Amandi Valdedios Sidra de Asturias Natural 6 %

«Still» spansk sider er nytt for meg. Lett perlende, i følge polet, men med vinkork som måtte trekkes ut, så tilnærmet uten kullsyre.

img_5943

Nese: Eple og siderpreg, men også et litt spesielt, urteaktig preg og et hint av eddik.

Smak: Mye syre. Tydelig eplesmak, norske vinterepler, men også litt eddikaktig.

Kommentar: Litt mer endimensjonal enn de to jeg nettopp har smakt. Litt mye syre, definitivt for mye mot eddik, og det inntrykket forsterker seg jo mer jeg drikker, hvilket er litt synd i en helflaske. Som aperitif i form av en desiliter eller to kunne den kanskje funket, men etter halve flaska smaker det mest eddik og det er ikke noe jeg kan si jeg liker å drikke.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Maeloc Sidra Seca 4,5 %

Siste variant ut fra Maeloc for denne gang, og helt klart den jeg har høyest forhåpninger til. Så er jo den potensielle fallhøyden større.

maeloc-3

Nese: Skikkelig eplemost, klart mindre sødme enn på Dulce’en. Tydelig gjærpreg, det lukter sider.

Smak: Knusktørr er den ikke. Det smaker rødlige epler, men med innslag av Granny Smith

Kommentar: Joda, dette går an. For min del kunne den gjerne vært langt mer ekstrem, men vi snakker i det minste skikkelig sidersmak nå. Den er kanskje litt tynn på smaken, det kan ha noe med alkoholstyrken å gjøre, men jeg kommer nok til å kjøpe fler av denne.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Er det bare jeg som synes det er kult med pull-top?
Er det bare jeg som synes det er kult med pull-top?

Maeloc Sidra con Pera 4 %

maeloc-2

Nese: Det lukter pære lang vei, men pære, altså, ikke pærebrus. På nært hold kommer eple- og siderpreget og den har også noe bivoksaktig over seg.

Smak: Epler og pærer de henger på trærne og når de blir modne så faller de ned. Modne, ja, det smaker (over)modne røde epler og bartlettpærer. Og bivoks. Hvor kommer det fra, mon tro?

Kommentar: Langt mer spennende enn den jevne søte, eller halvtørre, sider tilgjengelig i norske butikkhyller, men for søt til å være noe voldsomt fristende å kjøpe mange flasker av. Likevel, som med Dulce lurer jeg på om ikke den ville være god til (salt) mat? Man har da ølpølse i hus, så en kjapp test bekrefter, at jo, det fungerer utmerket. Prøv den til spekemat, altså.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Maeloc Sidra Dulce 4,1 %

Tre nye spanske sidere dukket opp i hyllene til Gulating ølutsalg i Trondheim i dag, og da er det ikke annet å gjøre for en stakkars blogger enn å kaste seg over dem, eller hva? Først ut: Dulce. Som betyr søt. Ikke den jeg har mest forhåpninger til, med andre ord.

maeloc-1

Nese: Søtlig eplemost, men med gjærpreg.

Smak: Søt eplemost, men umiskjennelig «ekte sider»-preg.

Kommentar: Mye bedre enn ventet. Visst er den for søt, men brus er det ikke. Vi skulle sendt en flaske av denne til alle norske og svenske produsenter som skriver «halvtørr» på flaskene/boksene og sagt: «SE. DUUUL-CEEE. Sånn smaker søt sider! Tror dere virkelig at halvtørr er riktig ord for det dere lager?» Til mat tror jeg dette kunne funke ganske bra, siden den har kraftig nok smak. Med så mye sødme… til spekemat, kanskje?

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Tarongino 7 %

Denne flasken ble med på en polbestilling sammen med en rekke sidere, rett og slett fordi jeg ble nysgjerrig. Hva er Tarongino, egentlig? Produsentens nettside er bare delvis hjelpsom, selv med oversettelse.

NO es un vino de uva. NO es un licor. NO es una cerveza. NO es un refresco.

Entonces, …¿Qué es Tarongino?

es PASIÓN es BELLEZA es DISFRUTAR

es ENTUSIASMO es SEDUCCIÓN

es DIVERSIÓN es COMPARTIR

es OPTIMISMO es LIBERTAD

SÍ es VIDA.

Tarongino es Único, como TÚ

Med Googles hjelp kan vi derfor få forklart at: «Det er ikke en vin. Det er ikke en likør. Det er ikke en øl. Det er ikke en brus. Så … Hva er Tarongino? Det er lidenskap, det er skjønnhet, det er å nyte, det er forførelsen. Det er entusiasme. Det er moro, det er å dele, det er frihet, det er optimisme, det er livet. Tarongino er unik, som du.»

Og da kan man jo lure på om de egentlig selv vet hva det er. Men det er altså gjæret appelsinsaft, en slags sider laget av appelsinjuice, med andre ord. Og det finnes det vel ikke noe ord for, så da er det kanskje ikke så rart de strever.

IMG_6494

Nese: Umiskjennelig sitrus, både appelsin, sitron og klementiner. Litt assosiasjoner til toalettrens med sitronduft, desverre.

Smak: Ganske syrlig, sitron og umoden appelsin. Litt rengjøringsmiddel her også, men mindre enn på lukta.

Kommentar: Lukta balanserer på en veldig tynn line mellom sitrusduft og «offentlig toalett der noen har brukt ekstra mye duftfrisker for å overdøve den inngrodde lukta av piss», og faller dessverre for ofte ned på feil side. Ikke heeelt venner med den. Smaken er egentlig ganske god, men blir i sitronsureste laget sånn helt for seg selv, og den klarer i alle fall ikke å veie opp for lukta. Jeg må dessuten huske å ikke snuse inn samtidig som jeg tar en slurk, anstrengende i lengden. Litt skuffende, jeg hadde håpet på en ny, stor greie, her. Det er det ikke, for det er rett og slett ikke drikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Edge Flor de la Vida 4,7%

Når en flaske spansk mikrobrygget øl lyste mot meg fra butikkhyllen kunne jeg ikke motstå. Vel er det to amerikanske herrer som grunnla bryggeriet i 2013 for å utvide den spanske ølfloraen. De to, deriblandt bryggerisjefen Alan Shephard som har jobbet med 350 bryggerier verden over, satte opp ett amerikansk bryggverk og importerer det meste andre også fra USA – for å lage US Craft Beer – i Barcelona. Gjæra er flytende og importert fra White Labs i San Diego, veldig mye av humla kommer fra Yakama Valley i Washington, vannrenseannlegget er også fra San Diego og til og med etiketteringsmaskinen er fra USA.

Flor de la Vida er en pale ale med Pilsner Premium, Cara Munich 2, Cara Hell og Pale Wheat som maltmiks og Cascade, Chinook, Zeus som humletilsetning.

EdgeFlordelaVidaAMLFarge: Gylden, lett kopperaktig.

Nese: Sitrusaktig og sødmerik. En del fruktighet er også å finne men den er ganske daff og emmen.

Smak: Lett og frisk med litt kraftig kullsyresmak. En syrlig fruktsmak med en sur bismak. Malten skinner gjennom som ren og pen mens humla forsøker å dominere men den er fortsatt ikke så storkjeftet som mange andre US Pale Ale.

Konklusjon: En enkel og grei US Pale Ale. Heftig humle som faktisk er litt dempet. Ikke mye spansk over brygget i det hele tatt dog.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Nómada Moose Islay 12%

Nómada Brewing er som navnet nomadebryggere, eller gjøkbryggere som vi sier i Norge. Selskapet startet opp i 2011 og besto av tre kompiser som henholdsvis drev pub, importselskap og ølbutikk. Sistemann, som driver ølbutikken Cervezalandia, trakk seg fra prosjektet tidligere i år.

Brygget er en Imperial Stout som er brygget hos mikrobryggeriet Companyia Cervesera del Montseny som holder til i Sant Miquel de Balenyà like nord for Barcelona. Ølet er så modnet i fat som har inneholdt whisky som har blitt til Lagavulin 16yo Single Malt – så litt røyksmak er vel å forvente her.

Når det kommer til etiketten og navnet er jeg helt blank og tar gjerne imot tips som kan forklare den.

NomadaMooseIslayFarge: Svart, med mørkt herlig skum som kom veldig raskt når det ble vekket til live av litt hard sjenking.

Nese: Alkohol, kaffe, lakris og litt stuede frukter med en dråpe eller tre røykwhisky i. Overraskende lett ved første sniff.

Smak: Fruktig og komplekst anslag. Bittersjokolade, filtermalt industrikaffe, fruktkompott, alkohol og en viss bitterhet. Et lite og nesten bortgjemt whiskypreg. God lengde.

Konklusjon: En liten skuffelse dette. Muligens den blir bedre med årene da visse nettsider anbefaler minst fem års lagring. Whiskypreget er bortimot fraværende, så Lagavulinfatene hadde nok vært bedre brukt til noe annet.

Estrella Damm 4,6%

Etter å ha smakt orignalen og den glutenfrie er turen nå kommet til den som er tilgjengelig i den norske dagligvarehandelen.

EstrellaDamm46AMLFarge: Lys strågul.

Nese: Lett men sur maltkarakter. Ellers lite.

Smak: Lett og syrlig karakter med et hint av maltsødme. Heftig på kullsyren, noe som skjuler det som for øvrig måtte finnes av smak.

Konklusjon: Ikke noe gjenkjøp her nei. Kjedelige greier.

Damm Lemon 6-4 3,2%

Øl med sitronsaft/brus er en gammel tradisjon i deler av Europa. I Tyskland heter den ofte Radler mens i Storbritannia er det Shandy. Ofte brukt drikk for de som ikke likte ølsmaken eller som en forfriskning på en varm sommerdag. Tilsetningen av brus, saft eller limonade gjør at alkoholstyrken går ned, noe som kan være en fordel på de varmeste dagene.

Denne varianten fra Spania inneholder 60% Estrella og 40% sitron (og en liten dæsj lime).

DammLemonAMLFarge: Uklar, lys og bleik sitrongul.

Nese: Sitronsaft (limonade).

Smak: Sitronsaft (limonade) med en litt kornaktig bismak.

Konklusjon: Man kan like gjerne drikke limonade istedet for dette. Bland en radler/shandy selv og bruk et øl med litt mer futt i.