Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet 2014, fra fat nummer 809757.
Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.
Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.
Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.
Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.
Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.
Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 177624.
‘
Nese: Smørbukk, sukkerbrød, epleskall og eik. Eplemos med vann.
Smak: Minner meg og calvados, med eple og eik som dominerende smak. Med vann blir malten tydeligere og det dukker opp eikebitterhet, men det er fortsatt mye som minner om calvados.
Kommentar: Hadde du servert meg denne blindt og sagt det var calvados hadde jeg glatt trodd deg, men likevel er det whiskypreg her. Og jeg liker den nok bedre enn jeg liker den jevne calvados, jeg ble sittende og smatte lenge på denne.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nr. 3591.
Nese: Brødskorpe fra fint brød, nøtteaktig, eplekake, conference pærer. Mye det samme med vann, men frukta forsterkes.
Smak: Eik, vått treverk, epler (nedfallsfrukt), eplekjernehus, litt bitterhet. Med nok vann forsvinner bitterheten, men da blir whiskyen i overkant tynn og det eneste som henger igjen er litt eple og malt.
Kommentar: Også denne har bedre lukt enn smak, og skulle jeg tatt en til av en av dem ville jeg valgt Glengoynen. Bitterheten på smaken ødela denne, det er ikke nok andre ting til å holde interessen oppe.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Destillert 21. august 1995, tappet 8. desember 2014 i serien The Ultimate. Fat nummer 50168, som var et hogshead.
Nese: Malt, eik, litt pepper og noe friskt fruktig, kiwi eller noe sånt. Mer epleaktig med vann, fortsatt tydelig trepreg.
Smak: Eik, vanilje, sitrus, litt granbar. Med vann fortsatt tydelig eik, gule epler og en ettersmak av stikkelsbær.
Kommentar: En helt ok Imperial. Jeg synes den er litt blass, det kan være den hadde kledd en høyere alkoholprosent.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Modnet på et hogshead med fatnummer 5077, tappet i 2013.
Nese: Eik og vanilje er det første som slår meg, men den lukter ganske friskt likevel. Etterhvert kommer jeg fram til selje og grønne epler, samt noe krydder. Laubærblader, tror jeg? Med vann får den karakter av fruktgele (sånn som er inni sjokolade) og appesinblomster.
Smak: Eik og vanilje er tydelige på smaken også, eikebitterhet er fremtredende. I tillegg er det noe som kanskje minner mest om laubærblad her også. Med vann synes jeg den snur mot appelsinmarmelade og maltpreget blir tydeligere.
Kommentar: Det er ikke helt sant at eik og vanilje var det første som slo meg, for det aller første som slo meg var at dette luktet «gøtt-gøtti-gøtt-gøtt». Og smaken følger opp. Lettbeint til 31 år å være, men kompleks nok for alderen. Denne var de heldige med.
Takk til Stian for smaksprøven.
Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.
Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.
Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.
Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.
Nese: Kalk, papaya, litt grapefrukt og høy. Mer av det samme med vann.
Smak: Syrlig mango, vanilje og papaya, tørr malt på ettersmaken. Mye det samme med vann, tropisk fruktsalat.
Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men veldig god, jeg synes drammen var for liten.
Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.
Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.
Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.
Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.
Nese: Eple, vaniljeis, nesten lakris, halm og sitrus. Med vann: Bruspulver!
Smak: Vaniljekaramell og kandisert appelsin. Med vann får den en lett bitter ettersmak, men den er i det hele tatt ganske kort.
Kommentar: En helt ok, men også ganske ordinær, Clynelish. God sommerwhisky?
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.