Den andre italienske sideren jeg plukket opp på Vikapolet. Denne hadde vanlig vinkork, som i tillegg var treig å få ut, så jeg var ikke helt forberedt når plopp-lyden ble etterfulgt av sider som bruset over. Heldigvis er det en stor flaske…
Nese: Røde, melete epler, men også et hint av granny smith.
Smak: Røde epler, svakt gjærpreg. Godt balansert sødme og tørrhet. Jeg får et hint av litt syrlig appelsin på smaken, og det kler den.
Kommentar: Også denne er særdeles drikkelig, i klassen for lette, friske sidere. Men den taper mot konkurransen fra franske sidere i samme klasse på pris. Selv med tollsatsen på 40 kroner per flaske regnet inn er f.eks. la Ribaude, med sine 48 svenske på Systembolaget, et bedre kjøp (og den er økologisk også). Det fordrer selvsagt at man er i Sverige med jevne mellomrom, men det er nå engang vi. Samtidig var dette ganske godt, så kanskje jeg sjekker om det er mulig å bestille noen flasker likevel…