: Denne har splittet personlighet, og til tross for at den egentlig smaker ganske lite spriker smaken likevel i alle retninger, noe som nesten er imponerende. Design og prosent har kanskje endret seg, men konklusjonen blir den samme: Ikke udrikkelig, men for uharmonisk til å være moreish.

Kjøpt i Estland.

Aval Cidre Artisanal 6 %

Nese: Krydret eplekake, røde epler og et tydelig alkoholpreg når jeg stikker nesa i glasset, slik at jeg fikk assosiasjoner til calvados.

Smak: Eple og epleskall. Tydelig snerpende tørrhet og et blaff av bitterhet.

Kommentar: Denne likte jeg. Den er «for fransk» til å få toppscore, men den havner på «kan gjerne kjøpes igjen»-lista, og den er faktisk ganske eksklusiv (i alle fall om vi bare regner ting som er å få tak i i Norge).

Kjøpt på Vinmonopolet.

Haandbryggeriet The North Sea Maritime Norse Stout 8,9 %

Til en ølkveld hjemme hos oss nylig hadde Eva Beate plukket med seg denne fra polet på City Syd. Delt på 8 ble det ikke mer på hver enn at vi alle ville ha mer, så mandagen etter var hun innom på nytt og tømte hylla, og flaskene ble fordelt til deltagerne.

Nese: Kaffe, mørk sirup, mørk sjokolade med havsalt.

Smak: Salt. Når den først treffer tunga er det nesten som salt sjøvann. I munnen smaker det kaffe og salt lakris. Når du har svelget er det først og fremst salt lakris som henger igjen.

Kommentar: Fyldig, salt og veldig, veldig godt. Neppe noe for lakrishatere. Jeg skal nyte hver dråpe.

Human Rights Fruit Punch IPA 4,7 %

Lesbian rights
Gay rights
Bisexual rights
Trans rights
Queer rights
Intersex rights
Asexual rights
are
Human rights

Jeg forventer ikke akkurat å like ølet, men med så kul boks måtte det kjøpes likevel. Dette er et samarbeidsbrygg mellom Austmann og The Queer Brewing Project.

Nese: Tyggegummi med både frukt- og mintsmak samtidig.

Smak: En del humle, men den blir stilt litt i skyggen av frukten, som gir både mango og appelsinassosiasjoner for meg. Nå sa Arve Hubba-bubba, så da fikk jeg et flash av sånn tyggegummi med klistremerker (sånne litt harde), som vi kjøpte lassevis av (for klistremerkenes skyld) rundt 85 eller deromkring.

Kommentar: Som forventet er det for mye IPA til at jeg synes det er veldig godt, men mengden frukt gjør at det er helt greit drikkelig, og kanskje til og med brukbart som tørstedrikke på en varm sommerdag. Mulig det blir vanskelig å få testet akkurat det, da, her vi sitter i oktobermørket.

Juleøl 2019 del 1

Så var det på ‘an igjen. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it. Og så videre. Nå er det jo slike mengder med juleøl at skal man ha noe som helst håp om å få jobbet seg gjennom alt må man egentlig begynne i juli, og da er det jo ikke tilgjengelig ennå. Vel, vel.

Som alltid: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter «terningkast» må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

E. C. Dahls Juleøl (sterk) 6 %

Nese: Søtt, daddelaktig.

Smak: Kaffe, brunt sukker, hint av lakris og rosin.

Kommentar: Jeg tror jaggu meg Dahls har klart å følge opp fjorårets juleøl-blink. Dette er «klassisk norsk juleøl» etter min smak. Klar kandidat til drikke til julemiddagen.

Grad av jul: Tre juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav Juleøl 9,1 %

Nese: Litt syrlig, hint av kirsebær.

Smak: Brent sukker, svisker og tørkede tranebær. Noe kaffeaktig her også.

Kommentar: Et veldig annerledes øl enn den vanlige juleølen, samtidig som at det er et visst slektskap. Det er (hint av) kaffe og det er sukker i en eller annen form. Det er litt… overveldende sånn når det treffer tunga, såpass at det blir en smule ubehagelig. Ettersmaken er derimot veldig god, og jeg mistenker at dette er et øl som er best til påske – eller neste jul. Må muligens lure en flaske eller to ned i kjelleren for å sjekke.

Grad av jul: Tja? Er det jul? Jeg er ikke så sikker… To juletrær.

Ringnes Julebokk 9 %

Nese: Svisker og maltsødme.

Smak: Maltsukker, kaffe, lett lakris, tørkede røde bær.

Kommentar: Mer lovende enn i fjor, det skjer en del på smaken og den er egentlig god som den er (men blir utvilsomt bedre med lagring). Vi får vel kjøpe en pall (ok, da, en kasse) og fylle på i kjelleren.

Grad av jul: Det kommer seg. Tre juletrær med både stjerne og glitter.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Røkelse og myrra! Eller i alle fall litt røkelse og ganske mye krydder, definitvivt anis, koriander og hint av nellik.

Smak: Det smaker som det lukter, men med mer vekt på lakris. Søt Panda lakris, for å være spesifikk, men med snert av salmiakklakris på ettersmaken. Rikelig med krydder og røkelse er det her også.

Kommentar: Ingenting å utsette på Stille Natt i år heller. Nå begynner jeg å få noen årganger i kjelleren, så det kunne kanskje vært på sin plass med en liten Stille Natt-smaking? Austmann har (igjen) klart mesterstykket å lage et krydret øl som skriker jul, men likevel er balansert og særdeles drikkelig. Ølets svar på Fairytale of New York?

Grad av jul: Fem ferdigpyntede juletrær står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Ægir Fimbul 11,5 %

Nese: Det lukter barleywine, det vil si vinøst og maltrikt.

Smak: Vinøst, maltrikt, kaffeaktig og med en bitter snert.

Kommentar: En solid barleywine, dette. Jeg kjenner eikefatet, men er litt tvilende til om jeg hadde registrert det om ikke jeg hadde lest etiketten først. Ørlite tung på bitterheten for å treffe blink for meg, men der er jeg ikke akkurat på linje med den jevne øldrikker.

Grad av jul: 2 juletrær. Ganske godt, men ikke særlig julete, maltsødmen er det eneste som redder Fimbul fra en-stusselig-grankvist-kategorien. Som vinterøl, og det er tross alt først og fremst «vinter» man forbinder med Fimbul, tross alt, gjør det det langt bedre, vi kan for eksempel si fire istapper?

Del 2 kommer plutselig.

NMWL Trondheims jubileumstur: Glenfiddich

Dette besøket er en del av NMWL Trondheims jubileumstur som foregikk fra 30. mai til 2. juni 2019, men besøket på Glenfiddich var ikke del av det offiselle turprogrammet, jeg valgte Glenfiddich framfor smaking på The Whisky Shop i Dufftown lørdag ettermiddag.

Det første som møter deg når du svinger inn på Glenfiddichs område er denne dammen.
Dette er altså kjølevann fra elva Fiddich.

Omvisningsopplegget til Glenfiddich er av en helt annen skala enn noe annet destilleri jeg har vært på. Jeg vet ikke hvor mange grupper de viser rundt i løpet av en dag, men det er mange. På tidspunktet jeg hadde billett til var det tre forskjellige turer som startet samtidig, en standardomvisning, min «Spirit of innovation tour» og en til. Alle sluses inn i en liten kinosal for å se en film om Grant-familiens historie, ikke minst iscenesettelsen av byggingen av den opprinnelige destilleribygningen som etter sigende ble gjort for hånd av William Grant og hans barn (både sønner og døtre nevnes) med blod, svette og tårer i skotsk regnvær og gjørme. Glenfiddich er fortsatt familieeid, det er femte generasjon Grant som driver destilleriet i dag.

Grant-familiens familietre i resepsjonen der turene starter.

Etter filmen plukker den utnevnte guiden opp sin gruppe. Vår guide het Paul, og var en eldre herre som kun kan beskrives som «dapper».

Nybygget, med stilas til vesntre.

Det er ikke bare omvisningene som gjøres i stor skala på Glenfiddich, også produksjonen er enorm, og større skal den bli. Arbeidet var langt framskredet på den nye bygningen som i følge ScotchWhisky.com potensielt kan huse 30 nye stills, noe som vil være en nær dobling av dagens kapasitet. Innen utgangen av 2019 skal de ha to nye mashtuns, nye washbacks og nye stills på plass.

Mashtun nummer en.
Det meskes for fullt.
Mashtun nummer to.

Glenfiddich bruker minst 100 tonn bygg per dag, det går 10 tonn per batch og de kjører 10-12 batcher om dagen. De bruker 3 vann til mesking: 64,5 grader, 75 grader og 90 grader. Vørteren kjøles ned til 16 grader før gjæren tilsettes, 41.000 liter vørter tilsettes 250 liter gjær.

De har ikke så mye et tun room som et… tun complex. 32 washbacks fordelt på flere rom gjør at det hele kjennes absurd stort (kanskje særlig etter besøket på Dornoch dagen før). Og så skal det altså bli dobbelt så mange.

Legg merke til fargeforskjellen på den nye washbacken i bakgrunnen og de eldre foran.

Gjæringskarene er av tre, enten Douglas Fir eller Oregon Pine, begge fra Canada. På bildet over er den bleke under ett år gammel, mens den ved siden av er 21 år. Treet er ikke behandlet, fargen skyldes washen som gjennomtrenger treet litt etter litt over mange år.

Under arbeidsgulvet i tun room.

Karene er 17 fot (5 meter) høye.

Det bobler.

72 timers gjæring gir en wash på 9,6 %.

Det nåværende destilleriet har to still houses, det som vanligvis vises frem til turister er No 2 still house. Det har fem sett stills, 15 til sammen, siden Glenfiddich har et litt uvanlig still-oppsett, hver washstill jobber i lag med to spirit stills med litt forskjellig fasong. Som for mange i bransjen er dette basert på en tilfeldighet, det første settet kjøpte William Grant brukt fra Cardhu, og for å holde konsistent kvalitet har alle utvidelser siden måttet følge samme mal. De fyrer fortsatt kjelene med direkte flamme, ekspertene strides om hvorvidt dette egentlig påvirker smaken.

Jeg noterte forøvrig at Paul sa at i stillhouse No 1 er det 16 stills, men det kan da ikke stemme? Og på nettet er det en slags enighet om at de har 32 stills, men det går jo ikke 3 opp i?

Under destillering kjøres hodet en halvtime før man kutter til hjertet ved 90 % og kjører ca 2 timer til 70 %, halen tar 5 timer å kjøre ut.

Et gammelt stemplingsur minner om at tross romantisering er destilleriet også en fabrikk.

Glenfiddich er et av få destillerier som har eget bødkeri (cooperage) on site (som også tar seg av fatene til Balvenie og Kininvie).

Alle fat demonteres, settes sammen og recharres for hver gang de fylles.

Kontoret til «The Excise Man» er bygd inn i selve lagerhuset, med utsikt ut mot fatene.

Fatene brukes 2-4 ganger og 46 lagerhus på tomta inneholder til ethvert tidspunkt 900.000+ fat med sprit til modning.

En av de topp ti dørene i verden jeg gjerne skulle hatt nøkkelen til.
Og her er utsikten gjennom døra, rett frem ser du Solera-vatten.

Bygningen William Grant bygde med hjelp av sine sønner og døtre huser i dag kaféen/restauranten.

Etter rundturen fikk vi en kjapp smak på noen av Glenfiddichs mange tapninger. Det ble sparsomme notater, men her er de i alle fall:

Glenfiddich 12 år 40 %

Nese: Malt, banan, gule epler og vanilje.

Glenfiddich IPA 43 %

Nese: Sitronsirup, gress.

Smak: Tørt, lett metallisk humle.

Glenfiddich Solera 40 %

Nese: Smørkaramell, honning (men ikke den skarpe biten), lyng, sitron.

Smak: Grapfrukt, men søtt.

Glenfiddich Project XX 47 % (17 bourbon, 2 sherry, 1 port pipe)

Nese: Rogn, rognebær.

Smak: Mer eik, lett… Noen sa lakris, og jeg kan være med på det. Tørket frukt.

Glenfiddich 21 år

Nese: Lett marsipan, frukt: aprikos, fiken, banan, pærer.

Newmake 68,6 %

Nese: Malt, Bixit, subtil fruktighet.

NMWL Trondheims jubileumstur: Tomatin

Dette besøket er en del av NMWL Trondheims jubileumstur som foregikk fra 30. mai til 2. juni 2019.

På Tomatin ble vi – som vanlig – delt i to grupper. Min gruppe ble vist rundt av Ken.

I det ekstra meskekaret er det lett å se den doble bunnen som brukes for å sile ut vørteren.

Tomatin betyr «hill of the juniper» (altså Enerhaugen). Destilleriet ble startet i 1897 av tre forretningsmenn fra Inverness. Tomta lå ved enden av jernbanelinja, noe som var utslagsgivende for plasseringen. Allt-na-Frithe «The free burn» er destillerielva. Når destilleriet var nytt var det ganske avsidesliggende, og kombinert med størrelsen førte det til oppføring av uvanlig mange distillery cottages (dvs arbeiderboliger). Dette er praktisk for de ansatte den dag i dag. 80 % av dagens ansatte bor on-site, så når arbeidsdagen avsluttes klokken ett (!) på fredag har de kort vei hjem.

En spirit safe til overs.

På søttitallet var Tomatin det største destilleriet i Skottland (i volum produsert), og det største maltwhiskydestilleriet i verden, da produserte de 13 millioner liter i året. Nå er produksjonen under halvparten av det, rundt 5 millioner liter.

Under destilleridøden på åttitallet fikk Tomatin ekstra store problemer på grunn av noen overoptimistiske økonomiske beslutninger, redningen var å bli kjøpt av japanere (Takara Shuzo Co. Ltd.) som det første Skotske destilleriet (i 1986).

En uke i året destillerer de med torvrøykt malt, vanligvis den siste uka før juleferien. Den torvprega whiskyen tappes som Cu Bochan.

De bruker 9,2 tonn malt per batch, som det tar 2 timer å male til grist med mølla, som er en Portheus, believe it or not.

En åpen mashtun er et fint sted for «I was there»-bilder

Når de produserte som mest brukte de to mashtuns, og siden de bare trenger en nå til dags har de åpnet opp siden på den som er ekstra slik at man virkelig kan få studert hvordan en mashtun ser ut innvendig.

Mashtun er ikke det eneste de har dobbelt opp av, på Tomatin finnes det 24 washbacks i rustfritt stål, men bare 12 er i bruk. 54 timers gjæring i disse, gir 42.500 liter wash på 10 %, som lukter banan og syrlig.

Uvanlig nok har de ikke en-til-en forhold mellom wash og spirit stills, de bruker 6 wash stills og 4 spirit stills. Low wines kommer ut på 25 %. Hode kjøres i 30 minutter, kutt på 77 % til hjertet som kjøres i 4,5-5 timer til 65 %. Hver batch gir 750 liter newmake. «Alt» lagres on site, 170.000 fat er lagret på Tomatin.

En av de ekstra kondenserne er også åpnet så man kan studere konstruksjonen.
Her ser man tydelig rørene som navnet «shell and tube» henviser til – spritdampen går gjennom disse og rundt dem sirkulerer kaldt vann.
Kondensere (shell and tube) på rekke og rad.

Vi kom inn på dramming (tradisjonen med at destilleriarbeiderene fikk nysprit å drikke på jobb), og Ken kunne fortelle at standarden var 2 glass (à 1 dl) newmake om dagen, og at skikken tok slutt så sent som på 80-tallet.

Ken på lageret
En av tønnene på lageret har pleksiglass tønneender slik at man kan se hvordan nivået på innholdet synker ettersom englene tar sin andel.

Tomatin 12 år 43 %

Nese: Fruktig, smørbukk.

Smak: Malt, smørkarameller med tørket frukt, rosiner på ettersmaken.

Kommentar: Helt ok.

Antiquary (blended)

Nese: Ungt og «harsh».

Smak: Først helt ok, så newmake.

Kommentar: Drikkelig, men er nok mer egnet til cocktails.

Cù Bòcan 46 %

Nese: Lett røyk. Frukt i form av epler.

Smak: Bålgrilla epler, kanel, aske.

Kommentar: Kosewhisky.