Stikkord: singlemalt

Linkwood 1989 15 år Aceo for NMWL 58 %

Også kjent som «NMWL Nr. 1» destillert 4. april 1989, tappet 6. april 2004. Fra et hogshead med fatnummer 1835.

nmwl_nr1Nese: Fersken, vanilje, hvite blomster, sitronskall. Vann henter fram litt tre, men det er et ganske parfymert tre det er snakk om, nesten litt sedertrepreg. Jeg finner også melkesjokolade og litt søtlige krydder, kanel og kardemomme, kanskje?

Smak: Lemon curd, vanilje, maltsukker. Den tar ganske mye vann, men så gir den meg rooibos te, smørkaramell og lønnesirup, i det hele tatt mye sødme, men det er også noe sitron der, og noe «grønt», solbærblader eller noe sånt.

Kommentar: Det er en god Linkwood, dette her. Vi var heldige med den.

Glenfarclas Family Cask 1980 50,1 %

Fatnummer 1942. Destillert 29.02.1980, tappet 28.02.2007, 26 år, fra en refill sherry butt.

Nese: Lett bittert treverk, kirsebær i sprit dekket av mørk sjokolade. Endrer seg ikke nevneverdig med vann, utenom et visst appelsinskallpreg.

Smak: Mer tresmak og mindre frukt. Lakkert trebenk. Lakken tenderer mot aceton med vann, men det dukker også opp noe fruktig, banan muligens.

Kommentar: Begynner å bli overeika. Fortsatt ok, men jeg ville tappet den før.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenfarclas Family Cask 1985 46,3 %

Destillert 02.09.1985, tappet 28.02.2007, lagret på en refill sherry hogshead med fatnummer 2826.

Nese: Det første som slår meg er treverk, men så finner jeg noen sure, mørke plommer og mørk sjokolade. Med litt tid i glasset gir den også søtere frukt; modne kirsebær og dessuten et hint av marsipan. Med vann endrer frukta seg mer mot appelsinmarmelade med et lett hint av anis. Etter enda en stund i glasset finner jeg eplemos.

Smak: Plomme i madeira, rumtrukne kirsebær; frukt på sprit, altså…  og mørk sjokolade. Kandiserte appelsiner også, og forsåvidt treverk, men det er på ingen måte overdøvende. Smaken blir rundere med vann og får mer melkesjokoladepreg.

Kommentar: Dessert. Den klart beste av de tre årgangene jeg smaker i kveld. Den har et eikepreg som avslører alderen, men det har ikke tatt overhånd ennå, og whiskyen er muligens på topp hva angår “preserves”-hyllen i spiskammerset, her er det frukt og bær konservert på utallige måter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Caol Ila 19 år A. D. Rattray 55,7 %

Destillert 19 juli 1993, lagret på en sherry butt med fatnummer 11143, tappet 21. januar 2013.

Nese: Marsipan og et hint av vindusspylervæske. Gamle tømmervegger. Med vann får jeg assosiasjoner til forkullet tre med litt lakkrester.

Smak: Badstue og tørket frukt. Vann henter fram litt melkesjokolade og kull.

Kommentar: Sherryfat maskerer ofte alkoholen, det er ikke tilfellet her, den er betraktelig for sterk ved fatstyrke og trenger vann. Jeg er ambivalent til denne. Den er ikke vond, men HVOR god er den?

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Caol Ila 2002 Gordon & MacPhail Exclusive for Denmark 46 %

Tappet 2013, fatnummer 8393.

caol_ila_gmp2002

Nese: Lettrøkt bananasplitt med vaniljeis og krem. Og kanskje en liten dæsj jordbæris også? Med vann får jeg jernbanesviller og grillet (svidd) kjøtt.

Smak: Bålrøyk og rustne blikkbokser. Kaldere røykpreg med vann, og noe fruktig. Hermetiske ferskener?

Kommentar: Et trivelig bekjentskap. Mulig jeg bare er lyrisk over å ha smaksløker igjen etter noen uker med forkjølelse, men denne skulle jeg gjerne hatt mer av.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Teerenpeli Kaski 43 %

teerenpeli_owf-2Nese: Det lukter bråtebrann, med litt gummipreg (noen har glemt noen gamle bildekk på åkeren). Med vann lukter det mer Hubba-bubba med lakrissmak.

Smak: Starter med brent gummi som går over i kaffedrops. Noe så innmari kaffedrops. Vann henter fram lakris-hubba-bubba her også, med ettersmak av å suge på sukkerbiter av brunt sukker dyppet i kaffe.

Kommentar: For mye gummi på nesa og første reaksjon på smaken var «Ugh, nei!» Men den har noe ved seg, og det ekstreme kaffe-gjennom-sukkerbitpreget er litt sjarmerende. Om gummien kommer av ung alder (enten fusel eller overdrevet fatpreg for å skjule fusel) kan man ha forhåpninger om at dette kan bli noe med noen fler år på baken. Jeg har i alle fall lyst til å smake eldre versjoner etter hvert.

Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.

Highland Park 21 år 40 %

100 % eks-sherryfat av amerikansk eik, 20 % av dem first fill.

Martin og HP 21 år.
Martin og HP 21 år.

Nese: Kanel, menthol, nesten litt tigerbalsam. Litt blomstrete; lyngblomster. Lett røyk, mer frukt (eple og pære) etter en stund i glasset.

Smak: Krydret, fruktblomster, honning, eik og vanilje, lett metallisk.

Kommentar: Litt i overkant på full styrke, skulle gjerne hatt litt vann. En whisky jeg gjerne fordyper meg i ved en annen anledning.

Highland Park Drakkar 40 %

15-20 % first fill europeiske eks-sherryfat.

IMG_2195

Nese: Melkesjokolade, litt svett sådan. Tendens mot gummi som dempes etter en stund, hint av røyk, tørket aprikos, eik, lett mintpreg.

Smak: Veldig oljete, litt aske, litt skarpt tre.

Kommentar: Tar seg opp. Litt for skarp/bitter på ettersmaken, men lukta er veldig god når gummien demper seg.

Teerenpeli 8 år 43 %

teerenpeli_owf-1Nese: Ungt. Våt papp. Etter en stund i glasset blir det mye bedre. Sitrus og frisk fersken, lett solbærpreg.

Smak: Fusel. Lett krydret fruktsalat og søte sukkertøy med fuselpreg.

Kommentar: Nesa går fra uff til lovende, smaken fra ugh til ok med litt tid i glasset. Ikke noe jeg ville kjøpt som den er, men jeg tror den kan bli god med flere år på baken.

Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.