Stikkord: singlemalt

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Julekalender 2019 luke 17

Nese: Torvrøyk, vaniljeis, hermetisk fersken. Mer sot og aske med vann, og malt.

Smak: Torvrøyk, tjære, sot. På ettersmaken dukker vaniljen opp. Med vann blir både malt (som å tygge hel malt) og vanilje tydelig, selv om det fortsatt er røyk som dominerer.

Kommentar: Endelig peat! (Ja, jeg vet jeg har hoppet over noen luker og det kan ha vært peat i dem.) En viss styrke på denne, så 50+ % vil jeg anta den er. Men alderen er neppe allverden. Tidlige tenår, toppen. Man vil jo til Islay, man vil jo det, og helst til sydkysten, men akkurat hvilket av dem, det er litt mindre klart. Godt er det i alle fall.

Fasit: An Islay Distillery 2008, tappet av Cadenheads. Kommentarene på Whiskybase sier det er Lagavulin, hvilket jeg gladelig tror på. 9 år og 59 %, men fra en butt, hevdes det, så hvor vaniljen kommer inn i bildet vet ikke jeg.

Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Julekalender 2019 luke 8

Nese: Lakrishubba-bubba overdøver det meste annet. Muligens noe frukt i bakgrunnen. Det blir ikke bedre med vann.

Smak: Tørket frukt, eik og lakrishubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Eks-sherry, vil jeg anta. Over 50 % og sannsynligvis minst 20 år. Og siden Speyside var så feil i går kan vi jo prøve oss med det igjen i dag. Ikke udrikkelig, men ikke noe jeg ville betalt penger for en dram til av.

Fasit: Glenfarclas £511.19s.0d Family Reserve. Da var da område rett, i alle fall. Og fatbruken, men det var rimelig opplagt. Mye mindre sterk enn jeg trodde, bare 43 %, og neppe noe i nærheten av 20, siden den er NAS. Så like mye bom som treff, vil jeg si.

Brora 30 år Diageo Special Release 2009 (8th edition) 53,2 %

Nese: Grønne og gule epler, aske, nøtter. Med vann sitrus, sitron, korn, hint av honning og voks.

Smak: Bakte epler, sotrøyk, maritimt preg. Med vann shortbread, vokset epleskall, malthusks og eik.

Kommentar: Veldig god. Hadde den vært fornuftig priset skulle jeg gjerne hatt en flake, men den gang ei (særlig ikke nå, på auksjonsmarkedet). Jeg får nyte resten av drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail «vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit»? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

Brora 1983 22 år Old Malt Cask 50 %

DL #1836.

Nese: Litt rom-rosin-assosiasjoner får jeg. Tørket frukt, brunt sukker, noe treverk, litt søt tobakk. Friskere frukt med vann.

Smak: Det umiddlebare inntrykket er at den er overeika, bare såvidt over grensen, kanskje, men definitivt over for min gane. Mye tre på smaken, vått fat, legger jeg godviljen til finner jeg tørket frukt også, men jeg må lete. Litt lær, hint av tobakk. Vann hjelper ikke, om noe forsterkes eikepreget.

Kommentar: Jeg liker lukta, men smaken blir for mye som å tygge plank. Ikke fælt, men det har overtatt for alt som kan kalles destilleripreg. Gøy å ha smakt, men jeg klarer meg med den ene drammen.

Smakt i regi NMWL Trondheim.

Julekalender 2019 luke 2

Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.

Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».

Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?

Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.

Julekalender 2019 luke 1

And so it begins. Jeg trosser en begynnende forkjølelse (vi krysser fingre for falsk alarm) og kaster meg over første luke.

Nese: Alkoholstikk, eik, appelsinmarmelade, kaffe. Med vann lukter den knekk og støvete loft.

Smak: Malt, eik, rosin og en litt uggen, babyspy-aktig tone. Mørk sjokolade på ettersmaken. Halleluja, babyspyen forsvant med vann. Knekk og kaffe, noe nøtter?

Kommentar: Med vann ble den jo slett ikke så verst, jeg drister meg til å si direkte god. Tipper på 46 % ish. Sherryfat, men et snilt ett, enten er den ikke veldig gammel eller så har fatet vært lite aktivt. Heller kanskje mot det siste. Og… noe sier Northern Highland, det vil si det kaaaan være Glenmorangie?

Fasit: Glenfarclas 25 år, tappet for å feire 100 auksjoner hos Scotch Whisky Auctions. Ja, det begynte i alle fall på «Glen». Eller hur?

Brora 1972-1993 Gordon & MacPhail 40 %

Nese: Eim av røyk og hint av tjære. Tørket frukt.

Smak: Tydelig røykpreg, med et snev av røkt fisk. Rosiner og vaniljeis.

Kommentar: Med bare noen få dråper vann endrer den seg knapt, og mer vil jeg ikke ha i når den i utgangspunktet bare er på 40 %. God, med langt mer utpreget røyk enn Brora vanligvis har, men (kanskje derfor) også ganske endimensjonal.

Smakt i regi NMWL Trondheim.