Stikkord: svensk

Åre Bryggcompagni

I 2011 var det solide planer om å starte et nytt bryggeri i Åre i Sverige. Men det tok, som det ofte gjør, litt tid før planene bærer frukt. For Åre Bryggcompagni var det lokalene som bød på noen av de største problemene. Et rimelig lokale med god plass og muligheter for utvidelse er ikke bare-bare i Sveriges skiby nummer 1. Heftige eiendomspriser og moguler som Petter Stordalen og Bjørn Dæhlie kan jage enhver til skogs.

Etter et par års leting fant de en nedlagt skole i tettstedet Huså – omtrent en halvtimes kjøring nord-nordvestover fra Järpen, rett ut i skogen. Skolen hadde stått tom i 10 år, men ble nå klargjort til brygging av øl. Juli 2013 ble de første offisielle flaskene tappet og sluppet på markedet. Lokale utesteder og innbyggere tok i mot brygget med åpne armer og den første leveransen til de lokale Systembolag tok raskt slutt.

Sortimentet har hele tiden vært flytende og består i skrivende stund av fem forskjellige øl, hvorav en er et en American Pale Ale (med Summit, Centennial og Citra) som er brygget utelukkende for Ölbaren i Åre. En serie med tre sommerøl ble lansert i april – The Fishing Series. Etikettene har et bilde av forskjellige fiskefluer og bærer også fluas navn. Siste øl er Gilda, en American Pale Ale med Bramling Cross og Citra.
Åre Bryggcompagni

 

 

 

 

 

 

Mayfly Sparkling Ale – 4,7% – Nelson Sauvin, Mosaic og Citra

Farge: Klar og lys gylden.

Nese: Sitrus, humle,

Smak: Flatt anslag, vannaktig. En lett og frisk smak bygger seg opp med et hint av gjær. Litt røde bær og sitrus leker i bakgrunnen. En svak metallisk tone lang bak, men langt fra så plagsom som den har vært hos tidligere brygg.

Konklusjon: Et god og friskt øl der karboneringen er litt vel hard. Leskende.

Emerger Weiße – 4,7% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Uklar, gylden.

Nese: Hvete, varm banan og hint av krydder

Smak: Litt hardt karbonert. Lett med et godt sitruspreg.

Konklusjon: En lett og tynn hveteøl, typisk i stil. Velgjort. Leskende.

Nymph Saison – 5,5% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Lys, bleik gylden.

Nese: Fruktig, sitrus, grapefrukt og hint av malt.

Smak: Grapefrukt, frisk, lett utvannet, jordaktig, hint av gjær.

Konklusjon: En lett og forfriskende saison. Et godt eksemplar av arten.

Box The Pioneer 48,1 %

box_pioneerNese: Litt rå, man lukter at den er ung. Pæreis og grantrær. Med vann får jeg litt laubærblad og sitrus, rosmarin og lett fusel. Mer vann demper fuselpreget og henter fram malten.

Smak: Det er noe udefinerbart ungt ved smaken også, men ellers er den godt balansert. Pepper og treverk, hint av aceton og noe fruktig. Plommer? Vann forsterker acetonen, men gir meg også ferskengele og treverk. Med ganske mye vann skjer det plutselig noe. Pepperpreget henger i, men ellers får jeg assosiasjoner til vaniljeis pyntet med sitronmelisse.

Kommentar: Den fremstår nok som litt for ung, men med nok vann blir den slett ikke dum. Jeg husker Försmak-utgaven jeg smakte på TWF som mindre fuselpreget, men det var da også en røyka variant og røyk kamuflerer gjerne fusel ganske effektivt. Jeg har helt opp en dram til som har fått stå i en halvtime, og det har også hjulpet, slik at nå er jeg ikke sikker på om jeg vil ha i vann i det hele tatt, den er god som den er. Dommen er lovende snarere enn helt klar, men det er vel produsenten enig i, siden de tydelig signaliserer at dette er «work in progress».

Dalarado The Year One

I Dalarna i Sverige ble det startet et lite mikrobryggeri for et drøyt år siden, Dalarado. Mannen bak bryggeriet, Chris Slawson, kommer opprinnelig fra Colorado i USA, der han hadde fiflet litt med hjemmebrygging sammen med venner. Som det så ofte er så sørget kjørligheten for at han gjorde svenske av seg og havnet i Malung (5126 innbyggere), 12 mil sørøst for Trysil. Etter ytterligere noen år med hjemmebrygging og økende kvalitet begynte drømmen om et skikkelig bryggeri å melde seg. Og vinteren 2012 begynte ting og skje og etterhvert kom et 200 liters bryggverk på plass.

I dag produseres omtrent 800 flasker i uka, hovedsaklig av de tre standardølene: Rye Pale Ale, American IPA og Coffee stout. I forbindelse med ettårsdagen ble det brygget er spesialøl – The Year One – en belgisk trippel med kantareller!

Dalarado The Year OneFarge: Klar ravgul

Nese: Duft av en særdeles snill trippel med en biaroma av jord.

Smak: Sært, søtt, vanilje, sopp, jordbær, jordtoner og et hint av gjær.

Konklusjon: Ikke helt vellykket men et morsomt påfunn. Men ser ikke at sopp-øl blir noen verdensschlager med det første.

PS! Om noen befinner seg i Malung under årets største arrangement, Dansbandsveckan (13.-19.juli), så vil det være Dalarado-øl å få i ølteltet i Grönlandsparken – deriblandt noen spesialøl.

Kopparbergs Naked Apple 4,5 %

Nese: Grønne epler, friskt, men med et kunstig eplearoma-preg.

Smak: Litt mindre søt variant av Mozell.

Kommentar: Naked, my ass. (Ingredienser, i følge italiensk tekst: karbonisert vann, gjæret eplejuice, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre, farge og konserveringsmiddel.) Tørr, my ass. Svarer overhodet ikke til beskrivelsen på boksen, men det hadde jeg vel heller ikke ventet.

Mackmyra Vit hund nysprit 46,1 %

Nyspriten i Vit hund er av den typen Mackmyra kaller «Elegant», altså destillert av urøkt malt.

mackmyra_vithund

Nese: Svovel, en anelse aprikos, tydelig malt- og kornpreg. Mandler og litt fenikkel. Med vann får jeg sitron og litt aceton, etterhvert honningmelon og mandelessens. Svovel og fusel også med vann.

Smak: Krydder, fersken, hint av ananas. Tydelig kornpreg også på smaken. Skarp ettersmak. Med vann kommer mer krydder; kardemomme og koriander. Dessuten bakte, melete epler.

Kommentar: Dette er godt, det er nesten så man kan tenke at det er bortkastet å lagre det, men siden det er godt på en helt annen måte en whisky kan man kanskje si «Ja, takk, begge deler»? Mye smak og lukt, og den åpner seg på forbilledlig måte med vann. Litt røff nyspritlukt, men det må man nesten forvente og personlig synes jeg det lukter ganske godt det også (liker man whisky som lukter tjære er det kanskje ikke så rart å like nysprit som lukter svovel?). Tydelig og klart kornpreg gjør at man aldri er i tvil om hva spriten er lagd av.

 

Box Försmak bourbonfat rökigt nydestillat 20 mnd 57 %

TWF14-14Nese: Klare fellestrekk med Kilkerran WIP batch 1; mer akevitt enn whisky, men veldig godt.

Smak: Malt med akevitt- og furupreg.

Kommentar: Veldig lovende, og fullt drikkelig som den er.

(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)

Mackmyra Living Cask Bishops Arms Gamla Stan Stockholm 52,8 %

image

Nese: Malt, vanilje, pære. Med vann får jeg assosiasjoner mot bær uten å klare å sette navn på dem. Også mer melent eple.

Smak: Litt «generisk whisky». Litt for eik, vanilje og malt. Hakket mer bitterhet med vann.

Kommentar: God, men kjedelig.

Mackmyra Ægir Bior 46,1 %

Whiskyen har ligget på fat som tidligere har holdt Ægir Lindisfarne.

Nese: Pæreis (Pigalle), eikekrydder, gress. Vann forsterker eikepreget og åpner for noe søtt krydderaktig.

Smak: Malt, vanilje, frukt, også her pære og pæreis. Banantwist på ettersmaken. Vann åpner for mer eik og eikeparfyme.

Kommentar: Forsterker mitt inntrykk av Mackmyra som «skicklig» whiskyprodusent. Jeg har til gode å smake noen virkelige stjerner fra dem, men alt jeg har smakt de siste årene har vært over gjennomsnittet gode drikkewhiskyer, ting jeg gjerne kunne kjøpt en flaske av ved passende anledning, men ikke helt bra nok til at jeg «løper og kjøper». Hva de drev med med Preludium vet jeg ikke, siden de tre eller fire jeg smakte fra den serien var helt udrikkelige, men nå har de tydeligvis fått orden på sakene.