Bulmers Cider Zesty Blood Orange 4 %

Og nå, litt Irn Bru. Eller, vent. Nei, det var visst bare fargen som lurte meg.

IMG_1812

Nese: Appelsinsaft, av det kunstige slaget; appelsinpulver som røres ut i vann.

Smak: Litt… off… Fanta. Ikke fullt så søt, tror jeg, men det er noe… Vel, som om Fantasmaken er der for å skjule smaken av medisin, f.eks. Fanta-dragerte piller. Eller noe sånt.

Kommentar: Mindre søt enn fryktet, men god… Det ville være en overdrivelse. Den kunstige appelsinsmaken legger seg som et klamt teppe i munnen. For hver slurk blir det mindre fristende å ta en til. Sorry, folkens: Ikke drikkelig.

Kjøpt på Bunnpris Nidarvoll.

Strongbow Apple Ciders Elderflower 4,5 %

Jeg er fascinert av navnet «Strongbow Apple Ciders«, men ok. Produsert i Belgia, «under supervision» av den hollandske delen av Strongbow. Smått komplisert, dette her.

IMG_1811

Nese: Det lukter definitivt hylleblomst,men såpass syrlig at det også minner en del om stikkelsbær- eller solbærbærbusk.

Smak: Hylleblomst og solbær, nesten litt mot Halls halstabletter med solbærsmak.

Kommentar: Virker litt feilmerket, og så har de glemt fargen, selvsagt, sider med bærsmak skal jo være rød. Ok, så hevder de å ha tilsatt ekte hylleblomstekstrakt, men det smaker likefullt solbær(smak). Ellers er det god brus, ganske frisk, ikke overdrevet søt (Arve er uenig i det siste).

Kjøpt på Bunnpris Nidarvoll.

Portland Cider Company Sorta Sweet 4,5 %

IMG_1810

Nese: Ganske frisk eplejuice.

Smak: Klassisk eplemost, men med et lett syrlig og tørt bitt. Og kullsyre, selvsagt.

Kommentar: God og forfriskende, veldig lettdrikkelig. Alkoholen føles litt overflødig, ike greit det ikke er så veldig mye av den. Langt mindre søt enn navnet fikk meg til å frykte.

Cervisiam Salty Surprise 4,7 %

Jeg fikk meg en smak av Salty Surprise på Gulating Trondheims ølfestival i februar, og konkluderte kjapt med at dette ville jeg drikke mer av. Jeg kjøpte derfor med meg noen flasker på vei ut. Siden jeg den dagen var på vei inn i influensaens grep (senere på kvelden hadde jeg feber, for første gang på ti år eller noe slikt) er det jo litt spennende om jeg liker den nå som sanseapparatet fungerer.

IMG_1813

Nese: Pasjonsfrukt, syrlighet, salt (det siste vet jeg ikke om jeg hadde luktet om jeg hadde fått den blindt, skal jeg innrømme).

Smak: På smaken er saltet dog umiskjennelig, ellers er ølet friskt, med en god dæsj fruktighet, pasjonsfrukt og sitrusfrukter.

Kommentar: Jeg hadde ikke trengt å være bekymret, jeg synes fortsatt dette er fryktelig godt. Det kan definitivt bli en gjenganger i handlekurven, særlig når det blir varmere i været.

Dailuaine 1999 Gordon & MacPhail Exclusive 50 %

Tappet 2010, fatnummer 12848.

IMG_1785

Nese: Fruktkompott, en blanding av plommer og epler, tror jeg. Søt tobakk, lett eikepreg. Litt mer emmen frukt med vann, melne epler og hint av appelsin.

Smak: Tydeligere eik, men også rosiner i fruktkompott, vanilje og nellikspiker. Vann henter fram lett krydret treverk og mørk sjokolade med karamell- og appelsincrisp.

Kommentar: Denne startet som helt ok, ganske god, men uten wow-faktoren, men wow-faktoren kom på smaken med litt vann. Den er ikke overdrevet kompleks, men den «ticks all the boxes». Og så blir den herlig tåkete når du tilsetter vann, det er alltid like sjarmerende.

Kjøpt på Gordon & MacPhail i Elgin i 2011.

IMG_1786

Amrut 2009 4 år Single Cask 59 %

Denne Amruten som er destillert med torvrøkt malt har ligget på en port pipe fra juni 2009 til august 2013, fat nummer 2714, og det oppgis på etiketten at «total maturation loss» var 45 %. Det er hardt å lagre whisky i varmen.

IMG_1705

Nese: Melkesjokolade og lettrøkte svisker. Med vann kommer tjære og aske, og brente grillpølser stekt på bål.

Smak: Torvrøyk, jernbanesviller (av den gammeldagse typen), sviskekompott og plommesyltetøy. Mer mot tjære og røyk med vann, frukta forsvinner nesten helt.

Kommentar: Joda, jeg er peatfreak, visst er det godt. Men jeg får ikke helt wow-følelsen, må jeg innrømme. Litt for enkel?

Arran The Devil’s Punch Bowl Chapter III 53,4 %

Denne tredje utgaven av Arrans The Devil’s Punchbowl har fått navnet «The Fiendish Finale» og er en vatting av åtte sherry butts, åtte fransk eik barriques (fat på rundt 300 liter, mye brukt til vin og cognac, kan visstnok beskrives som «butt-shaped hogsheads») og fem bourbon barrels. Ingen alder er oppgitt, og det er nok sannsynligvis en blanding av røkt og urøkt malt.

IMG_1702

Nese: En merkelig nese. Frisk frukt – epler – øverst i glasset og krydder lenger ned, men også et fremmed preg som ikke sier whisky i det hele tatt. Jeg fikk Arve til å lukte og han foreslo at de måtte ha brent noe fruktbrennevin og ikke rengjort utstyret skikkelig etterpå (og da hadde han ikke nettopp lest fatsammensetningen, i motsetning til meg). Det er egentlig en god beskrivelse. Med vann roer den seg og blir mer helhetlig, fortsatt med tydelig fruktpreg, men nå av den mer kjente typen i whiskysammenheng. Det er krydder også, fortsatt, litt pepper, og tørket appelsinskall.

Smak: Smaken er nesten like rar, det smaker nærmest en vatting av eplebrennevin og whisky. Godt krydret, men med et tydelig preg av fruktbrennevin. Vann hjelper ikke på smaken, den får et litt vaskemiddelaktig appelsinskallpreg og smaker i tillegg bittert.

Kommentar: Et merkelig vesen. Spennende å smake, men jeg klarer meg langt med den ene smaken, tror jeg nok. Om det er de franske eikefatene som gjør det hele så merkelig aner jeg ikke, men det er vel den mest sannsynlige forklaringen.

 

Aberlour 2000 14 år Cadenhead Small Batch 46 %

IMG_1706Nese: Malt, gule epler og sukkerbrød. Med vann får den preg av «lemon sherbet» og napoleonskake.

Smak: Sitronkake, litt eik, mye malt. Mye det samme med vann, litt mer krydderpreg på sitronkaka, bare.

Kommentar: På mange måter litt anonym, selv om nesa kom seg. Likevel er det interessant å smake en ren bourbonfatvariant av Aberlour, siden de er et av destilleriene som bruker mye sherryfat. Og godt er det, for all del, selv om den savner litt spenst.

Cornish Orchards Blush Cider 4,0 %

IMG_1804

Nese: Litt rødbrusaktig, men ikke så søtt.

Smak: Grei, småkommers eplesider med bærpreg, jeg får mest inntrykk av jordbær.

Kommentar: Det er jo hyggelig at Cornish Orchards har dukket opp i norske butikkhyller, men jeg hadde vel foretrukket at det var noe litt mindre brusaktig de satset på å selge her til lands (men jeg vet jeg er mindretall, så fra et inntjeningssynspunkt er det sikkert ikke så dumt). Jeg hadde nok utvilsomt likt denne bedre uten bær, og Cornish Orchards lager mye bra i «straightforward apple cider»-classen som jeg gjerne heller hadde sett på det norske markedet.

Kjøpt på Bunnpris Nidarvoll.

Old Pulteney 1989 25 år 54,1 %

Destillert 15. november 1989, tappet på destilleriet av Leif Olav 23. mai 2015, fat nummer 4148.

IMG_0275

Nese: Fruktig. Kandisert appelsin, pasjonsfrukt, tørket aprikos, vanilje og eikeparfyme. Med vann får den et lett parfymert røykpreg, røkelse, kanskje?

Smak: Konfekt. Mørk sjokolade med pasjonsfruktfyll, krokan og ørlite salt. Motorolje dukker opp med vann, det samme gjør gammel, tørr eik. Ettersmaken henger i lenge og består av eik, mørk sjokolade og kirsebær.

Kommentar: Veldig godt. Klassisk Old Pulteney på mange måter, og alderen har gjort den avrundet og balansert uten at eika har fått ta overhånd. Jeg har dessverre bare en smaksprøve, skulle gjerne hatt en hel flaske.