Stikkord: smaksnotat

Lagavulin Feis Ile 2015 59,9 %

Årets Feis Ile-tapning var begrenset til 3500 flasker. Destillert 1991, tappet 2015.

Spiritstill på Lagavulin
Spiritstill på Lagavulin

Nese: Torvrøyk og menthol. Peppermynte-Knott (det vil si med bilukt av lakris/salmiakk). Metallstøv. Med vann får jeg en svak lukt av pærer og ekstrakt av grønne urter.

Smak: Svidd peppermynte. Torvrøyk og eikebitterhet. Med vann dukker det opp litt vanilje og eik, og et lag av melis og urter.

Kommentar: Hardtslående, av en helt annen karakter enn 2103-tapningen. Oppleves som mindre kompleks og er derfor mindre spennende. Fortsatt god drikke, men jeg skulle gjerne byttet om samplesstørrelsene (jeg hadde 10 cl av denne og 3 cl av 2013…)

Takk til Martin, som fikset smaksprøve.

Lagavulin Feis Ile 2013 51 %

Feis Ile-tapningen til Lagavulin i 2013 var begrenset til 3000 flasker. Destillert 8. mai 1995, tappet 15. februar 2013.

lagavulin-1

Nese: Tørr røyk, tørket aprikos, nettmelon, eik og vanilje. Etterhvert mer torv. Med vann epler og sitron, torvrøyk og salt tang.

Smak: Sotet kobberkjele. Litt brente vaniljekjeks. Tørket aprikos. Enda mer in-your-face torvrøyk med vann. Salt og sotet, rustent metall.

Kommentar: Peat monster med kompleksitet, slik jeg liker det. Finner fint lite å utsette på denne, bortsett fra at den selvsagt er helt utilgjengelig om du ikke vil betale idiotiske summer på auksjon. Jeg skal nyte siste rest av smaksprøven min.

Takk til Are for smaksprøven.

 

Jämtlands Cask Edition Strong Ale 9,0 %

Jämtlands lagret en batch av sitt Strong Ale på fat fra Mackmyra. Det ga 3500 flasker som ble sluppet på Systembolaget i februar og vi hadde egentlig tenkt at «det kan vi jo kjøpe når vi er i Östersund på maltfestivalen», men en bisetning på Facebook gjorde at jeg hev meg over nettbestilling og fikk reservert seks flasker som ventet på meg i Åre (jeg fikk ikke bestille dem til Östersund, for der sto de jo i hylla), for plutselig var alle flaskene borte. Vi smakte selvsagt på ølet på maltfestivalen, og var skjønt enige om at det var knallgodt og at det var flaks at jeg hadde fått tak i noen flasker. Det virket som en enda bedre idé når vi møtte på Håkan (som guidet oss rundt Jämtlands i sommer) litt senere, for han kunne fortelle at det DER, nei det kom de nok ikke til å gjøre igjen. Det var ALT for mye jobb. Det hører med til historien at det er 40-liters fat det er snakk om. Man kan jo forstå at det å fordele 1750 liter øl på noen-og-førti fat og så etter lagring helle det tilbake på tank for å få det gjennom flaskeanlegget virker som mer trøbbel enn det er verdt for et bryggeri som selger såpass godt som de gjør av standardølet sitt.

IMG_6760

Nese: Rikelig med fyldig, karamellaktig malt, vanilje og spekepølse.

Smak: Salt lakris, ristet malt, vanilje og sotete røyk.

Kommentar: Det blir ikke så mye bedre. Her er fylde og kompleksitet i bøtter og spann, samtidig som dette er, som det meste av Jämtland sitt øl, et godt øl å drikke. Å kalle det session ale når det det på 9 % er kanskje å overdrive, men samtidig er det nærmest det det er.

Burrow Hill Stoke Red Bottle Fermented Sparkling Dry Cider 8 %

IMG_6755

Nese: Røde epler, vinterepler, lett hint av kanel (mulig det bare er mengden eple som lurer meg til også å lukte kanel, altså), dessuten litt «farmyard» (eller fjøs, om du vil).

Smak: Den første slurken er et sjokk for tunga, så tørr er den. Deretter begynner det å smake mer, syrlig og tørt, lett metallisk, eplene er en klar avsender. Etter noen slurker er det en viss bitterhet som legger seg bak i ganen.

Kommentar: I følge produsenten er Stoke Red varianten «bone dry and crisp» og de ljuger ikke. Does what it says on the box. Men den bitterheten på smaken ble jeg ikke helt venn med, og det er for lite annet som foregår til at den kan oversees, så det ble ingen innertier. Skulle gjerne testet produsentens andre «single variety», Kingston Black, som visstnok skal være mer kompleks. Stoke Red savnet jeg litt dybde på.

Compass Box Flaming Heart 4th Edition 48,9 %

Nese: Kandisert sitron, litt aske og gule epler. Mer skarp røyk med litt vann, det demper seg igjen med litt mer vann, selv om det henger en eim av røyk over den lett krydrede fruktsalaten som åpenbarer seg.

Smak: Peisbål, bakte epler, nellik og stjerneanis. Litt skarpt røykpreg med vann. Mer vann og røyken har fortsatt et skarpt preg, men frukt og plutselig malt demper litt.

Kommentar: Greit drikkelig som kosedram, men 3. utgave var bedre.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Compass Box Flaming Heart 10th Anniversary Edition 48,9 %

Flaming Heart er en tapning Compass Box slipper i begrenset opplag med ujevne mellomrom, og er en vatted malt (altså ren maltwhisky, men fra mer enn ett destilleri). Dette er den tredje utgaven, tappet i 2010.

Nese: Kanel og kandisert sitron. Peisbål. Med vann ledes tankene til sotete kobber og appelsinmarmelade.

Smak: Sotete murstein og peisbål. Bakte epler. Ettersmak av bitre mandler. Trenger vann. Med vann blir røyken om  noe tydeligere, men det dukker også opp en del krydder, laubærblad og lett svidd timian. Fortsatt epler, og etterhvert mer frukt; pærer og melon.

Kommentar: Til en ok pris hadde jeg gjerne kjøpt en flaske. Fin kosedram.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Longmorn 1992 21 år Single Malts of Scotland 49,7 %

The Single Malts of Scotland er en serie tappet av The Whisky Exchange, denne kommer fra et hogshead med fatnummer 110979.

Nese: Eik, varme og et plutselig blaff av pærebrus (Oskar Sylte, selvsagt). Fler fruktige toner med vann, epler og pærer, men også, tja, kålrot? (Ok, det er ikke en frukt.)

Smak: Eik, rosiner og havrekjeks. Mer maltpreg med vann. En sving innom krydderskapet også, anis og allehånde. Og sjokoladekjeks på ettersmaken, som henger i lenge.

Kommentar: Nok et hyggelig bekjentskap. Longmorn er et sånt destilleri som jeg egentlig har generelt godt inntrykk av, men som jeg har en tendens til å glemme å se etter whisky fra. Disse to ga mersmak.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Longmorn 1992 19 år Friends of Oak 46 %

Nese: Eik, einertre og granskudd. Tropisk frukt og rosmarin med vann, etterhvert gule rosiner og hermetisk fersken.

Smak: Grønne urter; rosmarin? Eik og vanilje. Mer bittert trepreg med vann, men også tropisk frukt. Mango, tror jeg.

Kommentar: Trengte litt tid i glasset, førsteinntrykket var veldig endimensjonalt, men så blomstret den opp. Et hyggelig bekjentskap.

Takk til IvarA for smaksprøven.