Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert 17. september 1992, modnet på et eks-bourbon hogshead, tappet 12. oktober 2016.
Nese: Vaniljekrem og sitron. En del eik. Med vann finner jeg umodne bananer og mer sitrus.
Smak: Malt og eik. Appelsinskall. Nøtter på ettersmaken. Mer sitrus med vann. Fortsatt mye malt og eik. Vaniljestang og melstøv.
Kommentar: Den er litt skarp i smaken, og det forsvinner ikke ordentlig før jeg har hatt i for mye vann. Ellers er det helt ok, men kanskje begrenset spennende.
Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.
Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.
Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.
Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.
Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.
Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.
Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.
Nese: Dempet eikepreg i form av nyhøvlet plank, litt jordkjeller, men også noe fruktig, muligens pærer. Eller kanskje heller brus…? Av typen fruktsjampanje. Ikke den voldsomme utviklingen med vann, men det er kanskje heller ikke å vente av en dram som har fått «flaskemodne» i 36 år? Noe urter dukker dog opp.
Smak: Også en del eik og noe fruktighet. Også smaken blir mer urtete med litt vann, jeg har lyst til å si timian og mynte.
Kommentar: En ganske god whisky, om enn mer interessant på grunn av alder (på tapning) enn fordi den er så fryktelig spennende.
Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.
Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.
Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.
Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.
Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.
Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.
Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Fra et eks-bourbon hogshead.
Nese: Sedertre, litt krydderaktig, eik, epler. Med vann mer frukt, men også litt menthol og urter.
Smak: Rosmarin og dill. Jo lenger ut på ettersmaken, jo mer dill. Noe eik, noe tørket frukt. Fortsatt mye dill med vann. Noe friskere frukt, litt søte epler eller noe sånt.
Kommentar: Vel, den var spesiell. Spesiell, men god. Liker du ikke dill tror jeg du skal slite med denne, men jeg synes det var fantastisk.
Nese: Nærmest litt beskt treverk. Jeg forventer bitterhet, i alle fall. Fruktighet også; epler og jordbær. I grunn bare mer av det beske med vann.
Smak: Bringebærsukkertøy og jordbærgrøt. Også en litt brent, litt bitter tretone, men den er faktisk helt ok, den balanserer det søte. På ettersmaken litt brent gummi. Med vann dempes sukkrtøyet og treverket blir tydeligere. Noe vanilje (bitter) og litt rustent jern.
Kommentar: Best uten vann. Overraskende god, da både lukta og alderen fikk meg til å forvente overeika saker, men den holder seg på rett side av smertegrensen.
Lagt på fat 30. april 1974, sluttlagret på eks-oloroso sherryfat, tappet 1. mai 2002.
Dette er en flaske jeg kjøpte på destilleriet når vi var der rett etter at de hadde åpnet det nye besøkssenteret sitt. Det kan ha vært høsten 2002 eller våren 2003. For det første fikk vi smake den og den var god, dessuten er 1974 mitt fødselsår og april er til og med min måned, så det var vanskelig å mottstå fristelsen. Den var «dyr» etter mine kriterier den gangen, men jeg tror ikke det var over 100 pund, så nå virker det jo helt latterlig. Akk ja.
Nese: Søtt treverk og krydder. En god dose vanilje, men også et sånt varmt fatpreg som gode sherryfat kan gi. Tørket frukt, f.eks. gule rosiner. Med vann kommer litt trelakk og mint.
Smak: Varmt treverk, tørr badstue. Tørket frukt, mer mot kirsebær eller tranebær. Melkejokolade med vann, og vanilje. Fortsatt mye treverk, kanskje til og med litt kvae.
Kommentar: I etterpåklokskapens lys burde jeg vel kjøpt tre-fire flasker. Dette er en sånn «kandidat til beste whiskyen noensinne», om det hadde gått an å kåre den beste noensinne. Den smaker tydelig tre uten at det blir feil og har både bourbon- og sherryfatpreg uten å miste sin grunnleggende maltwhisky-identitet. Jeg hadde nærmest glemt den bakerst i skapet, men om ikke jeg skulle prestere å glemme den på nytt overlever nok ikke flaska i nye femten år…
Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.
Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.
Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.
Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.