Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Grønne epler og malt.
Smak: I utgangspunktet en lovende saisonsmak, men med, vel, går ut fra at det er amerikansk humle som gir det ekstreme appelsinskallpreget?
Kommentar: Lukta lover bra, men for meg smaker det bare appelsinskall, og det blir litt ensformig, selv om det ikke er så intenst at ølet blir udrikkelig.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Tørt av humle, friskt av sitron. Hint av krydder. Mulig jeg bare kjenner det siste fordi jeg har lest om ingrediensene på etiketten.
Smak: Typeriktig saison, nesten litt skuffende at ikke rylliken og pepperet er mer fremtredende. Det er definitivt noe der, det smaker… vel, i følge etiketten «eng og krydder», jeg er ikke helt sikker på det. Det er et snikende pepperpreg som legger seg på tunga etterhvert og en litt underlig bitterhet som jeg mistenker henger sammen med rylliken. Sammen med moden ost, som etiketten foreslår (brie, for det var det jeg hadde) får ølet en tydeligere fruktighet. Syrlig mango, eller noe sånt, men med en litt emmen sødmefølelse til tross for syrligheten. (Ga det noen mening?)
Kommentar: Godt og friskt i seg selv. Typeriktig saison med en vri. Komboen mot brie funket ikke for meg, jeg likte ølet bedre alene.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Epler, en blanding av perfekt modne rødlige hageepler med innslag av syrlige Granny Smith.
Smak: Eplemost av de samme eplene, med et tørt preg.
Kommentar: Kjempegodt og forfriskende, men litt for nær sprudlende eplemost i smaken. De 6,5 prosentene føles litt bortkastede. Litt mer tydelig siderpreg hadde vært å foretrekke.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Tappet 2013, fat nummer 179.
Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og «whisky» med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.
Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.
Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.
Tappet 2013, fat nummer 307.
Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.
Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.
Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.
Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.
Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.
Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.
Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.
Nese: Søt pandalakris, litt allsorts, appelsinmarmelade. Med vann kommer smør-delen av smørkaramell og etter en stund i glasset et snev av røyk.
Smak: Eik. Vann åpner opp for lakris og etterhvert den velkjente Springbank-bitterheten, men den er ikke overdøvende.
Kommentar: Veldig ren og elegant, litt for ren og elegant. Litt kjedelig i lengden, men god, bevares.
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.
Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.
Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.
Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.
Takk til Stian for smaksprøven.
Farge: Mørkt som om natten
Nese: Parfymert, fikk et blaff av Fenjal-såpe, men konkluderer med den såpete varianten av korianderpreg.
Smak: Mørkt, men friskt. Koriander, igjen, men heldigvis mindre såpete.
Kommentar: Fullt brukbart, men Stokkøya var bedre.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Farge: Orangebrun
Nese: Litt saisonaktig.
Smak: Ganske frisk.
Kommentar: Ganske godt øl, men jeg ser ikke helt juletilknytningen. Det later dessuten til å være en trykkfeil på etiketten, da det er betegnet som en «Münchenker dunkel», og «münchenker» er vel ikke en betegnelse jeg har vært borti før (ikke Google heller, men det endrer seg vel når jeg har publisert dette innlegget).