Etter en del byråkratisk og politisk rot ble det til slutt Bryggerifestival i Trondheim i år også.
Torsdag 31.juli 12.00 braker det løs med både trøndersk og langveisfarende øl. Fredag og Lørdag åpner portene 11.00, mens det alle dager holder på til 24.00.
Blandt årets deltagere finnes Austmann, Kinn, Nøgne Ø, To Tårn, Inderøya Gårdsbryggeri, Klostergården Handbryggeri, Haandbryggeriet, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk (fatølet er egenprodusert, flaskeølene brygges hos Atna), nykommeren Namdalsbryggeriet og selvfølgelig også Ringnes E.C. Dahls (Carlsberg) som bl.a. skal lansere Polaris Porter (en baltisk porter etter oppskrift fra Trondheims egne hjemmebryggere Anders Christensen og Steinar Hamre). I tillegg stiller Cask Norway opp, mest sannsynlig med øl fra sitt eget bryggeri i Sverige, CAP.
Mat står også i år Roar Hildonen og To Rom og Kjøkken for.
En rekke foredrag og kurs avholdes også, disse koster ekstra og oversikt og billetter er å finne på Bryggerifestivalens hjemmeside.
Bergen: Jeg er vel ikke den eneste som har lurt på hva som skjer med Whisky-Meet nå som Frode har sluttet hos Terminus for å starte The Tasting Room. Vel, nå har Frode gitt oss deler av svaret (sakset fra NMWL forumet):
THE TASTING ROOM WHISKY & BEER FEST – BERGEN…
En ny enorm festival i Skandinavias whiskyhovedstad.
First edition 12.-14. februar 2015 på Scandic Bergen City.
Stor whiskyfestival med egen stor avdeling for øl.
22 masterclasses, whiskybankett og mye mye mer
Mer info kommer plutselig.
Hvorvidt Terminus har tenkt å videreføre Whisky-Meet vil tiden vise, men jeg tviler vel på at festivalen kan legges til samme tid på året som før, for to festivaler i Bergen med bare noen ukers mellomrom er definitivt for mye, både for gjester og importører.
Uansett er det vel bare å begynne å glede seg til februar 2015.
The Benromach stills provided the inspiration for much of the change. The elegant new bottle shape includes a neck and shoulder designed to resemble the shape of the Benromach stills. The foil packaging has been created using an image of the surface of the stills themselves.
The embossed lettering and cut foil on the label create a soft and tactile feel. An innovative lid which doubles as a bottle plinth and leaflet holder provide an unique option for display, and the embossed lettering and cut have enhanced its shelf presence.
Og det er jo vel og bra – og jeg synes den nye flaska og boksen er ganske lekker – men det er jo fortsatt innholdet som er viktigst.
Trondheim: Ulf Dalheim melder at det i morgens UKE-adressa blir en reportasje over 11 sider om lokalbrygget øl. Det kan jo være verdt å få med seg. Om den dukker opp elektronisk skal jeg oppdatere her med lenke, man kan kjøpe elektronisk abonnement på adressas nettsider, men jeg tror ikke man kan kjøpe enkeltaviser elektronisk.
Norge: Neste vinauksjon i regi polet og Blomqvist skjer på mandag. Denne gangen er riktignok all whiskyen (faktisk alt brennevinet) på nettauksjonen, og den foregår nå. Whiskyene som ligger ute er:
Macallan 18 år 1980
Connoisseurs Choice North Port 1970
Blackadder Caol Ila 1977 CS
Connoisseurs Choice Mosstowie 1979 (20 år)
Kinclaith Pure Malt 1966 16 år
Whyte & Mackay 12 år og 21 år (sett med to halvflasker)
Dessuten er det en blandet lot med seks flasker brennevin fra 50-tallet som inneholder en White Horse Cellar Old Blend Whisky. Den hadde det vært gøy å smake. Om du er interessert i noen av flaskene eller vil vite mer om prisvurderinger kan du registere deg som bruker hos Blomqvist for å studere katalogen i detalj og eventuelt gi bud.
På Trondheim Whiskyfestival for nesten en uke siden styrte jeg rett mot én tapning, nemlig denne, fordi jeg synes innpakkingen er så utrolig kul (det er noe med Freya-logoen framfor de tidligere), så jeg ville vite om innholdet var ok nok til at jeg kunne vurdere å kjøpe en flaske. De er jo ikke akkurat billige.
Nå viste det seg jo at jeg var mer strategisk enn jeg var klar over, for Freya ble tom ganske tidlig, til tross for at mange fikk tilbudet om 1 cl for én bong i stedet for 2 cl for 2.
Nese: Sitrus, grønne epler, litt furunål, hint av røyk. Mer røyk med vann, men også honningmelon og melkesjokolade.
Smak: Appelsinskall, litt røyk, korn/malt i bunnen. Mer bitter med vann, litt mye, kanskje? Mer vann demper det preget igjen og åpner for krydder.
Kommentar: Det skjer mye på nesa, mer enn jeg klarer å sette ord på. Jeg blir ikke helt venner med smaken, derimot – best uten vann.
Islay:Ryktene går om et nytt destilleri i Port Ellen. Altså ikke et nytt (eller gjenåpnet) Port Ellen, men et nytt destilleri i landsbyen Port Ellen. Bak planene står etter sigende Sukhinder Singh og Alan G. Rutherford.
Lowlands:Bladnoch er begjært konkurs. I følge Raymond Armstrong er det ikke slik at butikken ikke går rundt, men konflikter mellom eierene (som inkluderer Raymonds bror) om hvordan driften skal tas videre og hvorvidt destilleriet bør selges eller ikke.
Norge:My Lame Beer Blog har en bra oppsummering (på engelsk) av alle grunnene til at Helsedirektoratets nye initiativ mot bryggerienes nett- og facebooksider kan virke en smule unødvedig.
Et lite gjensyn i kveld med To tårns Cream Ale og Rug-Ipa, for å se om jeg har skiftet mening når jeg ikke er grepet av stundens alvor (forårsaket av nettopp å ha blitt vist rundt i bryggeriet og ikke minst ha klatret i leidere. Riktignok har jeg ikke høydeskrekk, men klatring er klatring).
Cream Ale: Dette er fortsatt godt, men litt kjedelig. Det egner seg forsåvidt godt som sommerøl, så sesongmessig er det kanskje på høyden. Jeg testet først uten «bunnfall», og da blir det i letteste laget for meg, etter å ha virvlet opp litt gjær og slikt og helt resten av ølet i glasset synes jeg straks det får mer karakter.
Rupa: Etter å ha uttrykt sånn entusiasme for Cream Ale med gjær i under smakingen fikk jeg gjær i resten av ølene mine også. I kveld tester jeg derfor Rupaen først uten sedimenter. Den har en langt mer spennende nese enn Cream Alen, men i dag får jeg mer av de normale, blomstrete notene og mindre bær og bærbusk. Det er godt med syrlighet også, og jeg vil notere appelsin som ny lukt for meg i dag. Smaken er som før balansert, men også denne blir litt kjedeligere uten sedimenter. Litt gjær gjør susen, og også på nesa blir det en anelse mer dybde. Smaksmessig oppfatter jeg det som hakket mindre balansert med gjær, men også mer spennende, så kan man jo velge hva man foretrekker. Syrligheten fra rugen er tydelig, og her heller det faktisk mot sitron, men det ligger noe vegetalsk fra humla og balanserer dette.
Når man skal ha utdrikkingslag for en ølentusiast er det den naturligste sak i verden å inkludere et besøke på et nærliggende bryggeri. Derfor befant jeg meg på To tårn bryggeri i Trondheim forrige lørdag, i godt selskap (nei, jeg var hverken brud eller forlover).
To tårn bryggeri er under oppstart på Marienborg i Trondheim. Det som en gang var vann- og sandtårn som forsynte damplokmotivene har stått tomt og forfalt i over 30 år, men er nå pusset opp på forbilledlig måte og har blitt et særdeles lekkert lokale. Selve bryggingen skal skje i det ene tårnet, utstyret er snart på plass. John Sunde og Børge Barlindhaug, begge erfarne hjemmebryggere, står bak bryggeriet. I opptakten har de brygget først i 50-liters anlegg på Lian, og nå i 100-liters anlegg på Marienborg. Når bryggeriet er ferdig blir tankene på 1000 liter, noe som jo er litt av et sprang. Det blir spennende å se hva som skjer da.
Anders Christensen var på besøk på To tårn nylig og skrev utførlig om det på sin blogg, så jeg skal ikke gjenta alle detaljene, de kan du like gjerne lese der. Her skal du heller få litt bilder, og så notater for det ølet vi fikk smake.
Inngangspartiet i vanntårnet
Man kommer inn i bryggeriet gjennom vanntårnet, som rommer en knøttliten «pub» i første. Her er det betalingsterminal, noe som kan være greit å vite om du skal på besøk. To tårn har også løyve til å selge sine egne øl (de på butikkstyrke vel og merke) fra kjelleren, så det er mulig å kjøpe med seg veiamat.
Mellom vanntårnet og sandtårnet ligger «gildehallen», et lekkert rom med stor takhøyde som er innredet til smaks- og foredragsrom. Men først går vi bare rett gjennom, for å komme dit det er action…
Børge på vei opp leideren.
Når man skal besøke To tårn er det en fordel om man ikke har høydeskrekk. For å komme seg til alle etasjene i brygghuset er det nemlig klatring i leidere som teller.
Heldigvis er det gittergulv, og rommet er ikke større enn at med litt volum på stemmen (noe Børge hadde) kan man fint stå på bakkeplan og høre hva han forteller, noe flere i vårt selskap valgte å gjøre.
1100-liters tank fra SpeidelHer er det kaldt
Både kjøling og oppvarming er tenkt gjort med et lukket system med glykol. Anlegget ble testkjørt mens vi var der, og vi kunne bevitne at kjølingen holdt mål, i alle fall.
Speidel tank med hevbart maltrør, sett ovenfra.MaltrøretTankenUtsikt for trainspottere
Vi endte til slutt i Gildehallen – uten hverken fall eller besvimelser i leideren – der vi fikk en liten leksjon om hvordan øl brygges og hva som påvirker smaken før vi fikk smake øl. Leksjonen var forøvrig meget kort, tre av seks damer brygger selv, to av oss andre er eller har vært i styret i Det gode øls klubb. Generelt er det vel ikke så ofte man finner et utdrikkingslag bestående hovedsakelig av kvinner det nerdefaktoren på øldiskusjonene blir såpass høy som den her ble etterhvert.
Så, til ølet:
Cream Ale, 4,5 % Nese: Malt og fruktig humlepreg. Smak: Mildt og snillt, litt kjedelig. Lett humlebitterhet, lite frukt på smaken i forhold til nesa.
Kommentar: En av de andre hadde fått gjærrester i sitt glass, og det gjorde ølet betraktelig mer interessant etter min smak.
De to første glemte jeg i forfjamselsen å ta bilde av, forresten.
Pale Ale, 5,1 % Nese: Malt. Mindre fruktig og mer sødme enn på Cream Ale’n. Smak: Noe mer bitterhet, men balanserende sødme.
Rug-Ipa «Rupa» 4,5 % Nese: Humle, syrlig, solbær, stikkelsbærbusk. Smak: Syrlig og bittert, litt parfymepreg/blomstrete, men ikke for mye. Kommentar: Meget godt balansert.
India Pale Ale, Versjon 1.0, 5,8 % Nese: Blomster og syrlighet. Smak: Grei. Kommentar: Også godt balansert. Grei IPA (jeg er ingen IPA-fan, det bør nevnes).
Milk Stout 5,1 % Nese: Litt fjøs (eller silo…), det burde kanskje være negativt, men det er det ikke. Smak: Rundt og godt. Kaffe. Kommentar: Godt øl! Kuriositet: Dette ølet fikk Kongen og Dronninga servert til desserten når de var på besøk på Frøya nylig.
Belgisk Høy & Mørk 8,6 % Nese: (ingen notater) Smak: Tendens mot mint, faktisk. Malt i massevis. Kommentar: Farlig god.
Nå har det seg vel slik at et utdrikkingslag litt utpå dagen etter en del glass champagne kanskje ikke er de mest ideelle forholdene for å skrive givende ølnotater. Dere får ha meg tilgitt. Men jeg kan oppsummere med at dette var særdeles lovende. Jeg skulle gjerne drukket mer av nesten alle ølene (IPAen untatt. Jeg kunne drukket mer av den også, men jeg satt ikke og ønsket meg mer). Jeg benyttet sjansen og kjøpte en halv kasse av de to som var å få, Cream Ale og Rug-Ipa, litt for å kunne smake senere i ro og mak, litt for at mannen skulle få smake. To tårn tapper på 0,33-flasker, og prisen var 56 kroner flaska. Hadde det vært mulig hadde jeg nok kjøpt de andre også, men der får man smøre seg med tålmodighet.
Mat står også i år Roar Hildonen og To Rom og Kjøkken for.
