smaksnotat – Side 52 – drikkelig.no

Glenturret 1977 35 år Whisky.dk 48,3 %

Tappet i 2012, fra et bourbon hogshead, fatnummer 20.

Nese: Bringebærdrops og bruspulver (spesifikt sånn som kom i små plastflasker formet som forskjellige frukter). Under ligger det noe svidd, røykaktig og lurer. Eik lukter det også. Vann har ingen nevneverdig effekt på lukta.

Smak: Vanilje, eik og bringebær. Med vann blir det mer bringebærmuffins med vaniljekrem. Skikkelig dessert.

Kommentar: Denne er slett ikke så dum. Overraskende frisk for alderen (17-åringen hadde mer «nå fikk den nesten ligge for lenge på fatet» over seg), og en utmerket erstatning for dessert.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Sigtuna Session IPA 4%

Sigtuna Brygghus har lagt sin elsk i det som har blitt «folke-håndverksølen» – IPA. I oktober lanserte de en samleboks med fire forskjellige IPAer: «Sigtuna inspired by IPA Mixpack»

Den første ølen ut fra denne boksen er en 4%-lig session IPA som er «brewed like an early Californian craft IPA».

Farge: Gylden oransje med et tynt, hvitt skum.

Nese: Fruktig og litt søtlig med en markant bitterhet. Varm aroma som fører tankene til varmere himmelstrøk. Lett og liflig.

Smak: Et litt surt bitterpreg med et hint av bruspulver. En del fruktighet med tropisk preg finnes her også. Litt for markant kullsyrepreg for meg.

Konklusjon: Jeg antar at i mikrobryggerienes barndom hadde dette vært et kongeøl. Men i dagens miljø faller det litt igjennom. Ubalansert og med litt for skarpe kanter til å være et session ale i min bok.

Innkjøpt: Systembolaget Åre, Sverige (101,60 SEK for 4x33cl mikspakk)

Glenturret 1994 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1994, tappet desember 2011 i ‘Advance Sample’ serien, altså i 20 cl flasker.

Nese: Plommesyltetøy, vanilje og lemon curd. Noe krydder er det også, kanel og koriander, tror jeg. Med vann kjenner jeg litt grønne urter, det lukter litt urtesalt, faktisk. I tillegg kommer det toner av gummi, men de heller mot lakris (og lakrishubbabubba).

Smak: Plommesyltetøyet er der, men eika er mer merkbar på smaken. Den svidde innsia av fatet er første assosiasjon, og når jeg har svelget henger det igjen en preg av tørr eik på tunga. Med vann får den et skarpt, litt vaskemiddelaktig preg. Noe lakris finner jeg på smaken også, men den litt parfymerte, skarpe tonen ødelegger.

Kommetar: Flott på nesa, mer kompleks enn forventet (nå har jeg drukket begrenset mengde Glenturret, det er ikke så mange tapninger tilgjengelig), men en veldig uheldig utvikling på smaken med vann. Når jeg heller opp resten av smaksprøven for å se om det går greit å drikke den uten vann kommer vaskemiddelpreget tydelig fram også på full styrke, så desverre blir konklusjonen på denne: Ikke drikkelig.

Takk til Are for smaksprøven.

Balder Eplepils 4,7 %

Plis tilsatt eplejuice? Ja, ja, hvorfor ikke? («Hvorfor?» kan man jo også spørre, men det overlater jeg til andre.)

Nese: Lett eplepreg.

Smak: Lett lager med et svakt hint av eple.

Kommentar: For min del kunne de gjerne pøst på med litt mer eple. Som det er er det en grei «pils», sikkert bra sommerøl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Crooked Stave Vieille Artisanal Saison 4,2 %

Jeg har litt problemer med ordet «artisanal», det blir misbrukt så til de grader at det har mistet sin betydning (og sine positive assosiasjoner) også der det sannsynligvis er fortjent, som her.

Nese: Litt parfymert, såpeaktig, men ikke off-puttingly so. Malt i bakgrunnen og en del syrlig frukt.

Smak: Jeg får såpeassosiasjoner nå også, men den holder seg på rett side av grensen. Appelsinskall (eller limonen, kanskje, helst).

Kommentar: Kan man ha en session saison? I så fall er dette en bra kandidat. Mulig det blir vel mye syrlighet og parfyme om man skal drikke mange flasker etter hverandre. Skal testes til mat etterhvert, siden syrligheten burde egne seg i mange sammenhenger.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Lillehammer Bryggeri Hammonds Pils 4,7%

I mai i fjor ble det kjent at Lillehammer Bryggeri skulle begynne med flasketapping. Bryggeriet startet selv om med brygging i 2006 på røttene av det orginale Lillehammer Bryggeri som Ringnes la ned i 1983 (etter en over 130 år lang bryggerihistorie).

Hammond Pils er oppkalt etter Frederik Hammond som i 1755 opprettet en kopperfabrikk på stedet der dagens bryggeri ligger. Min flaske er av batch #17/14.

Farge: Gylden med et massivt, hvitt skumhode som raskt legger seg og bortimot forsvinner.

Nese: Sitrus med en lett maltsødme liggende bak. En viss gjærkarakter henger også igjen – og ikke bare grunnet bollebaksten som foregår på kjøkkenet.

Smak: Lett og syrlig aroma som går litt i retningen besk lime. En viss sødme er å spore. Noen krydderier blandet med gjær og et lett humlebitt befinner seg også i glasset.

Konklusjon: Tror nok absolutt denne hadde vært bedre i blodfersk utgave enn på en flaske som har stått et halvt års tid (eller deromkring). Som smakt i dag er det en grei pilsner men blir litt for flat, sikkert på grunn av den voldsomme kullsyrefrigjøringen ved åpning og helling (det smalt godt, men skummet ikke over).

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Bowmore Tempest 10 år batch 4 55,1 %

Bowmore Tempest er en såkalt «small batch release», det vil si at selv om «oppskriften» er den samme – Bowmore lagret i first fill bourbonfat i litt over et tiår i Bowmores varehus 1 som ligger helt nede ved sjøen – gjøres det ikke nødvendigvis noe utover det for å få hver nye batch til å ligne den forrige. Batch 4 er tappet i 2012.

Nese: Appelsinmarmelade, bråtebrann, gammeldags smie, tjærebrenning, rustent metall.

Smak: Det smaker smie. Metall, rust og esse, innrøyka trestokker i taket. Også noe fruktig og vegetalsk, furukvist og appelsinskall? Vann henter fram gjærdeig og rosmarinkvaster.

Kommentar: Waxing lyrical.

Glendronach Parliament 21 år 48 %

Glendronach Parliament 21 år ble lansert i 2011 og har blitt lagret utelukkende på eks-sherryfat, en blanding av Oloroso og Pedro Ximenez. Navnet har visstnok ingenting med politikk å gjøre, den er oppkalt etter kornkråkeflokken som holder til i nærheten av destilleriet, på samme måte som en flokk kråker i et tre på norsk kalles et «kråketing» heter en gruppe kornkråker på engelsk «a parliament og rooks» (vi var inne på «a murder of crows» tidligere i måneden).

Nese: Sherryfat og dunnage warehouse. Kull, tørket frukt, rosin og plomme i madeira. Tegn til friskere frukt med vann, plommer og fersken, men fortsatt mye gammelt fat og jeg kjenner den svidde gummien på nesen også.

Smak: Sherryfat og svidd gummi, bitre eiketoner på ettersmaken. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: For ti år siden hadde jeg kanskje likt denne, nå balanserer den hårfint på grensen til ikke drikkelig, men faller ned på rett side.

Takk til Are for smaksprøven.

Amundsen Bramling Blonde 4,7%

Denne blonden fra mikrobryggeriet ved Oslo Rådhus er humlet med Bramling Cross med mål om en lys. lett og frisk øl som ikke kan fungere som inngangsøl til mikroølenes vidunderlige verden.

Farge: Gylden gul, lett og tynt skum.

Nese: Lett og fruktig. Et lite hint av demerara (brunsukker) etterhvert.

Smak: Lett og med et utvannet, fruktig preg. En liten bitterhet spiller i bakgrunnen og går etterhvert over mot en frisk syrlighet. En god maltsødme med litt krydderier kommer også krypende etterhvert.

Konklusjon: En enkel og grei blonde med litt dybde for den ekstra dimensjonen.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Tormore 1990 13 år Chieftain’s Choice 53 %

Fat nummer 90391 og 90392, portvinsfinish.

Nese: Tørkede røde bær, litt støvete mørk sjokolade. Litt mer sitrus, sitron, med vann, og enda tydeligere mørk sjokolade.

Smak: Litt kamfer, tørkede tranebær, lett treverk. Appelsinskall og sitron med vann, også litt eikebitterhet, særlig på avslutningen.

Kommentar: Grei kosedram. Ingen höydare, men heller ingen unoter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.