Æblerov Frankofil (2015) 5,9 %

Villgjæret dansk sider, med Holsteiner Cox, Clara Friis og diverse franske sidereplesorter i miksen.

Nese: Tørt og epleaktig. Epleskall.

Smak: Som å spise eplekart fra hagen, syrlig og tørt, men masse eplesmak.

Kommentar: Jeg har samme innvending til denne som til Benene på nakken. Gjæringen har omgjort sukker til alkohol og dermed fjernet sødmen, men later ikke til å ha tilført noe smak (eller lukt). Absolutt drikkelig, men litt skuffende.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Æblerov Benene på nakken (2015) 5,9 %

Villgjæret dansk sider.

Nese: Fra et stykke unna glasset lukter det mørkerøde kjøpeeplersom nettopp er blitt bitt i. Ganske søtt, en litt bruspulveraktig eplearoma. Men med nesen ned i glasset er saken en annen. Her lukter syre. Litt umodne norske hageepler.

Smak: En enorm smak av bare nesten modne hageepler. Syrlig og tørt langs tunga.

Kommentar: Det smaker epler og det er ikke søtt. Men likevel har jeg tenkt å klage, for… tja, det smaker liksom ikke sider. Er jeg vanskelig nå? Det er ikke det at det ikke er godt, men jeg savner et eller annet udefinerbart. Jeg mistenker at det har noe med epletypen å gjøre.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Lesestoff til helga #143

Whisky

Sverige: Lyst til å jobbe med whiskyrelaterte ting, men ikke som destillatør? Thorslundkagge, det svenske bøkkerfirmaet, søker både markedsfører, økonomiansvarlig og bøkkerlærling.

Norden: Apropos jobb, Diageo har hatt en utlysning ute for en brand ambassador for Talisker i Norden. Det kan jo tyde på at Talisker er et satsningsområde, så det blir spennende å se hva nytt som kommer fra den kanten.

USA: En trend som har oppstått delvis på grunn av eksplosjonen i etterspørsel etter whisky er offisielle tapninger av newmake, moonshine eller «hvit whisky», altså sprit som kunne blitt whisky om den ble lagret, men som tappes rett på flaske i stedet for å fatmodnes. Her er noen argumenter (om du skulle trenge dem) for hvorfor du bør drikke disse produktene.

Verden: Vil du ha mye for penga? The Scotsman har fått et knippe whiskyeksperter til velge sine favoritter i «bang for your bucks»-klassen.

Sider

USA: Selv om det er godt med «ren» sider laget kun av eple (og jeg ikke skjønner poenget med humla sider) betyr det jo ikke at det ikke kan være interessant å eksperimentere. The CiderScene har en artikkel om innovative sidervarianter.

Annen drikke

London: Lang artikkel om Copper Rivet og deres Dockyard Gin hos Gin Foundry.

 

William Cadenhead Single Islay Malt 7 år 59,1 %

Visstnok fra Lagavulin.

Nese: Sot, fløtekaramell, fruktkompott og hint av tang. Torvrøyken fremheves med vann.

Smak: Sot, torvrøyk, fløtekaramell og mer røyk. Enda mer sot og røyk med vann.

Kommentar: En røykbombe med en søt bismak av karamell. Hvorfor ikke? Definitivt god, men litt vel endimensjonal, kanskje.

Bokanmeldelse: Norges beste vinkjøp 2017 – Ingvild Tennfjord

Krysspostet til bokbloggen.

«Jeg skulle hatt deg i lomma,» sa en leser til Ingvild Tennfjord, og etter sigende var det sånn idéen til boka Norges beste vinkjøp 2017 oppsto. Dette er definitivt ikke en bok det er meningen du skal sette deg ned og lese fra perm til perm, selv om det selvsagt er mulig å gjøre det (på den annen side: Det er jo mulig å lese telefonkatalogen fra perm til perm også, om du skulle klare å få tak i en fysisk telefonkatalog, da). Den er derimot ment som handlehjelp. Vinanbefalingene er gruppert på tema, og her skulle det være noe for de fleste anledninger. Bryllup? Slunken lommebok? Mørk vinterkveld? Middag av lam? Lyst på vin til kveldsmaten? Besøk fra familiens feinschmecker? Tur innom taxfree? Vintips finner du her. I tillegg er det anbefalinger for å bli kjent med de viktigste vinlandene og druene.

Personlig er jeg nok mest fan av «anledningene», i alle fall i en bok i dette formatet. Land og druer føler jeg hører mer hjemme i bøker av typen Ingvild har gitt ut før, «lærebøker» om vin av typer Skål! og Bobler! Men det er klart at om du nå for eksempel har Skål! på hylla er den allerede blitt fire år gammel, og utvalget på Vinmonopolet har endret seg siden den tid, så skal du bedrive selvstudium ville det sikkert ikke være dumt å supplere med Norges beste vinkjøp for å få oppdaterte anbefalinger. Samtidig tar denne delen opp mesteparten av plassen i boka, og nyttige (for meg) kategorier som «Endelig fredag!» begrenser seg til fire anbefalinger der jeg gjerne skulle hatt 52.

Uansett, anledninger, altså. Jeg har plukket noen viner her og der i boka i løpet av de siste ukene. En Marques de Somera Tempranillo ble fortært en fredagskveld, den luktet fruktig av røde bær og smaken var også av røde bær; litt tørt (som av tyttebær, men uten tyttebærsmaken). Kirsebær, tror jeg, med en snert av krydder i det man svelger. En lettdrikkelig vin, noe som er både positivt og negativt, men i denne prisklassen er det nesten det man må forvente. Den finnes for øvrig også som BiB på polet.

Vinanbefalingene til jul dekker flere anledninger, men jeg valgte en hvitvin til ribba, Meyer Heuchelheimer Weisser Burgunder Trocken, som absolutt fungerte. Den luktet av gule epler og melon og smakte sånn passe tørt og syrlig, med et visst preg av grapefrukt. Den skar greit gjennom ribbefettet og var også helt utmerket å drikke på egenhånd.

Vin til under hundrelappen begynner å bli en sjeldenhet, særlig om man i tillegg gjerne vil ha god vin. Jeg testet ett av Ingvilds tips for dette, en Canepa Classico Cabernet Sauvignon, og ut fra forutsetningene ble jeg ikke skuffet, den luktet av krydder og noe som minte om mørk sjokolade, med litt eik/tanniner og smakte av kirsebær, med et tørt preg; tyttebær etter noen slurker. Price vs performance er altså utmerket og kriteriet oppfylt. Jeg vil nok normalt spandere noen tiere til for å få noe som er hakket bedre, men jeg har drukket langt dyrere som jeg likte mindre.

Vin til ostepop, for eksempel. Det måtte jo testes, til tross for at prisen på den kryper oppover mot to hundrelapper i stedet for en.

Camillo Donati Rosso Della Bandita luktet av røde bær og tanniner. Den smakte lett bittert, noe bær, litt «ung vin» følelse og hadde en tydelig smak av alkohol. Sistnevnte tror jeg det er boblene som forårsaket. Sånn for seg selv var dette ikke min type vin. Perlende rødvin er jo ikke akkurat noe man kommer over veldig ofte, så kanskje er det det er at det er uvant, men jeg synes særlig det at jeg fikk en sånn «ai, her var det masse alkohol»-følelse som var forstyrrende. Det er noe av samme effekten du får når du varmer opp rødvin (i gløgg) eller om du har en slant whisky i kaffen/teen: Alkoholdunst i ganen når du svelger. Jeg er ingen fan (og holder meg da også til å drikke whiskyen og kaffen hver for seg), og dermed var jeg tungsolgt på denne.

Men jeg skulle jo teste den til ostepop: Og joda. Den biter gjennom osten, det gjør den. Og jeg skal innrømme at den smaker bedre til ostepop enn den gjør for seg selv. Men så fort jeg tar to slurker vin i stedet for ostepop – vin – ostepop – vin osv kommer det alkoholstikket tilbake, og jeg vil nødig ha en vin som får meg til å spise mer ostepop enn jeg ellers ville gjort.

Konklusjonen: Liker du denne vinen funker den helt sikkert til ostepop. For vitenskapens skyld testet jeg den rødvinen jeg tilfeldigvis har som BiB mot ostepop også, og jeg ser at den blir mer overdøvet, men det funker tålelig godt likevel og jeg vil nok heller ha en vin jeg liker som ikke fungerer optimalt enn en vin jeg ikke liker noe særlig, selv når jeg blir fysen på ostepop.

Ostepopskuffelsen til tross, jeg har vært fornøyd med de fleste av anbefalingene jeg har testet, og boka kan sånn sett sies å oppfylle funksjonen sin: Når jeg står der halvforvirret foran polhyllene en fredag ettermiddag gir den helt utmerkede tips. Jeg skulle hatt den i lomma da. Men det har jeg jo ikke.

Og nettopp det er aberet med boka. Jeg er stor fan av å gå rundt med bøker i sekken, men setter streken et stykke før å drasse på en pocketbok med vinanbefalinger konstant. Og er den ikke der konstant kan du banne på at den ikke er der når jeg trenger den, jeg tror jeg har vært inne på dette med manglende planleggingsevne før. Det vi skulle hatt var en app. Da hadde tipsene vært tilgjengelige til ethvert tidspunkt. Det hadde ikke lenger vært noen begrensning på antall tips per kategori og nye kategorier kunne blitt lagt til ettersom Ingvild kommer på dem (for anledningskategoriene er jo nettopp en av favorittingene min med boka), og viner kunne vært i mer enn en kategori uten at det ville medført sløsing av papir. Så kunne man abonnert på oppdateringer (mot betaling, selvsagt, Ingvild og hennes framtidige apputvikler skal jo leve av noe), nye tips i forbindelse med hvert polslipp, for eksempel. Hadde ikke dét vært genialt? Når jeg først er i gang med å ønske meg den perfekte vintipsappen kan jeg jo legge til at kobling mot Vinmonopolets api hadde vært perfekt: Filtrer tips etter hva som er på hylla på et pol nær deg! Og mulighet for å merke av de vinene man tester og et lite felt for egne notater (eller i det minste terningkast) er også nice to have.

Så vær så god, Ingvild: Idéen får du helt gratis.

Boka er mottatt fra forlaget.

PS. I mellomtiden kan jeg komme med et tips til dere andre: Jeg har laget meg en liste som heter Ingvild i Vinmonopolet sin app, for å samle vintipsene fra boka (i første omgang, senere legger jeg kanskje til viner fra spaltene i avisene). Om du vil kan du selvsagt lage egne lister for forskjellige kategorier. Der er det også muligheter for å gi stjerner til og å legge til notater på de enkelte vinene, så kan du enten notere hva du selv synes eller stikkord om til hvilken anledning vinen ble anbefalt.

Appen er synket med nettsiden, så lenge du er logget inn. Men pass på: Både i appen og på nettsiden må du eksplisitt lagre kommentarer og stjerner (stjerner lagrest automatisk i appen, men ikke på nettsiden), ellers er de borte neste gang du går inn.

St. Magdalene 1982 26 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1982, tappet oktober 2008. DL ref 4712.

Nese: Sprit, lett sitrus og lett maltpreg. Trenger vann! Se der ja, mye bedre med noen dråper vann. Eika er tydelig, i tillegg finner jeg appelsinmarmelade og kalk.

Smak: Malt, eikeplanker, plommekjerner. Med vann blir den rundere, med kalk, mer eik (inkludert en bitter tone) og fruktkompott.

Kommentar: En helt grei dram, men ikke noe som får meg til å gråte over at St. Magdalene ikke eksisterer lenger. Takker ikke nei til påfyll, men tar like gjerne noe annet.

Once Upon A Tree Marcle Ridge (2014) 6,5 %

Nese: Tørt, sideraktig, tydelig eplepreg, en anelse eddik.

Smak: Epler, epleskall, Granny Smith, tørt. Hint av eddik også på smaken.

Kommentar: Så nær perfeksjon, og så slår den der eddiken inn. What’s up with that? Det trekker denne ned fra særdeles drikkelig til bare helt ok, og det er jo litt synd.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Når man juger så man tror det sjæl

Vi ønsker å tilby merkevarer fra mindre, lokale bryggerier for å gi våre kunder flere valgmuligheter. Vi har hatt en grundig prosess hva gjelder valg av mikrobryggeri i Trondheim og har hatt god dialog med både Austmann og Trondhjem Mikrobryggeri. Trondhjem Mikrobryggeri har brygget øl i Trondheim i nesten 20 år og bruker sin kompetanse til å lage øl akkurat slik trønderne ønsker det. Vi ser at kundene klart foretrekker øl fra Trondhjems Mikrobryggeri og er derfor glade for å ha en økt satsning sammen med dem, sier Lindberg i en uttalelse.

Fra Trondheim24s artikkel om at Austmann forsvinner fra Rema. Jeg antar vekten de legger på TMB betyr at også To tårn er ute av Remas lister.

Trondhjem mikrobryggeri i hyllene

Jeg var innom Rema i krysset Prinsens gate/Dronningens gate i går ettermiddag. Der har de (inntil det går tomt) øl fra både Austmann, To tårn OG TMB. Så Rema kaster ut Hansa-Borg for å gjøre mer plass til lokale produkter, så derfor har de nå bare plass til ett av tre lokale bryggerier? Det er jammen merkelige hyller i de har på Rema, kanskje de burde ta en prat med IKEA og se om de kan hjelpe?

Nei, se, der: Både To tårn og Austmann. Før de lager all den plassen til og med.

Når Trondhjem mikrobryggeris flaskeøl i alt overmonn er brygget i Telemark (jepp), så blir det hele bare så latterlig at jeg blir sittende og vente på at Reitan skal hoppe frem å si: Ha, ha, toilla! Nå lurt vi dokker godt!

Og selv om dette spesifikt handler om øl, som i det store og hele kanskje ikke akkurat er en livsnødvendighet, så er det bare tilfeldig at det er den varegruppen som traff nyhetene først. Rema går systematisk gjennom alle avtalene sine og vil gjøre akkurat det samme i alle andre varegrupper. Hvilket de selvsagt er i sin fulle rett til, jeg kan velge å ikke handle hos Rema om de ikke har de varene jeg ønsker (jeg handlet allerede svært sjelden hos Rema, ikke noe stort tap for meg, altså), men jeg skal jaggu ha meg frabedt at de presenterer det som om det de gjør er til fordel for kundene.

Lesestoff til helga #142

Whisky

Islay: Arbeidet har startet på byggingen av Ardnahoe, Hunter Laings nye destilleri på Islay. Hunter Laing delte bilder fra byggeplassen på Facebook onsdag.

Skottland: Dunrobin castle har fått byggetillatelse for destilleri på tomta, destilleriet er planlagt klart for start i 2018 og «will make a single malt style of whisky» samt gin i følge artikkelen, noe som framprovoserer spørsmålet hva en «single malt style» er for slags whisky.

Tromsø: I morgen, lørdag 14. januar, arrangeres Arktisk Whiskyfestival på Ishavshotellet i Tromsø fra 14-21.

Myken: Aperitif har besøkt (?) Myken og skriver langt og har flott bilder, men jeg vil stille spørsmålstegn både ved begrepet «snart» i overskriften (det er i alle fall et år til vi kan håpe på Myken-whisky på polet) og den generelle forståelsen av historien.

De fikk tak i en portugisisk koppermaker som hadde laget panner til Stavning Destilleri i Danmark. – Vi valgte deres løsning siden de jobber på den samme manuelle måten som vi gjør, påpeker Jan.

Alt var på plass i november 2013 da produksjonsløyvet ble innvilget av Helsedirektoratet. Det tok ikke lang tid før de første dråpene dryppet ut av apparatet.

Siden de portugisiske pannene ikke ble sendt fra Spania før tidlig på høsten 2014 foregriper journalisten tingenes gang en del.

Øl

Norge: Rema gjør en del endringer for tiden og forsøker selv å presentere dem som positive for forbrukerne, men ikke alle er enige i den tolkningen. Godt i glasset skriver om at Aass, Mack og Hansa kastes ut fra Remas hyller på nasjonalt plan. Sammy bidrar med litt bakgrunn for de forskjellige bedriftsbindingene i saken og velbegrunnede antagelser om hvor ølet som skal selges hos Rema framover kommer til å være brygget. Austmann er et av mange bryggerier som forsvinner fra Remas hyller som konsekvens av endringene, og responderte i kjent Austmann-stil, noe Trondheim24 plukket opp.

Oslo: (Eller teknisk sett: Drammen) Om du er på utkikk etter et ekte Oslo-øl har Sammy et råd til deg, og det er å ikke kjøpe Lager 63 fra Christiania Bryggeri. Det er nemlig slett ikke brygget i Oslo, og føyer seg dermed inn på lista over øl som markedsføres på en heller tvilsom måte.

Sør-Europa: Har du lurt på hva Kjetil Jikun har drevet med det siste halvannet året? Godt i glasset har svaret.

Clynelish 1991 23 år van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fra fat nummer 13213 og 13214.

Nese: Grønne epler, grønt treverk, vanilje. Med vann noe nøtteaktig, litt sitrus og lett røyk.

Smak: Aske og gule epler. Med vann mer aske, men ellers appelsinmarmelade og urter, lett treverk og en anelse lakris på ettersmaken.

Kommentar: Jeg liker askepreget og synes derfor denne er god. Ganske lett i stilen, men med nok som skjer likevel.