Sofiero er Sveriges mest solgte øl og har vært det siden det ble lansert i 2003. I 2013 ble omtrent 15,5 millioner liter solgt på Systembolaget, 5 millioner liter mer enn nummer to. En rimelig kraftig nedgang fra toppåret 2004 da nesten 25 millioner liter ble solgt.
Opprinnelig ble Sofiero brygget ved Sofiero Bryggeri i Laholm (Sør-Sverige). Men nå er det Kopparbergs Bryggeri som eier varemerket og har flyttet bryggingen hjem til Kopparberg (Midt-Sverige).
Farge: Strågul
Nese: Svært lett, sitrusaktig maltkarakter.
Smak: Lett og frisk maltkarakter. Litt sitrus. Svært lett og kort. Ettersmaken er av emment korn og man har mest lyst til å ta en slurk til for å bli kvitt den.
Konklusjon: Et bøtteøl. Vel designet og brygget, men kjipt og kjedelig på smak.
Åbro er ingen liten aktør i Sverige. I skrivende stund har de 28 listeføringer på øl hos Systembolaget, og i 2013 hadde de tre av de 10 mestselgende ølene på Bolaget.
Dette er en «ljus och fyllig lageröl», som visstnok skal passe spesielt godt til lettstekt gjøs med nypoteter (ifølge Åbro).
Farge: Lys ravfarge.
Nese: Maltsukker, søtt korn og en viss surhet som kan komme fra alkoholen.
Smak: Tørre kornrester. En viss lakrisaktig sødme og hint av kjøtt pirrer litt. En litt pepperaktig toppnote fascinerer meg. Men det er et enkelt og sødmefylt kornpreg som dominerer.
Konklusjon: Duften er kjedelig og standardisert men bakgrunnsmakene pirrer godt. Med noen endringer kunne dette faktisk blitt ganske så godt. Nå er det et øl jeg nok vil takke ja til i dersom utvalget består av svenske standard-lagere.
Strömsholms Brygghus i Köping rett vest for Stockholm. Brygghuset med pub ligger like ved togstasjonen, så ganske praktisk om man er i området. Der har de vært siden 2010 da de flyttet dit etter å ha vokst ut av sine opprinngelige lokaler. Starten var tilbake i 2008.
Deres etiketter er ganske forsegjorte, men de mest kjente er nok de som er hentet ut fra tegneserien Herman Hedning, der ølene er tatt fram i samarbeid med skaperen av Herman Hedning, Jonas Darnell.
Bitt & Kränkt er både en øl og en bok, der ølet naturlig nok er en bitter. Ifølge etiketten krenkes hvert brygg i tre timer for å få mest mulig bitterhet ut av humla. På den mer seriøse siden er det mer en ekstra sterk og maltet bitter, om man sammenligner med britiske tradisjoner.
Farge: Mørk brun
Nese: Sjokolade er det første som treffer. Noe lysbrent kaffe og lakris kommer etterhvert, mens modne, mørke bær ligger litt skjult i bakgrunnen.
Smak: God karbonering med en smak av mørkbrent kaffe og bittersjokolade. Strengt tatt litt dagg synes jeg. Noen fruktoner er å spore langt der bak.
Konklusjon: Bitterheten er nesten fraværende på nesen med svært godt integrert på smaken. Savner litt friskhet og syre som kunne ha dratt dette brygget et par-tre hakk opp for meg. Slik det er nå er etiketten det morsomste med ølet.
Det svenske bryggeriet CAP (Curious Audacious Products) er en fersk aktør på markedet, men med solide folk bak seg. Det er Cask-gruppen (Cask Owners AS) ved Cask Sweden som har stått for finansieringen av dette Stockholms-bryggeriet.
Great White Hype IPA er som navnet hinter om en White IPA eller hvete IPA på norsk. Med andre ord en hveteøl med mengder av humle oppi.
Farge: Lys, nesten strågul.
Nese: Sitrus og humle. Hvetepreget ligger i bakgrunnen men er fortsatt ganske merkbart.
Smak: Bittert anslag. Humla gjør seg godt tilkjenne og dominerer på ganen. Hvetedelen gjør svært lite av seg og ligger som et bakteppe.
Konklusjon: Ikke vondt, men det blir litt for endimensjonelt ved at humla dominerer såpass som den gjør. For lite integrasjon i smakene mellom hveteølen og IPA’n, muligens hadde jeg likt den bedre med andre humlesorter.
Et obs: Om du skal besøke Tevsjö kan det være greit å vite at Google mener det ligger i turistinformasjonen i Järvsö. Det stemmer ikke. Google mente også at Teve kvarn ligger lenger fra Järvsö og nærmere vannet enn tilfellet er når vi var der, men nå ser det ut til å være rettet, så da går det an å sikte seg inn på det. Om du kjører fra Järvsö sørover på Turistvägen/83 skal det uansett mye til å overse destilleriet der det ligger, godt skiltet, på høyre side.
Vi ble vist rundt på Tevsjö destilleri av Jonas Larsson som er mannen bak destilleriet som er startet i forbindelse med Teve kvarn, barndomshjemmet til hans kone Anna. Jonas kan bare beskrives som «munter». Han lot til konstant å være på nippet til å bryte ut i latter, og det smittet på gruppen.
Anna er 7. generasjon som driver kverna, den har aldri vært ute av drift siden oppstarten, og har selvsagt en interessant historie i seg selv. Det eldste maskineriet er fra 1897. På det meste var det 40-50 personer ansatt ved kverna. En periode hadde de også et sagbruk tilknyttet som blant annet produserte tønnestaver som ble eksportert til England til bruk i sildetønner. Det første vannkraftverket ble installert på 20-tallet, først bare til belysning, men med utvidelse 10 år senere. Fram til 50-tallet forsynte kraftverket Järvsö med elektrisitet.
Noen av prosessene til Tevsjö var nye for meg, oppdratt som jeg er i skotsk whiskytradisjon, men siden det først og fremst er gin og annen klar sprit de produserer er det jo ikke så rart at de gjør en del ting annerledes. De skreller kornet før det males. Skallet selges som strø til lokale hønseeiere samt til Helsinge bryggeri til bruk når de brygger hveteøl.
For hver meskesats maler de ca 1 tonn mel. Mesken kokes i løpet av et døgn og på forskjellige stadier tilsettes enzymer. Sistnevnte er en slags erstatning for å malte kornet først, maltet korn produserer egne enzymer. Det gjør de først og fremst for å kunne bruke lokalt korn. Det finnes bare ett malteri i Sverige, og alternativet til generisk svensk malt derfra er malt fra ellers i Europa, ingen av delene har den rette kortreiste profilen.
De planlegger å lage Sveriges første «bourbon», altså maisbasert whiskey. I fjor (2013) var det nemlig varmt nok til at maisen som dyrkes lokalt modnet nok til å brukes. Normalt går den halvmodne maisen til dyrefor.
Tevsjø bruker destillerigjær og gjærer satsen omtrent en uke, de siste dagene for å få produksjon av melkesyre. Resultatet er ca 3500 liter «øl». De kjørte sin første destillering 12.12.2012, og har mange produkter tilgjengelig, men alt er i kategorien «krydret, ulagret brennevin». De hadde ennå ikke lagt noe sprit på fat når vi var på besøk, men «bourbonen» skal fatlagres, og de planlegger også å fatlagre noe akevitt.
Nå kokes low wines tirsdag og onsdag, to batcher hver dag, på ca 750 liter per batch. Det gir 350 liter low wines som kjøres gjennom kollonnedestillering torsdag og om igjen på fredag, da ender de opp med vodka på 96 %.
For å lage gin tar de 96 % og like deler vann gjennom potstillen, enten med krydder rett i pannen eller i en kurv i toppen (te-pose) som dampen passerer gjennom. Sistnevnte gir et lettere krydderpreg.
Tevsjö har en helhetlig miljøtenking og har blant annet varmeveksler på kjølevannet for å varme lokalene. De planlegger også å bruke noe av varmen til å varme et drivhus der de kan dyrke urter til krydringen av brennevinet. Du kan også medbringe din tomme flaske fra Tevsjö om du besøker dem, da de har panteordning. Du får 10 kroner per flaske du returnerer. De som ikke kan brukes om igjen til tapping (på grunn av skader og slikt) blir donert til en lokal glasskunstner.
Tevsjö har tre stills, en potstill, en kolonnestill med 21 plater og en med 4. På den sistnevnte kan platene skrus av og på for å få variasjon i karakteren på spriten.
På lang sikt skal de kunne produsere 12.000 liter sprit i uka. Som oppsettet er nå er de klar for 1.500, men produserer halvparten av det igjen.
Ved Tevsjö kan du også spise lunsj eller middag, og det arrangeres konserter og fester med salg av egenprodusert brennevin og lokalt øl, da de har skjenkebevilging.
Åbro er et gammel familieeid bryggeri i Vimmerby, Småland men aner tilbake til 1856. Det er mer eller mindre utelukkende lager og pilsner det går i på ølfronten. I tillegg lager de også søt cider (Rekorderlig).
Kung er en standard lager som spiller på enkel design og lett gjenkjennelighet. Noe rett må de ha gjort da de er det åttende mest solgte ølet på Systembolaget i 2013.
Farge: Lys strågul.
Nese: Lett sitrusaktig maltkarakter.
Smak: Syrlig og frisk. Lett kornkarakter og hint av sitrus og knekkebrød.
Konklusjon: Lite av alt, men ingen unoter å sette fingeren på. Så ikke dårlig, bare veldig, veldig kjedelig.