På lørdag er det tid for whiskyfestival i Trondheim igjen, og i dag ble nettsiden oppdatert med oversikt over festivalområdet og lister over hvilken whisky som kommer til å være tilgjengelig hvor og hvor mange bonger du må ut med for en dram.
En av tingene det er greit å gjøre når man skal på whiskyfestival er å gå gjennom hva som er tilgjengelig og legge en slagplan. (Andre ting det kan være lurt å gjøre kan du lese om i Festivaltips.) Det er lurt å vurdere om det er noe som kan gå tomt fort (i fjor forsvant Highland Park Freya ganske tidlig, for eksempel). I tillegg er det god sjanse for at det er fler whiskyer du har lyst til å smake på enn det du faktisk klarer i løpet av festivalens åpningstid, så det er ganske lurt å prioritere. Og når du har gjort det er det lurt å lage seg en cirkaoversikt over rekkefølge.
Alt dette er det langt enklest å gjøre i Excel eller Google Sheets, synes jeg , da kan jeg filtrere og sortere etter det jeg vil av kriterier. Til OWF i høst lagde jeg derfor et regneark med alle de tilgjengelige whiskyene, og nå har jeg gjort det samme for TWF. Og siden det ikke er noen grunn til at vi skal sitte på hver vår tue og finne opp hjulet deler jeg selvsagt med dere.
Bergen:Bergen International Whisky & Beer Festival er i gang (du kan fortsatt rekke det! Åpent til ti i kveld og fra to til ni i morgen). Vi måtte slå fra oss årets tur, desverre, men håper alle, både arrangører og gjester, har en fantastisk helg. Både BT og BA har skrevet om saken, men BT har lagt artikkelen bak betalingsmuren, så jeg nøyer meg med å lenke til BA: Han vil gjøre Bergen til Nordens whisky-hovedstad.
Sør-Afrika: Hørt om James Sedgwick Distillery? Vel, hva med Three Ships whisky? Destilleriet har eksistert siden 1886, men produserte brandy fram til 1990 da det ble lagt om til whiskyproduksjon. Whiskyspeller har snakket med manager Andy Watts både om destilleriet og om hans egen karriere.
Norge: Ikke akkurat en nyhet denne uka, men i oktober fikk NMWL to nye lokallag: NMWL Drammen og NMWL Narvik. Er du interessert i å smake mye forskjellig whisky er medlemsskap i en whiskyklubb definitivt å anbefale. Sjekk nmwl.no for å se om det finnes et lokallag nær deg, eller sjekk her på drikkelig.no under whiskyklubber på siden med flere lenker.
Da er Gulating ølutsalg avdeling Trondheim behørig åpnet.
Skiltet ute ved Prinsens gate viser vei inn i veita. Til høyre ser vi branntomta etter Kieglekroa-brannen.
Jeg ankom åstedet ti på to, og hadde ventet kø, men det var bare en til som sto og trippet. Det tok ikke mange minuttene før vi var adskillig flere.
Tommy legger ut rød løper. Såpass må det være.
Innen døren åpnet klokka to var vi vel en rundt tjue personer i veita, og fler strømmet til de første minuttene. Det er ikke et stort lokale, og å si at det ble fullt er ingen overdrivelse.
Et slags oversiktsbilde over første hylle innenfor døren. Kort tid senere var det umulig å ta slike bilder.Tommy ønsker velkommen.Rolf fra Gulating ønsker lykke til.Øl i kjøledisk.Noe alkoholfritt, noe sider.Folksomt. «Vi som kikker i hyllene» og «Vi som står i kø» ble vanskelige å skille etterhvert.
Jeg måtte jo selvsagt handle litt, selv om det nok blir noen turer innom når det ikke er fullt så mye folk for virkelig å se på utvalget. Prisnivået er det ingenting å si på, og foreløpig er det 200+ øl på plass, målet er 300-400. Tommy sa han regnet med at de bare kunne ha en rekke på hylla per øl når de hadde fått inn alt de vil ta inn. For oss som passerer Prinsenkrysset daglig med buss på vei til og fra jobb er det helt klart at Gulating er en god kandidat til stambutikk for ølhandel.
I dag rasket jeg med meg blant annet et par av Gulating Mikrobryggeri sine øl, her er en engelsk brown ale:
Gulating Myrkr, English brown ale 4,7 %
Nese: Malt og maltsødme.
Smak: Litt grønn banan, karamell. Sødme og tørrhet godt balansert. Sparsom bitterhet. En lett brent tone.
Kommentar: Litt for tydelig bitterpreg, for lite sødme og for mye kullsyre til å være en perfekt brown ale. Likevel ganske godt. Ikke et avansert øl, men et jeg godt kan drikke en del av. Bra session-øl, med andre ord.
Jeg trodde jeg hadde tatt med denne helt essensielle nyheten fra bartebyen på en Lesestoff til helga, men den gang ei, jeg lenket visst bare på Facebook.
Trondheim: Hvor mange bryggeripuber er det plass til i Trondheim? Forhåpentligvis i alle fall ett til. Anders har snakket med gutta bak Monkey Brew som kanskje endelig kommer i gang.
Inntoget av nye konkurrenter på kaffemarkedet i Trondheim har ført til at Choco Boco-konseptet måtte erstattes. På Solsiden åpnet Sot i fjor, og i går åpnet lillebroren (i alder, om ikke i størrelse) på Nordre: Bror.
Adressa skrev om Bror i går og det passet seg så beleilig å stikke innom for lunsj i dag, så da gjorde vi det. Lokalet er selvsagt pusset opp, og barområdet er ganske annerledes enn når Choco Boco var her, men hovedstrukturen er ikke endret.
Vi satt i «bakgården» (det som en gang var en bakgår, i alle fall). Der er kjøkkenet er synlig gjennom noen vinduer jeg ikke kan huske at var der før, de hadde i alle fall ikke et sånt fokus.
Vi var sultne og bestilte hver vår burger. Arve valgte Mekks, så da tok jeg Sterk slik at vi skulle få testet to forskjellige.
Begge smakte aldeles utmerket. Men jeg har vel et innspill til beskrivelsen av Sterk i menyen: Selv om navnet gir et hint (og jeg derfor var forberedt) kunne det muligens vært en idé å nevne «chili» som ingrediens? «Karamellisert sjalottløk og rom-marinert ananas» gir ikke nødvendigvis kunden forventing om brennhet chili. Just a tip.
Så var det ølutvalget. I Adressaartikkelen er daglig leder Frank Robert Knudsen sitert med «Vi har Trøndelags kuleste tapperekke, uten tvil». Jaggu store ord, det. Nå kan man selvsagt diskutere hva som gjør en tapperekke «kul», om det er utvalget, utseendet, rotasjonen eller noe helt annet. Utseendemessige synes jeg vel at den var ganske ordinær.
Trøndelags kuleste?
I tillegg var det ikke direkte lett å lese ølnavnene som var skrevet med kritt over kranene. Ok, så fantes en helt ok meny lett tilgjengelig, så kanskje var skriften først og fremst der for de ansatte så de skulle finne rett kran?
Menyen
I dag var ølutvalget (på kran):
To Øl Reparasjonsbajer
Hornbeer Grisk
Austmann Tre Gamle Damer
Brooklyn EIPA
Rouge Dead Guy Ale
CAP Black Celebration
Rouge Chocolate Stout
Austmann Vintersolverv
Sierra Nevada Torpedo
Magners Irish Cider
Dahls pils
Brooklyn Lager
De to siste på brandede kraner separat fra tappelinja. I tillegg hadde de 27 flaskeøl i følge menyen.
Så. Tja. Det var jo noe å velge i, og de skal definitivt ha kudos for å kjøre 0,2 liter som standardstørrelse. Og jeg utelukker slett ikke at vi stikker innom igjen for å ta en øl. Men prisene er, vel, Nordre? Og Trøndelags kuleste utvalg er de vel langt unna.
Og så å beskrive Magners som «tørr cider».
Det er til å grine av. Men så lenge man tror at alternativet er Kopparbergs (og det gjør nok dessverre store deler av deres uttalte målgruppe) har de jo et poeng. Legg forresten merke til at den har toner av «røde eller». Mulig det skulle stått epler?
For å komme til en slags konklusjon: Vi tar nok turen innom igjen, men mest for burgerens skyld. Er vi først og fremst ute etter øl tror jeg vi går noe annet sted.
Tillegg: Noe som ble tatt opp i Trønderske ølfanatikeres uformelle informasjonsside (en gruppe som selvsagt anbefales om du er ølinteressert og oppholder deg i Trondheim eller deromkring); Bror har vennlige åpningstider: mandag til fredag 11-00, lørdag 11-02, søndag 13-00. Det betyr jo at man kan ta seg en lunsj der (det er de nesten alene om av ølsteder i sentrum) og at det går fint an å stikke innom etter jobb. Det er et pluss.
Trondheim har etterhvert fått et imponerende utvalg gode ølsteder, og antallet er økende. Når det gjelder brennevin er vi dårligere stilt. Credo er en av barene det kan være verdt å legge turen innom om du er ute etter en ny opplevelse på maltwhiskyfronten. De har ikke mange flasker, men der de fleste her i byen satser på standardtapninger av varierende alder har Credo et knippe basistapninger og et tilsvarende antall enkeltfatstapninger, blant annet fra Cadenheads. Onde tunger vil ha det til at det stort sett er snakk om rester etter smakinger i regi av Jon Bertelsen, og det er fullt mulig at det stemmer (det stemmer i alle fall med porteføljen), men for deg som er ute etter å smake en dram eller to av noe du ikke har smakt før er ikke årsaken til at flaskene står der så viktig. Det interessante er at det finnes spennende tapninger og at de innimellom byttes ut.
I dette øyeblikk åpner Brygghus 9 dørene. Det vil si: De har det de selv kaller prøveåpning i dag og i morgen, og hvis det går bra har de normal åpningstid tirsdag. Går det dårlig åpner de igjen… tirsdag. De har stengt mandager. Vel, altså.
Fornuftige krefter i Det god øls klubb hadde overtalt Brygghus 9 til å gi oss en aldri så liten omvisning og prøvesmaking i forkant av åpningen. Det lå an til heftig diskusjon i hjemmet om hvem av oss som skulle få lov til å gå helt til jeg uventet vant på walkover (Arve måtte være mer enn normalt våken og klinkende edru dagen etter av diverse årsaker jeg ikke skal gå inn på her). Så jeg møtte opp, med notatbok og kamera klart.
Lokalet så ikke HELT klart ut tirsdag kveld…
Selve bryggeriet er lokalisert i bakgården, så vi toget ut og rundt huset. Der åpnet sjefsbrygger Tobias porten til det allerhelligste, noe som framkalte spontan applaus hos de oppmøtte. Tobias fortalte om anlegget, som er et kinesisk 500-liters anlegg. De har 5 gjæringskar og 8 serveringtanker. I tillegg planlegger de å tappe noen mer spesielle øl på fat for å kunne lagre de lenger.
Medlemmene av Det god øls klubb sender beundrende blikk inn mot brygganlegget
De har vært veldig fornøyd med den kinesiske leverandøren så langt, men det har avstedkommet noen morsomheter. Når teknikeren fra det kinesiske selskapet som skulle hjelpe til med montering av anlegget skulle komme fikk de en epost fra hovedkontoret om at de måtte holde opp en lapp med disse kinesiske skriftegnene på. «Å, hvorfor det?» «Han forstår ikke engelsk.» «Forstår han ikke NOE engelsk?» «Nei, har vi glemt å fortelle dere det? Ingen av våre teknikere snakker engelsk.» Med litt flaks fikk de dratt inn en sønn av en bekjent som hadde studert kinesisk og kunne fungere som tolk.
Litt kinesisk her og der på anlegget også…
Navet i brygganlegget er en meske- og koketank og en avtappingstank som er todelt og har whirlpool i bunnen der man f.eks. kan tilsette humle for tørrhumling.
Meske- og kokekar til venstre, tank med whirlpool i bunnen til høyre.
Etter å ha beundret anlegget behørig (se fler bilder i galleriet nederst i innlegget) fikk vi komme inn i puben igjen, for å benke oss til i kjellerlokalet og smake noen øl. Tobias har bakgrunn som hjemmebrygger og har bare kjørt 7 batcher på 500-litersanlegget, så han var nok minst like spent på våre reaksjoner som vi var på å få smake ølet.
Pale Ale
Brygghus 9 Pale Ale 4,9 %
Humlet med Nelson og Cascade
Farge: Lys rav
Nese: Mandariner og appelsinskall. Klementinskall lagt oppå vedovnen for å tørke.
Smak: Ganske mye appelsinskall, spesielt på ettersmaken. Lett maltpreg. Bitterheten sitter igjen lenge.
Kommentar: For bittert til at det kan bli en session ale for meg, men egentlig ganske godt. En del andre ga uttrykk for at de ønsket seg mer maltsødme, men jeg tror litt mindre bitterhet ville være bedre (særlig siden det skal være en Pale Ale, ikke en IPA). Gleder meg til å smake framtidige variasjoner av denne, kveldens beste for min del.
Brygghus 9 US style Amber Ale 6,2 %
Tørrhumlet med Amarillo, ellers Warrior og Cascade.
Farge: Rav
Nese: Toffee, lakriskaramell, tørt humlepreg (lite aromahumle?). Mer sitrus ettersom den blir varmere.
Smak: Savner litt maltsødme eller fylde. Mest bitterhet av udefinert type på smaken. Syrlighet når ølet får varmet seg opp litt.
Kommentar: Mangler definitivt sødme/fylde. Smaken er bitter og ikke så mye annet, men nesa er interessant.
Brown Ale
Brygghus 9 Brown Ale 5,4 %
Tappet på serverings-/karboneringstank for bare to dager siden, og framstår som grumsete. Det bedrer seg formodentlig. Humlet med Warrior, Cascade og Willamette.
Farge: Grumsete brun
Nese: Gjær og kaffe. Wasa Husmann knekkebrød og kaffe? Reneste frokosten! Litt metallisk.
Smak: Litt knekkebrød, litt kaffe, mer bitterhet.
Kommentar: Framtrer også som litt tynn på smak, ubalansert.
Is it a porter? Is it a stout? No! It’s the twister!
Brygghus 9 Porterstoutporterpout 5,8 %
Humlet med Target, East Kent Goldings og Fuggle.
Farge: Mørk, mørk brun
Nese: Mørk sjokolade m/cognacganache, syrlige kirsebær og solbær.
Smak: Kaffe, bitterhet og syrliget, sure kirsebær, bitter sjokolade. Veldig syrlig, i grunn.
Kommentar: Ikke min type øl. Jeg vil ha mye mer sødme for like porter/stout. Ikke dermed sagt at det er dårlig. Her er bra med kompleksistet og det er relativt fyldig. Muligens litt ubalansert dette også, men det er en barnesykdom som nok går over.
Det var det vi fikk smake. Det skal være to øl til som er klare i dag, men det var fortsatt ubalanse i både kjøleanlegg og karbonisering (jeg krysser fingrene for at det har løst seg). Vi fikk alt ølet for kaldt, og måtte holde glasset med begge hender for å varme innholdet.
Lokalet er delt i to. I første etasje vil restauranten være, her blir det mat, à la carte, fortrinnsvis laget av kortreiste råvarer, og selvsagt både øl og egnede alternativer, både med og uten alkohol. Nede i kjellerhvelvet er puben, her vil det også bli mulighet for noe å bite i, men da av typen mat som kan spises uten bestikk.
I tillegg til egne øl har Brygghus 9 seks gjestelinjer både nede og oppe. De starter med at de speiler hverandre, men her vil de kunne tilpasse utvalget etter behov, og kanskje kjøre matøl oppe og mer spesielle ting nede. En linje er tenkt dedikert til sider og surøl (noe som er gledelig, selv om sider ikke akkurat er lik surøl og man kanskje kunne ønsket seg en av hver). De har også tenkt å bygge seg opp et spennende utvalg øl på flaske, men starter med omtrent tjue (inkludert en nyhet fra Klostergården). Huset er forøvrig helt uten Ringnesprodukter, til og med brusen har de funnet en mer orginal løsning på.
I det hele tatt er det vel bare å glede seg til man har anledning til å besøke Brygghus 9 for både å spise og drikke.
Kjellerlokalet. Forhenget skjuler bare en vegg og er hengt opp for å dempe gjenklang i kjellerveggene.
Tappelinjer!
Baren nede
Tobias serverer
Porterstourporter fra en annen vinkel
Øl!
Litt reklame
Og vi toger rundt huset
For å se bryggerianlegget må man ut av restauranten
Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.
Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).
Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.
Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.
I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.
Etter en del byråkratisk og politisk rot ble det til slutt Bryggerifestival i Trondheim i år også.
Torsdag 31.juli 12.00 braker det løs med både trøndersk og langveisfarende øl. Fredag og Lørdag åpner portene 11.00, mens det alle dager holder på til 24.00.
Blandt årets deltagere finnes Austmann, Kinn, Nøgne Ø, To Tårn, Inderøya Gårdsbryggeri, Klostergården Handbryggeri, Haandbryggeriet, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk (fatølet er egenprodusert, flaskeølene brygges hos Atna), nykommeren Namdalsbryggeriet og selvfølgelig også Ringnes E.C. Dahls (Carlsberg) som bl.a. skal lansere Polaris Porter (en baltisk porter etter oppskrift fra Trondheims egne hjemmebryggere Anders Christensen og Steinar Hamre). I tillegg stiller Cask Norway opp, mest sannsynlig med øl fra sitt eget bryggeri i Sverige, CAP.
Mat står også i år Roar Hildonen og To Rom og Kjøkken for.
En rekke foredrag og kurs avholdes også, disse koster ekstra og oversikt og billetter er å finne på Bryggerifestivalens hjemmeside.
Adressa skrev om Bror i går
