whiskyfatlagret øl – drikkelig.no

Monkey Brew Batch #100 14 %

Nese: Veldig tydelig fatlagret. Det lukter mye vanilje, og veldig bourbonfat-aktig. Jeg finner også noe fruktig, muligens dadler eller svisker.

Smak: Vel, vanilje og bourbon. Men også kaffe og mørk sjokolade. Hint av lakris. Munnfølelse som å drikke karamellsaus omtrent. Tydelig alkoholpreg, nesten litt spritaktig, men det fungerer som del av smaksbildet og forsterker følelsen av å drikke (en veldig god) bourbon (og det er vel dessuten en fordel at noe som holder 14 % ikke oppfattes som alkoholfritt…).

Kommentar: Snadder. Nå angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer for å få tak i flere flasker. Jeg har en til, som skal få godgjøre seg i kjelleren en god stund (kanskje til batch 200?), men den kunne med fordel fått følge av flere.

Kjøpt på Vinmonopolet City Syd.

Monkey Brew Demon Box 2020 11 %

2020-utgaven av Demon Box ble sluppet på polet nå i mars, og siden leveransene til Trondheimspolene gjøres med direkte utkjøring fra bryggeriet var flaskene på plass allerede fredag den 5. litt utpå dagen. Lørdag sørget jeg derfor for å få kjøpt noen flasker, en til å smake nå og tre til kjelleren.

Nese: Fersk stout, spirituøs, vanilje, kald kaffe, noe litt syrlig, nærmest blomstrete.

Smak: Bitter, svart kaffe, merkbart spirituøst preg. Vanilje, bitter sjokolade, noe nøtteaktig og igjen noe syrlig, kanskje mer fruktig syrlighet på smaken enn på lukta.

Kommentar: Den er nok litt fersk, men allede veldig, veldig god. Jeg gleder meg til å smake de flaskene som skal få godgjøre seg i kjelleren i noen år. Fremtids-Ragnhild better appreciate dette.

Jämtlands Cask Edition Strong Ale 9,0 %

Jämtlands lagret en batch av sitt Strong Ale på fat fra Mackmyra. Det ga 3500 flasker som ble sluppet på Systembolaget i februar og vi hadde egentlig tenkt at «det kan vi jo kjøpe når vi er i Östersund på maltfestivalen», men en bisetning på Facebook gjorde at jeg hev meg over nettbestilling og fikk reservert seks flasker som ventet på meg i Åre (jeg fikk ikke bestille dem til Östersund, for der sto de jo i hylla), for plutselig var alle flaskene borte. Vi smakte selvsagt på ølet på maltfestivalen, og var skjønt enige om at det var knallgodt og at det var flaks at jeg hadde fått tak i noen flasker. Det virket som en enda bedre idé når vi møtte på Håkan (som guidet oss rundt Jämtlands i sommer) litt senere, for han kunne fortelle at det DER, nei det kom de nok ikke til å gjøre igjen. Det var ALT for mye jobb. Det hører med til historien at det er 40-liters fat det er snakk om. Man kan jo forstå at det å fordele 1750 liter øl på noen-og-førti fat og så etter lagring helle det tilbake på tank for å få det gjennom flaskeanlegget virker som mer trøbbel enn det er verdt for et bryggeri som selger såpass godt som de gjør av standardølet sitt.

Nese: Rikelig med fyldig, karamellaktig malt, vanilje og spekepølse.

Smak: Salt lakris, ristet malt, vanilje og sotete røyk.

Kommentar: Det blir ikke så mye bedre. Her er fylde og kompleksitet i bøtter og spann, samtidig som dette er, som det meste av Jämtland sitt øl, et godt øl å drikke. Å kalle det session ale når det det på 9 % er kanskje å overdrive, men samtidig er det nærmest det det er.