Spirit of Hven Organic Oak Matured Aqua Vitae 40 %

Batch Bav 2, flaske nummer 840. Denne akevitten er fatlagret både før og etter destillasjon i Spirit of Hvens potstills, noe som etter sigende gir den ekstra dybde.

hven_akevitt

Nese: Lukter mer som Underberg enn som akevitt. Veldig urtete, og mye søtlige urter også. Rosmarin, basilikum og karve. Antydning til karamell og kaffedrops. Eika er også tydelig.

Smak: Karve og sitron, men også sødme. Tørt høy. Salt på ettersmaken.

Kommentar: Ganske spesiell, og ganske god, men også en smule ubalansert. Jeg føler at lukta særlig spriker litt. Likevel, slett ingen dum dram.

Widmer Brothers Omission Lager

Utvalget av glutenfri øl i Norge har økt sterkt de siste årene. En av de siste er Omission Lager fra Widmer Brothers i Oregon, USA. Denne lageren er en av en serie av tre Omission-øl, der de øvrige er en Pale Ale og en IPA. Begge de sistnevnte er polstyrke, mens lageren er 4,6% og selges i velassorterte dagligvarebutikker. Som med de fleste glutenfrie øl er det tilsatt et enzym som bryter ned glutenet, dette gjør at noen cøliakere (og gluten-intolerante) fortsatt vil reagere på disse bryggene.

Widmer Brothers Omission LagerFarge: Lys strågul

Nese: Lett fruktig med en litwe kornpreg.

Smak: Tynn, enkel lager. Kullsyredominert, lett frukt og kornsmak. Ett lite bitterpreg i bakgrunnen.

Konklusjon: Ingen smaksmessig höjdare. Hadde vært synd å måttet klare seg med slike brygg.

Mikkeller Drink’in the Sun

Drink’in the sun 2014 er, så vidt jeg har kjennskap til, sjette utgave av dette brygget, og hvert brygg har blitt gradvis svakere. Første utgave kom i 2009 og holdt 3,9%, mens det nå klokker inn på 0,3% – alkoholfritt etter norske regler.

Ølet er brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia og er av typen American Wheat Ale. Etiketten opplyser at det er pale malt, hvetemalt og cara-red malt i tillegg til humlesortene amarillo og tettnanger.

Mikkeller Drink'in the SunFarge: Dyp gul, ufiltrert.

Nese: Tropisk smoothie, godt bitterpreg.

Smak: Tynt anslag med humle og tropisk frukt kommer etterhvert. Humla blir den dominerende parten og frukten spiller en birolle.

Konklusjon: Et morsomt og godt alkoholfritt øl. Særdeles drikkelig for de som liker litt humle i ølet sitt. All ære til Mikkeller som klarer å lage et såpass heftig alkoholfritt øl.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Åre Bryggcompagni

I 2011 var det solide planer om å starte et nytt bryggeri i Åre i Sverige. Men det tok, som det ofte gjør, litt tid før planene bærer frukt. For Åre Bryggcompagni var det lokalene som bød på noen av de største problemene. Et rimelig lokale med god plass og muligheter for utvidelse er ikke bare-bare i Sveriges skiby nummer 1. Heftige eiendomspriser og moguler som Petter Stordalen og Bjørn Dæhlie kan jage enhver til skogs.

Etter et par års leting fant de en nedlagt skole i tettstedet Huså – omtrent en halvtimes kjøring nord-nordvestover fra Järpen, rett ut i skogen. Skolen hadde stått tom i 10 år, men ble nå klargjort til brygging av øl. Juli 2013 ble de første offisielle flaskene tappet og sluppet på markedet. Lokale utesteder og innbyggere tok i mot brygget med åpne armer og den første leveransen til de lokale Systembolag tok raskt slutt.

Sortimentet har hele tiden vært flytende og består i skrivende stund av fem forskjellige øl, hvorav en er et en American Pale Ale (med Summit, Centennial og Citra) som er brygget utelukkende for Ölbaren i Åre. En serie med tre sommerøl ble lansert i april – The Fishing Series. Etikettene har et bilde av forskjellige fiskefluer og bærer også fluas navn. Siste øl er Gilda, en American Pale Ale med Bramling Cross og Citra.
Åre Bryggcompagni

 

 

 

 

 

 

Mayfly Sparkling Ale – 4,7% – Nelson Sauvin, Mosaic og Citra

Farge: Klar og lys gylden.

Nese: Sitrus, humle,

Smak: Flatt anslag, vannaktig. En lett og frisk smak bygger seg opp med et hint av gjær. Litt røde bær og sitrus leker i bakgrunnen. En svak metallisk tone lang bak, men langt fra så plagsom som den har vært hos tidligere brygg.

Konklusjon: Et god og friskt øl der karboneringen er litt vel hard. Leskende.

Emerger Weiße – 4,7% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Uklar, gylden.

Nese: Hvete, varm banan og hint av krydder

Smak: Litt hardt karbonert. Lett med et godt sitruspreg.

Konklusjon: En lett og tynn hveteøl, typisk i stil. Velgjort. Leskende.

Nymph Saison – 5,5% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Lys, bleik gylden.

Nese: Fruktig, sitrus, grapefrukt og hint av malt.

Smak: Grapefrukt, frisk, lett utvannet, jordaktig, hint av gjær.

Konklusjon: En lett og forfriskende saison. Et godt eksemplar av arten.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

hp_18Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk  – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Lervig Art Collection Funky Moi Rye Saison

Art Collection er en nye serie av året fra Lervig der det brygges en liten batch som håndtappes på 75cl-flasker og pålimes en spesialdesignet etikett. Første øl ut i denne serien var denne saisonen. Funky Moi Rye Saison – der etiketten er designet av Anette Moi.

Rug er en framtredende ingrediens i dette brygget (Batch #1562) og vi finner også Saaz, Cascade og Willamette.

Lervig Art Collection Funky Moi Rye SaisonFarge: Uklar, dyp rav

Nese: Syrlig friskt, krydder (koriander?), merkbar maltaroma, gule epler og hint av gjær,

Smak: Jordtoner, gjær, tørr med kun et hint av maltsødme, noen kryddertoner (kardemomme?) i bakgrunnen som muligens kommer fra rugen.

Konklusjon: En kurrant saison som har en liten ekstra dimensjon (rugen). Et godt håndverk, men litt kjedelig.

Sundbytunet Emigrant IPA

Sundbytunet Bryggeri og Destilleripå Jessheim har holdt det gående siden 11.11.11, klokken 11. Ølene har hovedsaklig vært å få i nærmiljøet og i Oslo, men distribusjonen har blitt bedre de siste månedene og selges nå både på Vinmonopolet og Systembolaget.

Sundbytunet Emigrant IPAFarge: Dyp, mørk oransje – nesten mot gulrotsaft.

Nese: Humle, både bitter og aroma. Sitrus med hint av våt hund i stikkelsbærbusk.

Smak: Veldig søtlig (amerikansk i stilen), litt sur bitterhumle og nesten litt vassen i ettersmaken.

Konklusjon: Ikke overbevist, har smakt bedre fra dette bryggeriet. 94 kroner (Vinmonopolet) er også i stiveste laget selv om patentkork gir plusspoeng.

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest «gammelt sherryfat».

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.

Les Fourneaux Chablis Premier Cru 2012

Farge: Lys strågul

Nese: Gule epler, petroleum, litt voks og litt nyklipt gress.

Smak: Syrlig, epler og sitron, en viss tørrhet som minner om grapefrukt, men uten bittert innslag.

Munnfølelse: Slank, men ganske intens.

Kommentar: Ikke dum. Fin til en trøndersk sommerkveld der det faktisk er sommervær. Mulig jeg burde ta den med ut på verandaen, faktisk.