Stikkord: TWF

Port Charlotte Islay Barley 2008

Som navnet tilsier har Islay Barley blitt destillert fra bygg som har vokst på Islay. Byggen ble høstet september 2008 fra gårdene Coull, Kynagarry, Island, Rockside, Starchmill og Sunderland. Maltet og tørket med peat til en peatinggrad på 40 PPM, og destillert desember samme år. Uten spesifikk aldersangivelse, men sluppet i 2014, så man kan regne seg fram til 5 år (siden destillasjonen foregikk i desember). Skal man ha whisky med «terroir» i vinverdenens betydning er det her man får det (Kilchoman har forøvrig sin 100 % Islay etter samme prisipp, og Springbank har nettopp sluppet en ny batch av sin legendariske Local Barley).

IMG_1965

Nese: Røkt kaviar. Med vann får jeg ung sprit, men også mye røyk og røykalaks.

Smak: Tendenser til røkt fisk, men renere røyk enn på lukta. Litt malt dukker opp med vann.

Kommentar: Merkelig, og på sett og vis god, men kanskje vel mye mot røykalaks for min smak (jeg foretrekker varmrøkt fisk, aller helst sik).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Laphroaig 2005 8 år Provenance 46 %

Provenance er en av seriene til Douglas Laing, gjerne billigere, og dermed ofte yngre, whisky enn f.eks. Old Particular. Denne Laphroaigen er destillert høsten 2005 og tappet våren 2014.

IMG_1961

Nese: Peat, motorolje, jod. Enda bedre med vann, fersken dukker også opp.

Smak: Sotete pipe, frukt (aprikos?) under, nedrøkt rød murstein.

Kommentar: Laphroaig slik Laphroaig skal være. Mangler bare litt på det medisinale for å være 100 % old-school. Særdeles drikkelig.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Longmorn The Distillers Choice 40 %

Dette er også en ganske ny tapning, en uten aldersangivelse og en slags «lillebror» til Longmorn 15 år. Det er brukt tre forskjellige fattyper i The Distiller’s Choice, hogsheads, eks-Oloroso sherryfat og eks-bourbon barrels.

IMG_1954

Nese: Fruktig, epler her også.

Smak: Litt mye ung sprit i kombo med litt mye eik.

Kommentar: Lukter godt, faller totalt gjennom på smak. Styr unna, kjøp en Scapa Skiren i stedet.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Clynelish 18 år Old Particular 48,4 %

Old Particular er en av seriene til den uavhengige tapperen Douglas Laing. Whiskyen på dette Clynelishfatet som var et refill hogshead, ble destillert april 1997 og tappet mai 2015. Fatet gav 216 flasker, hvorav i alle fall en del er tilgjengelige på Vinmonopolet. Den har referanse DL10770.

IMG_1953

Nese: Frukt og bær, stikkelsbærbusk, grønne epler. Med vann blir det enda friskere fruktpreg.

Smak: Pepper, masse sødme, fat også, litt uggen eik, kanel.

Kommentar: Ikke erketypisk Clynelish, men kompleks og veldig god.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Glenallachie 20 år Cadenhead Small Batch 59,1 %

IMG_1952

Nese: Sitrongress, malt og eik. Med mye vann vrir det mot sitrus og gress.

Smak: Overeika, eikebitterhet. Med MYE vann: Mye bedre. Malt, sukkerspinn, hasselnøtter, fortsatt en del eik.

Kommentar: Bedre med vann enn uten, men blir aldri ordentlig god.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Blair Athol 1991 22 år Berry’s 46 %

Tappet i 2014, fatreferanse 7279.

IMG_1940

Nese: En god del sitrus og appelsinskall, bitter vanilje. Mer mot bakte epler med vann, dessuten hint av lakris.

Smak: Malt og lakris (eller sisselrot).

Kommentar: Litt overraskende og veldig god.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Bunnahabhain 1989 Berrys’ 42,9 %

Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.

IMG_1946

Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.

Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.

Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.

Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %

Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.

IMG_1948

Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.

Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.

Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.

Bowmore 1997 15 år Old Malt Cask 50 %

Undertegnede poserer med spirit safen på Bowmore.
Undertegnede poserer med spirit safen på Bowmore.

Nese: Røyka malt, saltvann, svart pepper og korianderfrø. Med vann får jeg aske og malt.

Smak: Røkt svart pepper (hm, det var vel en produktidé?), chipotle og malt. Ingen stor utvikling med vann, malten blir enda tydeligere.

Kommentar: Godt, men litt lite spennende.