smaksnotat – Side 80 – drikkelig.no

Gleaming 1973 27 år Old Malt Cask 50 %

‘Gleaming’ er kode for Glenkinchie, som Diageo ikke tillater at uavhengige tappere skriver navnet til på etiketten. Denne er destillert august 1973 og tappet mars 2001 og fatet ga 318 flasker, så begrunnet gjetting vil tilsi et hogshead og da er sannsynligheten for bourbonfat stor.

Nese: Stikkelsbærbusk, honningmelon, tørt treverk og kandiserte appelsiner. Med vann kommer marsipan og gule epler.

Smak: Svart pepper og tørt treverk, vanilje og appelsin. Malten bryter gjennom med vann, ellers er det mye av det samme, men jeg får mentol på ettersmaken.

Kommentar: Hissig på 50 %. En ganske spennende Glenkinchie, den var enda mer uvanlig den gangen vi kjøpte den, siden standard Glenkinchie da var virkelig kjedelig. Uavhengig tappet Glenkinchie er fortsatt en sjelden vare, så vi er litt uvillige til å tømme denne, men jeg tror nok vi bør helle over på mindre flaske om ikke så lenge.

Balder Porter 6%

Neste øl ut fra Balder Brygg er deres Porter. Den er ufiltrert men har fått såpass lang klaringstid at det ikke er klar og uten sediment. Laget på engelsk humle og palemalt i forskjellige brenningsgrader – inklusive sjokolademalt og røstet malt. Opprinnelig et eksperiment som ble svært så vellykket.

Farge: Svart

Nese: Nykværna kaffe, sjokolade, demererasukker, banan og hint av gjær.

Smak: Fruktig men tørr, i overkant bitter(kan det være kullsyren) god markant kaffepreg, litt kort.

Konklusjon: Meget god. Litt manko på balansen, men anbefales.

Rickys IPA 5,5%

Det første som slår meg er at de har latt seg inspirere litt av etiketten til Fuller’s IPA.

Det er Zeunerts Bryggeri (eid av Kopparbergs) som står bak kreasjonen. Den skal passe for den som er ute etter en tradisjonell IPA, men de skriver også at den inneholder mindre humle enn tradsjonen tilsier – men at den er tørrhumlet «for å få fram alle innslag av humlen».

Det er Magnum og Perle som er brukt som humle i tillegg til tørrhumling med Cascade. Av maltsorter er det pilsner-, münchner-, lys karamell- og mørk karamellmalt som er brukt.

Farge: Ravgul

Nese: Lett maltsødme ellers ingenting.

Smak: Som en søtlig pils med litt ekstra humleekstrakt. Litt frukt og flate bittertoner.

Konklusjon: Flaue saker. Får Hansas IPA til å virke nesten ekstrem.

Erdinger Urweisse 4,9%

Erdinger er et velkjent bryggeri for de fleste. Deres Hefeweissen er det mest solgt importølet på Vinmonopolet og er verdens mest solgte hveteøl. Erdinger er noe så sjeldent som et rent hveteøl-bryggeri og brygger på tradisjonellt vis ved å ikke bruke aromagjær som de fleste andre gjør.

Med sin Urweisse derimot gjør de det som de andre gjør. Gjæren er kjøpt inn fra samme sted som de fleste andre hveteøl-produsenter får sin gjær fra, og stilen er ment å være likere de konkurrerende hveteølene – og da særlig hovedkonkurrenten Paulaner.

Farge: Ufiltrert. Ravgul.

Nese: Banan og appelsin med et preg av hvete og gjær i bakgrunnen.

Smak: Her smaker det hveteøl. Hefen (gjæren) gir også sitt preg. Noen sitrustoner leker i bakgrunnen. Dete hele er rimelig lett.

Konklusjon: Et godt, lett og ukomplisert hveteøl, Friskere enn Paulaner om jeg skal våge meg på en sammenligning.

Tre Kronor Guld 5,9%

Tre Kronor er nasjonalsymbolet til Sverige, og også tilnavnet til landslaget i ishockey. Et øl med et navn som Tre Kronor Guld må da vært svensk?

Neida. Dette er et tysk øl brygget for en av de tyske grensebutikkene (med tilhørende nettbutikk) i Flensburg. Kjernekundene er svensker som bestiller for hjemleveranse. Prisen er 75 SEK for 24 bokser (0.33l), altså under 3 NOK per boks.

Det det tyske bryggeriet Oettinger som produserter dette. Et bryggeri som har spesialisert seg på å lage emv-øl (egen merkevare) for kjeder og hvem som helst som betaler. Fokus er utelukkende på pris, så kvaliteten og mengden av råvarer som brukes vil nok være heller laber.

Farge: Lys gylden.

Nese: Farrisvann med maltekstrakt.

Smak: Syrlig, hint av malt og det var alt.

Konklusjon: Kjipe saker. Billig øl brygget i Tyskland for pallesalg til svensknorske individer uten smaksløker. Udrikkelig for oss andre.

Wold Top Anglers Reward 4%

Wold Top er et av flere engelsk bryggerier som har vært å få her til lands de siste par årene. Det er i hovedsak til velassorterte Meny/Ultra-butikker og andre som spesialiserer seg på øl man må til for å få tak på disse. 50-60 kroner er ikke en uvanlig pris, noe som er godt over det dobbelte av prisen i Storbritannia (koster 20 kroner per flaske fra bryggeriet ved kjøp av en kasse) og også noe over de 35 kronene Wold Top-øl går for i Sverige (de har ikke Anglers Reward).

Selv hevder de at det er snakk om en Pale Ale med lokal malt og Goldings og Cascade som humle. Målet er en god og lettdrikkelig øl for sosialt samvær, mer spesifikt en øl som skal hjelpe til å komme på gode fiskeskrøner.

Farge: Klar, lys gylden

Nese: Fruktig med lett bitterpreg. Grønne bær (stikkelsbær?).

Smak: Lett bitterhet, røde bær og hint av maltsødme.

Konklusjon: Enkel ale, typisk session ale. Ville nok heller kalt det en golden ale selv.

Murphy’s Irish Red 4,7%

Murphy’s-øl brygges av Heineken Brewery Ireland, Ltd (tidligere kjent som Murphy Brewery Ireland Ltd og enda tidligere som Murphy’s Brewery) beliggende i Cork i Irland. Heineken kom inn på eiersiden i 1983.

Etter at Heineken kjøpte Murphy’s ble Irish Red lansert på eksportmarkedet. Tidligere ble det kun solgt innenriks. Flaskeøl (33cl) til visse markedet brygges visstnok i Nederland. Boksølet på 4,7% (for det norske markedet) er tappet av Hansa-Borg.

Farge: Lys brun.

Nese: Malt, preg av humle og sitrus.

Smak: Lett fruktig og søtt. God maltkarakter og et lite hint av tørrhet og bitterhet. Litt flat totalsmak, kan ha med 4,7%-tilpasningen (ølet holder opprinnelig 5%).

Konklusjon: Enkelt, maltdrevet og kommersielt. Kjedelig i lengden men greit i ny og ne.

Arketyp 10%

Dette er en samarbeidsøl mellom svenske Nynäshamn Ångbryggeri og Dogfish Head fra USA. Brygget er en del av Dogfish Heads prosjekt «Ancient Ales» der de reiser rundt i verden og finner eldgamle oppskrifter som de brygger sammen med et lokalt bryggeri.

For Skandinavia hadde gjenskapt en oppskrift basert på funn i Danmark og på Gotland. Molekylærbiologen Pat McGovern (Dr. Pat i ølkretser) analyserte prøver tatt fra bunnen av drikkekar, kopper og krukker og utfra dette satt opp en liste over hva som kunne ha vært i det de drakk. I prøvene fant han spor av tyttebær, pors, mjødurt, ryllik, honning og byggmalt.

Nynäshamn Ångbryggeri ble utvalgt i skarp konkurranse med andre skandinaviske bryggerier, men heller ikke de fikk vite hva det skulle brygges med før kontrakten var underskrevet. Blandt skule man ha 50 kilo bjørkesirup, noe som krever 5000 liter bjørkesevje.

8000 flasker (25cl) ble produsert (pluss noen fat) og noen er faktisk fortsatt tilgjengelige på Systembolaget. Prisen er 75 SEK og den står i hylla hos 18 butikker i skrivende stund og det er også 55 flasker igjen på hovedlageret. Best før-dato er 06-2016.

Farge: Lys brun med et lett rødlig skjær.

Nese: Honning og bjørk. Urter og krydderier jeg ikke klarer å sette navn på (sikkert pors, mjødurt, ryllik osv). Veldig portvinsaktig. Alkoholen klarer også å sette sitt preg på aromabildet.

Smak: En fruktig anslag der alkoholen kommer snikende og tar litt over. Skarpe kryddertoner sammen med syrlige bær gir en intens smaksopplevelse. Skarpheten gir seg etter kort tid og går over i en frisk og søtlig smak av frukt, bær og krydder som blir sittende i lenge. Honningen holder ut lenge, men må til slutt gi tapt og noen urtearomaer er de som blir igjen til slutt.

Konklusjon: Et spesielt og rimelig unikt øl. Denne flaska har stått lagret hjemme hos meg i litt over ett år. Anbefales å smake.

Brora 1975 20 år Rare Malts 54,9 %

Nese: Sitrus, bål, mye sprit. Med en del vann blir det mer frukt, melon og søte pærer.

Smak: Kald røyk, sitrondrops pakket inn i vokspapir, eik. Med vann kommer et varmt krydderpreg fram, en del eikebitterhet også og gjærdeig.

Kommentar: Denne har stått en stund som slant, og har nok tapt seg litt. Den trenger også ganske mye vann for å bli behagelig å drikke, jeg tipper på lite aktive fat siden spriten er så lite kamuflert etter 20 år. Det er mye godt her, desverre skjemmes smaken av en litt for fremtredende bitterhet som jeg ikke kan huske at var der når flasken var nyere. Et eksempel på at vi burde rydde litt i skapet?

Balder Sognapils Extra 6%

Den ordinære Sognapilsen er å få på velassorterte dagligvarebutikker rundt omkring, men Sognapils Extra er polvare og er p.t. tilgjengelig hos 19 polutsalg rundt om i landet.

Strengt tatt ikke så er det ikke så mye pilsaktig over dette brygget. Untappd har den som «Dunkel Munich Lager», Ratebeer operer med betegnelsen «Dunkler Bock» mens Beeradvocate har den inne som «Bock».

Farge: Lys brun. Bayeraktig.

Nese: Malt, hint av krydder, lær, sjokolade og karamell.

Smak: Lett med markant preg av sjoko- og karamellmalt. Fruktige hint av eple, plommer og røde bær og noen mørke kryddertoner.

Konklusjon: Tror jeg legger med på Ratebeer/Beeradvocate-definisjonene her, den er mer bokk-aktig. I så måte en frisk, rik og skummelt lettdrikkelig bokk. Litt for søt til å drikkes alene, men med en pakke Salt & Vinegar Crips matcher godt.