Speyside – Side 11 – drikkelig.no

Longmorn 1992 21 år Single Malts of Scotland 49,7 %

The Single Malts of Scotland er en serie tappet av The Whisky Exchange, denne kommer fra et hogshead med fatnummer 110979.

Nese: Eik, varme og et plutselig blaff av pærebrus (Oskar Sylte, selvsagt). Fler fruktige toner med vann, epler og pærer, men også, tja, kålrot? (Ok, det er ikke en frukt.)

Smak: Eik, rosiner og havrekjeks. Mer maltpreg med vann. En sving innom krydderskapet også, anis og allehånde. Og sjokoladekjeks på ettersmaken, som henger i lenge.

Kommentar: Nok et hyggelig bekjentskap. Longmorn er et sånt destilleri som jeg egentlig har generelt godt inntrykk av, men som jeg har en tendens til å glemme å se etter whisky fra. Disse to ga mersmak.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Longmorn 1992 19 år Friends of Oak 46 %

Nese: Eik, einertre og granskudd. Tropisk frukt og rosmarin med vann, etterhvert gule rosiner og hermetisk fersken.

Smak: Grønne urter; rosmarin? Eik og vanilje. Mer bittert trepreg med vann, men også tropisk frukt. Mango, tror jeg.

Kommentar: Trengte litt tid i glasset, førsteinntrykket var veldig endimensjonalt, men så blomstret den opp. Et hyggelig bekjentskap.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Mortlach 1978 20 år Rare Malts 62,2 %

Nese: Appelsinmarmelade og grillmarinade. Syltetøy laget av mango og annen tropisk frukt. Med vann finner jeg mørkbrent kaffe, sukat og rabarbragrøt.

Smak: Sukat og rosiner. Krydder og appelsinmarmelade. Mango chutney. Kaffe. Brent sukker med vann, mørk sirup og grillet mango. Lang ettersmak med kaffetoner og sirup.

Kommentar: Nam. Now we’re talking. Dette er noe å skrive hjem om, særlig siden det ikke er noen sherry-bombe og Diageo-tappet Mortlach har gjerne vært det. Blodfans vil kanskje savne kjøttpreget som ofte finnes i Mortlach, men her er det så mye annet for nesa og ganen å leke seg med at jeg ikke savner noenting.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Benromach 1978 19 år Rare Malts 63,8 %

Nese: Sitrus – sitron – og granskuddsirup. Vanilje og tørr ved. Med vann finner jeg kandisert appelsin og brent sukker.

Smak: Vanilje, nøtter og trelakk. Snillere med vann (den var tross alt nesten 64 prosent før, så det er kanskje ikke så rart). Appelsinmarmelade og småkaker.

Kommentar: God, og litt annerledes. Burde testet den opp mot en ny Benromach, egentlig.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Glenburgie Glencraig 1981 31 år 50,8 %

Glencraig er sprit destillert på Lomond stills som fantes på Glenburgie fra 1958 til 1981, det er altså sprit av en helt annen karakter enn potstill-produsert Glenburgie.

Destilleriet er totalrenovert, og Lomond-still finner man ikke der lenger, men mølla er garantert den samme, disse møllene varer nesten evig.

Nese: Smør, og danske smørkjeks. Lime og noe vegetalsk, (løv)krattskog om våren og seljefløyter. Med vann får den blomsterpreg, syrin og appelsinblomst.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet, treflis, men også friskere noter av bær. Etterhvert melkesjokolade, men fyllt sjokolade, med noe syrlig, fruktig fyll. Vann demper bitterheten og trepreget, det som henger igjen er noe tørt, nesten sandaktig, melkesjokoladen og frukten.

Kommentar: Jeg likte denne langt bedre enn jeg hadde ventet på forhånd. Lomond-stills produserer sjelden sprit jeg liker, og alderen er heller ikke i utgangspunktet noe pluss i min bok, men kombinasjonen fungerer bra.

Glenburgie 1978 17 år Cadenhead 50,8 %

Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.

Nese: Sitron, nyklipt gress, friske urter av noe slag. Lynghonning og appelsinskall med vann, et vagt hint av noe jeg ville kalt røyk, men som kanskje heller mot pepper.

Smak: Skarp og litt bitter, mye alkoholstikk. Litt treverk og hint av honning. Med vann blir den mye bedre, og får fruktighet – honningmelon – og litt nøttetoner.

Kommentar: Ingen stor whisky, men med vann er den en helt ok dram, og det er artig å smake en såpass gammel tapning av Glenburgie (1978+17 blir 1995, den har tilbragt fler år på flaske enn på fat, med andre ord).

Caperdonich 1992 20 år The First Editions 55,5 %

Det er World Whisky Day, så da må man vel nesten ta seg en dram. Caperdonich bør være en bra kandidat å feire med.

Denne er fra et refill bourbonfat.

caperdonich_first_editions

Nese: Vanilje og litt ubestemmelig frukt. Ganske mye spritstikk på full styrke. Litt nøtter og muligens melkesjokolade. Tydeligere frukt med vann, eple og pære, og litt urter.

Smak: Vanilje, korianderfrø, fløtekaramell og melkesjokolade. Men den har også en skarp tone, i tillegg til ganske kraftig spritpreg. Vann demper spritpreget, men gjør ikke så mye med smaken ellers, med mye vann kommer det fram noe epler også på smaken, og etterhvert pæredrops eller bruspulver med pæresmak.

Kommentar: Jeg blir ikke helt sjarmert, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Det er noe med det skarpe på smaken, kanskje. Det er godt, men ikke løp-og-kjøp-godt.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Imperial 1976 35 år Old Malt Cask 50 %

Lagret på en refill butt, tappet 2011, DL Ref 7431.

Her forventer jeg egentlig at jeg skal synes den den overeika, så får vi se om det blir en selvoppfyllende profeti.

Nese: Vanilje og appelsinskall, malt og melon. Med vann eik og bitter, mørk sjokolade. Etter litt tid i glasset blir det mer fruktighet igjen og jeg får assosiasjon til Juicy Fruit-tyggegummi.

Smak: Tobakksrøyk, eik, hel kanelbark. Bitrere med vann, fortsatt et litt spesielt røykpreg. Bitterheten forsvinner med litt tid i glasset, men til gjengjeld dukker det opp noe plastaktig.

Kommentar: Merkelig greie. Ikke overeika på den måten jeg forventet, i alle fall, men fortsatt ikke veldig godt.

Takk til StianT for smaksprøven.

Imperial 1991 20 år Part des Anges Closed Distilleries 46 %

Nese: Sitron, appelsin og aromatisk treverk. Med vann blir det litt lakris og malt.

Smak: Vaniljeis og og mangosorbet. Eik. Vann henter fram en litt vel skarp bitterhet, med litt mer vann blir det bedre, men forsatt er det eikebitterhet og den bitre enden av vannilin som dominerer.

Kommentar: Overbeviste helt til den bitterheten på smaken. God, men klart best uten vann.

Takk til StianT for smaksprøven.

Imperial 1995 18 år Signatory 51,9 %

Destillert 21. august 1995, lagret på hogsheads med fatnummer 50143 og 50144, tappet 7. januar 2014.

Nese: Vanilje og appelsinmarmelade. Mer frisk frukt med vann, litt pære, og eik også på lukta.

Smak: Veldig eikepreget appelsinmarmelade, lett marsipan. Fortsatt eik, noe vanilje og noe frukt med vann.

Kommentar: Godt, men litt mindre spennende enn lillebroren.

Takk til StianT for smaksprøven.