whiskey – drikkelig.no

Julekalender 2015 luke 16

Farge: Rav

Nese: Eik, vanilje, bourbonaktig, eggnog. Litt friskere med vann, stikkelsbærbusk, kanskje.

Smak: Eik, bourbonaktig, litt bruspulver og stikkelsbærbusk. Vann får eika til å smake råttent.

Kommentar: Skal vi til USA igjen, kanskje? 40-45 %, ikke nevneverdig gammelt. Jeg kan jo fortsette å tippe Maker’s Mark, siden det ikke var det sist. Ok, men ikke akkurat god, uten vann. Udrikkelig med.

Fasit: At jeg skal treffe på destilleri er nok mye forlangt for denne whiskeyvarianten, siden jeg stort sett synes det smaker råttent tre samme hva. I alle fall, bourbon, 43,2 %: Woodford Reserve Distiller’s Select. Jeg tror ikke jeg skal ha ambisjon om å komme så mye nærmere.

Julekalender 2015 luke 8

Farge: Rav

Nese: Bourbon. Ikke som bourbonfat, men som bourbon. Rått treverk, hint av sjokolade og plommer.

Smak: Fuktig, halvråttent treverk. Ekkel bittehet.

Kommentar: This ain’t no malt. Det kan kanskje være rå grain fra denne siden av dammen, men jeg antar vi er i USA og at det er, tja, Maker’s Mark eller noe sånt. Udrikkelig.

Fasit: Vel, mulig jeg burde fått med meg «rye»-biten, men ellers føler jeg vel at jeg var så nære jeg kunne forventes å komme. Templeton Rye, altså (small batch – batch 4). Tror det er første gangen jeg drikker den. Greit å være advart.

Cody Road batch 10 45 %

Nese: Pærebrus, vanilje og hint av rå eik. Mye det samme med vann, men litt kakao «nibs» og melis kan spores, og mer frukt; banan og hermetisk fruktsalat.

Smak: Mørk sjokolade, vanilje og bittert eikepreg. Bitterheten blir om noe tydeligere med vann, men melis og mørk sjokolade balanserer noe.

Kommentar: Til bourbon å være er ikke denne så verst, men jeg skal ikke løpe ut for å kjøpe en flaske. Det er fatbitterheten jeg har mest problemer å bli venn med.

Lesestoff til helga #65

USA: Diageo har gjenopptatt produksjonen ved Stitzel-Weller, nylig ble de første fatene siden 1992 fyllt med nysprit. Les mer om Stitzel-Wellers historie og se en haug fine bilder hos Fred Minnick.

Internett: I forbindelse med Spirit of Speyside – eller vårfestivalen i Dufftown som den er kjent for de av oss som har vært gjengangere periodevis – utlyste Whiskyshop Dufftown en bakekonkurranse der man skulle lage en «whisky inspired cupcake or muffin», en muffins der det enten ble brukt whisky i selve bakverket eller der muffinsen var tenkt å passe spesielt godt sammen med en spesifikk tapning. Om vinneren har blitt annonsert online har jeg ikke fått det med meg, men Thomas og Ansgard Speller har publisert oppskriftene de deltok med og jeg har i alle fall lyst til å teste dem. Kanskje dukker det opp fler oppskrifter fra konkurransen etterhvert?

poletnede

Norge: Det var en noe frustrerende opplevelse å forsøke å sikre seg varer fra maislippet i dag. Akkurat hva det var som gjorde at folk gikk mann av huse er det ikke lett å si, men i alle fall taklet ikke polets servere pågangen. Det sies at de jobber med nye løsninger for begrensede partier, og personlig håper jeg de kopierer Systembolaget sitt websläpp-opplegg, da det later til å fungere rimelig smertefritt og skaper så god rettferdighet som det er mulig å gjøre.

USA: Gledelig trend: Siderbarer. Importer gjerne konseptet hit!

Oslo: Nedre Foss gård, rett ved Mathallen, er blitt pusset opp over en treårsperiode og åpner dørene i morgen. 36 tappekraner er ikke til å kimse av. Etterhvert skal det brygges eget øl, og destilleringslisens er også på plass. Les mer hos Osloby.no.

Lillestrøm: Gulating er i siget. Mandag (ok, er ikke mandag en rar dag å åpne pub på?) åpner Gulating Pub & Restaurant på Lillestrøm. Gulating Lørenskog åpnet i går, og 15. mai åpner Gulating Arendal. Håndverksøl til folket!

Norge: Og når vi er inne på håndverksøl til folket: Polet utreder muligheter for egne ølutsalg, meldte DN forrige helg. Sammy på Ølportalen har noen betraktninger om den saken.

Ukas blogg/nettside: Skotsk Taake har gode smaksnotater – på norsk! – av whisky og annet godt drikke.

Tullamore Dew Phoenix 55 %

Nese: Kandisert appelsin, melkesjokolade, eik, lett neglelakkfjerner. Med vann lett parfymert tre, sedertre, kanskje. (Bitre) mandler.

Smak: Appelsinmarmelade, kanel, eik. Med vann blir den skarpere, og får et pepperpreg og litt honning.

Kommentar: En ganske trivelig greie. Typisk kosewhisky. Ikke en ti av ti, akkurat, men til rett under femhundrelappen for en flaske på Systembolaget definitivt en vinner for hytteturer og festlige lag med ikke-whiskynerder.

Lesestoff til helga #63

Trondheim: I kveld er det åpningsfest på Taps! Vi får ikke til å stikke innom i kveld, men har det på planen for helga.

USA: Ukas bolle går til Heaven Hill som lanserer den smakssatte whiskeyen «Raven’s Lace» med følgende bevingede ord fra Hannah Venhoff, brand manager: «Many of the flavored whiskeys on the market take a macho and assertive approach. Raven’s Lace features a trend-setting flavour profile targeting females looking for a sweet flavoured whiskey with a bold colour and package that is made for them.» Vi vet jo alle at damer og menn trenger forskjellig flaskedesign, ellers blir det så fryktelig vanskelig å vite hva man skal velge i baren eller butikken. Tenk om man valgte feil og endte med en «macho» drikk som dame eller en «feminin» en som mann? Hvilken katastrofe! (En bolle også til The Spirits Business som bare republiserer pressemeldingsspiel uten en eneste kritisk kommentar.) (Via Clay Risen og The Whiskey Mistress på Twitter.)

Trondheim: Austmann har fått salgsbevilling, det vil si at de fra bryggeriet kan selge egne øl (men kun de som er «butikkstyrke», selvsagt). De melder at foreløpig vil butikken være åpen når de er der, de fleste dager mellom 08.00 og 16.30. Etterhvert vil de få faste åpningstider.

Norge: Det er sesongen der «utepils» begynner å dukke opp på alles lepper, og Godt drikke har gjort seg noen filosoferinger om begrepet. Man kan jo legge til begrepet «lønningspils», jeg kan ikke si at det er et begrep jeg kjenner igjen fra min tid i England (der var vi til gjengjeld på arbeidsplassens «social club» hver fredag etter arbeidstid). For oss som sjelden drikker «pils» er både utepils og lønningspils lite fristende begreper, så enkelte av oss har forsøkt å innføre ordene «utebrygg» og «lønningsbrygg» i stedet, men det er mulig vi må se på det som en tapt kamp.

Nordsjøen: At Frode Harring ikke hviler på sine laubær er vel ingen stor overraskelse. Whisky Saga kunne i går melde at han hjelper Fjord Line med «Norges» første whiskycruise til høsten.

Ukas blogg/nettside: Ny post på «Lesestoff til helga», hver uke vil jeg prøve å finne en blogg eller nettside som kan anbefales. Anbefalingen vil også deles på Facebook.

Æren med å være første herre ut får Håvard med Whiskymoro. En blogg om whisky på norsk med gode og grundige smaksnotater.

Jim Beam Rye 40 %

Nese: Syrin, tropisk frukt og vaniljekrem. Mer melisaktig lukt med vann, og appelsinsaft.

Smak: Eik, syrin, brent sukker. Mer melisaktig med vann også på smaken, litt svidd treverk.

Kommentar: Helt ok. Fra meg er det et kjempekompliment for en whiskey. Ikke noe jeg kommer til å løpe og kjøpe, men jeg hadde ikke takket nei til en dram i festlig lag.

Redbreast 15 år 46 %

Til ære for St. Paddy åpner jeg en ire vi har hatt stående i skapet siden vi var i Dublin i 2011.

Nese: Vanilje og eik, ganske bourbon-aktig i grunnen. Med litt vann dukker det opp banangodteri, søt mango og en eim av gummi.

Smak: Vanilje og eik, hint av salmiaklakris. Peppermynte på ettersmaken. Vann gir meg kokebananer (plantains) og fortsatt litt lakris og peppermynte på ettersmaken.

Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg definitivt tippet at det var en (ganske god) bourbon. Det er mye fat og ikke så mye malt (med trippeldestillert sprit er det selvsagt mindre å ta av på maltsiden). Relativt enkel, men ganske god kosedram.

Knob Creek Kentucky Straight Bourbon 50 %

I følge Edringtons representant i Östersund er Knob Creek samme mash-oppskrift som Jim Beam White, men den er altså lagret 9 år (mot Jim Beams fire).

Nese: Vanilje, eikeplank og litt syrlig mango chutney. Med vann får den et litt uheldig surt preg som minner for mye om spy til å være helt behagelig. Den har også det tørre melisaktige på nesa.

Smak: Eik, lett drag av parfyme og mer eik. Melis og eik med vann, bitterhet fra fatet og hm, mandler, tror jeg.

Kommentar: Jeg er vel ikke helt solgt, akkurat, og jeg foretrekker faktisk den yngre varianten, om vi altså kan kalle Jim Beam White for det. Her blir det rett og slett for mye fat og for lite annet for meg.

Jim Beam White Label 40 %

Nese: Vanilje og friske bjørkekvister, litt peprete urter. Med vann blir kryddered mer kanelaktig og jeg finner også en metallisk tone, og tørr melis.

Smak: Eik og vanillin. Mer krydder med litt vann.

Kommentar: Ganske god lukt, og helt ok smak, selv om jeg ikke akkurat hopper i taket av den. Mindre parfymert enn jeg ofte opplever bourbon, så dette er en bourbon jeg faktisk kunne drukket.