Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Fra et refill hogshead.
Nese: Veldig lukket. Sødme. Med vann: Umoden pære.
Smak: Vaniljesødme, malt, korn. Med vann kommer det fram eikekrydder og -bitterhet.
Kommentar: En ganske kjedelig dram, smaker og lukter generisk whisky. Ikke vondt, men ikke spennende.
Destillert mai 1998, tappet januar 2010, fra et refill hogshead, DL Ref 5762.
Nese: Malt, sitrus, høy og nellik.
Smak: Malt, sitrus, litt fusel på ettersmaken. Med vann forsvinner fuselen, krydder dukker opp. Nellik og kanel?
Kommentar: Råvarepreg, og god lukt, men litt røff på smaken på full styrke. Fuselen forsvinner med passe vann og da blir det i grunnen veldig godt. Såpass at jeg tenker at det er litt synd dette bare er en 20 cl.
Nyhet på Systembolaget, importert av Riktig Cider AB.
Nese: Jeg får på en eller annen måte assosiasjon til slik det lukter på «tun room» på destillerier, altså der ølet gjæres før destillering. Det er mulig det først og fremst er fordi det lukter trefat. Det er egentlig ganske lite eplepreg på lukta. Jeg får også en «faint whiff» av lynghonning.
Smak: Det smaker i alle fall umiskjennelig epler. Greit balansert sødme, trefat her også og voksede grønne granny smith epler.
Kommentar: Jeg liker det. En lett og frisk sider med nok tørrhet og trøkk til ikke å bli helt anonym.
Den andre italienske sideren jeg plukket opp på Vikapolet. Denne hadde vanlig vinkork, som i tillegg var treig å få ut, så jeg var ikke helt forberedt når plopp-lyden ble etterfulgt av sider som bruset over. Heldigvis er det en stor flaske…
Nese: Røde, melete epler, men også et hint av granny smith.
Smak: Røde epler, svakt gjærpreg. Godt balansert sødme og tørrhet. Jeg får et hint av litt syrlig appelsin på smaken, og det kler den.
Kommentar: Også denne er særdeles drikkelig, i klassen for lette, friske sidere. Men den taper mot konkurransen fra franske sidere i samme klasse på pris. Selv med tollsatsen på 40 kroner per flaske regnet inn er f.eks. la Ribaude, med sine 48 svenske på Systembolaget, et bedre kjøp (og den er økologisk også). Det fordrer selvsagt at man er i Sverige med jevne mellomrom, men det er nå engang vi. Samtidig var dette ganske godt, så kanskje jeg sjekker om det er mulig å bestille noen flasker likevel…
I morgen, 28. september, er det åpen dag på Fary Lochan, og det danske destilleriets aller første whisky legges ut for salg. Den aller første flasken auksjoneres bort og aksjeeierene har hatt mulighet til å forhåndsbestille. Til 1500 kroner halvliteren bør det være bra vare for å være verdt det…
Vi besøkte Fary Lochan i 2011, da kunne man kjøpe nysprit og flasker med nysprit som hadde fått en bit av «charred» dansk eik, som da i teorien skulle modnes på flaska. Staven er av en størrelse som skal tilsvare eksponeringen på et fat, men destillerisjef Jens-Erik Jørgensen fortalte at de hadde merket at utviklingen skjedde fortere og at de forventet at «whiskyen» ville nå toppen smaksmessig en gang i 2013 eller 2014. Vi helte av 20 cl fra flasken vår før sommeren, og kommer til å helle av 10 eller 20 til før årsskiftet. Drammen jeg har helt opp i kveld er fra flaska med stav i.
Nese: Nysprit, litt løsemiddelpreg. Vann åpner for et hint av krydder og syrlig eple. Men løsemiddelpreget forsvinner ikke.
Smak: Merkelig, fersk sprit med trepreg, smaker litt som nylakkert gulv (ikke at jeg har forsøkt å spise nylakkert gulv, da). Vann trekker fram hint av krydder også på smaken.
Kommentar: Det lukter virkelig ikke godt. Smaken er litt bedre, tross i at jeg står fast ved beskrivelsen nylakkert gulv, den er også en smule ubalansert, trepreget er ikke skikkelig integrert i spriten.
Jeg husker nyspriten som ganske god, så konklusjonen herfra blir at eksperimentet med eikestav i flaska ikke er helt heldig. Vi har en flaske ubesudlet nysprit også, men den står i det skapet som er så barnesikret at ikke vi engang får det opp, så den får jeg skrive smaksnotat på en annen gang. Og jeg skal selvsagt smake på denne igjen, om et halvt år eller noe (og jeg tror vi venter med å helle av mer, akkurat nå er den IKKE verdt å ta vare på).
Lagret på ex-bourbon, sluttlagret på oloroso sherry.
Nese: Appelsinmarmelade på «brown toast». Krydder. Med vann får den pepperkakepreg, nellik, kanel, ingefær og vanilje.
Smak: Appelsin og sprit. Litt nellik? Jeg får litt julevibber. Vann trekker fram litt pepper og et underliggende maltpreg.
Kommentar: Veldig jul over denne, men den er ikke videre søt og får dermed ikke det «kan bare drikkes i små mengder i romjula»-preget som enkelte sherrybomber har. I overkant dyr på polet (hva har skjedd i kalkylen her?), men et helt greit kjøp f.eks. i Sverige eller i Skottland.
En uke i Italia og ikke en italiensk sider å oppdrive, men på polet i Vika, der hadde de to!
Nese: Friskt eplepreg med et snev av Vademecum.
Smak: Frisk, tørr, perlende. Grønt epleskall.
Kommentar: Helt kurrant sider av den lette, men tørre typen. Drikker gjerne mer. Men prisen, nesten tre ganger så mye som de vel så kurrante franske på Systembolaget, tilsier at jeg kanskje ikke kommer til å kjøpe så mange flasker. På den annen side, er jeg på Vika og skal ha sider er det slett ikke sistevalg.
Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.
Nyhet på polet i september, og siden det er såpass få flasker er alt ute i butikkene, så sjekk på nettsidene hvem som har den på lager om du vil ha en flaske.
Nese: Det første jeg tenker er «Grandiosa»… Altså, det lukter korn i form av nystekt brød og i tillegg stekt rød paprika. Det er særlig paprikapreget som er framtredende. Sært. Med vann demper paprikaen seg og jeg får i stedet mer brød, krydder og syrlig fruktighet.
Smak: På full styrke får jeg først og fremst sprit. Litt maltpreg ligger og vaker. Med ganske mye vann får den litt mer karakter, men jeg sliter med å finne noen definerte smaker jeg kan sette ord på.
Kommentar: Jeg hadde nok håpet på en smule mer kompleksitet, må jeg innrømme. Dette er slett ikke vondt, men ikke så spennende som man kunne ønsket. Mulig whisky med grandiosapreg burde være spennende nok, forsåvidt…
Sherry butt nummer 4404, destillert 13.06.1990, tappet 28.07.2004.
Nese: Litt røff til å begynne med, litt fusel, vanilje, anis.
Smak: Et hint av røyk, kongen av danmark, sødme, kandissukker. Vann får fram en besk smak som overdøver sødmen.
Kommentar: Klart best uten vann. Men uansett ingen grunn til å gråte bitre tårer over at dette bare var en femcentiliter. En helt grei dram, men ikke mer.
Ex-sherry butt. L5218
Nese: Sitrongress, pære, vaskemiddel med sitronduft. Mye vann demper det syrlige og åpner for mer sødme og et slags fruktgrøtpreg.
Smak: Hint av røyk og kald stein. Sødme under. Vann trekker fram sitron også her, og jeg får også noe krydder, litt pepperkakeaktig.
Kommentar: Nesa og smaken hører ikke umiddelbart sammen, men litt vann hjelper på. Den beste i kveld, uten tvil.