Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Sitrus, korn med lakrissmak og fløte. Med vann blir den fruktigere, med mye sitrus fortsatt, og den får også litt bitterhet og rognebær.
Smak: Lakris og vanilje. Med vann rognebær og bitterhet.
Kommentar: Springbank og min gane blir som regel bitterhet. Her er det ikke overdøvende, og det er mye annet som skjer. Grei kosewhisky.
Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.
Nese: Malt, gule epler og lett lime. Tørr ved. Med vann utvikler vedpreget seg til blomstrende frukttrær, hvite blomster, litt jasmin, til og med. Fortsatt gule epler og malt.
Smak: Litt bittert anslag, men utvikler seg til tørt tre, malt og vinterepler fra kjelleren. Gule plommer og nesten litt ingefær på ettersmaken. Vann forvandler ingefæren til kanel, men det tørre treet er der fortsatt.
Kommentar: Ganske fyldig til å være en Bladnoch. Mye som skjer og godt smaker det. Kunne nesten vært fristet til å kjøpe en flaske av denne.
Nese: Lett svovel, melkesjokolade, sherryfat og malt. Vann gjør maltpreget tørrere og gir assosiasjoner til kli.
Smak: Malt, papp, rognebær og bitterhet. Mer bitterhet med vann, men kli også på smaken.
Kommentar: Mer malt og korn jo lenger den får være i glasset. Helt ok drikke.
Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.
Tappet 2014.
Nese: Bålrøyk og grillede, røde epler. Nybakt grovbrød. Litt friskt preg av gin-urter. Med vann får røyken preg av innsiden av et (fortsatt varmt) røykekar, muligens av litt rustent metall.
Smak: Bålrøyk, aske og nylagt asfalt. Malt i bakgrunnen og urter også her. Med vann blir det bare mer røykpreg, men røyken får en litt bitter ettersmak (uten at det blir ubehagelig, og et hint av pepper finner jeg også.
Kommentar: Det er sjelden jeg ender med annen konklusjon om Kilchoman-tapninger enn «særdeles drikkelig», dette er ikke et av unntakene. Peat freak som jeg er er dette akkurat hva jeg er ute etter. Mangler litt kompleksitet for å nå legendarisk nivå, men det er grenser for hvor mye bedre det kan bli.
Bourbonfatlagret.
Nese: Malt, pæreis (Pigalle). Vann gir ingen nevneverdig endring.
Smak: Malt, ettersmak av krydrede epler/pærer. Vann henter også fram appelsinskall.
Kommentar: Lett og fin, om ikke veldig spennende. Mye bedre enn tidligere Hazelburns jeg har smakt.
Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.
Lotnummer L12-263-1B-12.
Nese: Lett eim av peis og tørr ved. Med vann dukker honning opp på nesa også, og litt furuskog.
Smak: Litt sot, litt besk eik og svart pepper. I bakgrunnen lurer honningaktig sødme. Vann forsterker honningen, både sødmen og det litt skarpe, intense preget som særlig lynghonning kan ha.
Kommentar: Den oppleves litt lukket. Jeg ga den litt tid i glasset for å se om det hjalp, men den endret seg ikke nevneverdig. Godt er det, for all del, men jeg kunne vel ønsket meg litt mer action. Jeg har, utelukkende grunnet egen sløvhet, endt med to samples av denne, så jeg får ta meg en runde til en annen dag.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Dette ølet er for å ferie 25 år med den nåværende abbeden i Koningshoeven-klosteret, Dom Bernardus. Målet var å skape en smaksmessig miks av abbedens to favoritt La Trapper, Dubbel og Isid’or.
Farge: Gyldenbrun
Nese: Malt, gjær, fudge og kandiss i gode og balanserte mengder.
Smak: Fudge/karamelltonene kommer godt fram her også, sammen med en kornbasert fruktkake av noe slag. Rimelig mektig.
Konklusjon: En god trappist som en velkomponert, rik og balansert men uten å overbevise i noen stor grad. Et jordnært brygg.
Innkjøpt: Systembolaget (79:50 SEK / 75cl)
Fra Mackmyras produktside: «amerikansk och svensk ek, sherry och bourbonfat tillsammans med slutlagring på fat som innehållit svenskt vin gjort på björksav».
Nese: Spesiellt. Det er definitivt noe kvae- eller sevjeaktig her. Jeg får også litt lyng- og honningassosiasjoner. Kanskje litt søt tobakk også? Med vann får den litt halspastillkarakter, mint lurer og et hint av salmiakk og pepper.
Smak: Honning her også, og kvae. Vanilje og koriander. Mer treverk på smaken med vann, men også litt av tobakken fra nesa.
Kommentar: Spesielt, men veldig godt. Spennende nese og kompleks, men velkomponert smak. Det blir litt sånn «Men er det whisky?»-følelse, men når det er så vellykket er jeg ikke sikker på om jeg bryr meg.
Håndverksøltrenden har de siste årene begynt å bevege seg inn på svenske dagligvarebutikker (som jo er begrenset til å selge øl opp til 3,5%). Nå har også den ene kjeden fått produsert sitt eget øl, som av alt mål ikke er en lys lager.
Det er Nils Oscar som står for bryggeringen mens ICA står for salget. Første øl ut i er en Ale.
Farge: Gylden.
Nese: Lett og nærmest fraværende. Litt malt og floral sitrus.
Smak: Lett med en frisk og enkel maltkarakter. Florale toner er det som dominerer etterhvert med et lite sitrushint.
Konklusjon: En enkel og grei ale (ifølge andre bloggere skal det være en amerikansk pale ale). Grei tørstedrikk og lavalkoholholdig matdrikke.
Innkjøpt: ICA Åre (ca. 15:90 SEK for 33cl).
Ceòbanach er en ny limited release NAS fra Bunnahabhain (etter sigende er den ca 10 år). Den kommer på Systembolaget i februar og visstnok på polet i mars. Navnet betyr «smoky mist», det høres ikke så verst lovende ut, men vi får nå se.
Nese: Merkbar røyk, frisk fersken, rips og så fruktkompott. Maltloft (korn og støv). Vann henter fram litt sitron eller syrlig melon og bålrøyk (muligens noe malt eller lakkert treverk på bålet).
Smak: Røyk, fryseris (sånn som legger seg på veggene og gjør at fryseren må avfryses), svart pepper, søt fersken (men mye mindre frukt enn på lukta). Fortsatt mest røyk med vann, men en røyk som har mye rart i seg. Brenner noen einerkvister? Har noen hevet en sekk svartpepper på bålet?
Kommentar: Her kan jeg sitte og forsøke å sette navn på ting lenge, kjenner jeg. Når det i tillegg er godt, er det ikke stort annet man kan forlange. Som kosewhisky tror jeg jeg ville foretrekke den uten vann, men for å få bredden og dybden må noen dråper til.