sider med humle – drikkelig.no

Fjordfolk Tall Ship South Seas Cider Tasmanian Hops 8 %

Denne er lagd på norske epler og i tillegg tilsatt både humle fra Tasmania og demerarasukker (for å få opp styrken eller for å gjøre den søtere? Who knows?) så jeg er vel ikke like optimistisk overfor denne. Men vi forsøker.

Nese: Humlesitrus, mot sitron. Men veldig tydelig humle.

Smak: Det første som treffer meg er humle. Etter at jeg har svelget er det tropisk frukt som dominerer; pasjonsfrukt og mango, men ingen sødme. Syrligheten er påtagelig. Ingen merkbar snerp.

Kommentar: Dette er et helt annet produkt enn de to andre, og for meg er humla et forstyrrende element, men dette må være den beste humla sideren jeg har smakt, uten at det sier så mye: Udrikkelig er den ikke.

Saint Louis Dry Hopped Devon Cider 5,5 %

Nese: Appelsin og appelsinskall. Bak kan jeg skimte eple.

Smak: Frisk og lett eplesider med… appelsin? Appelsinskall? Noe litt blomstrete og noe gressaktig.

Kommentar: Som vanlig med humla sider blir jeg sittende og lure på hva poenget er. Er den drikkelig? Ja. Hadde den vært bedre uten humle? Nesten helt sikkert ja.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Abavas Abols Apinos Sidrs 7,5 %

Humlet heter tydeligvis «apinos» på latvisk. Jeg noterer det bak øret for å unngå ubehagelige overraskelser i framtiden (jeg vil gjerne smake humlet sider, altså, men jeg vil helst ikke kjøpe større enheter av den enn nødvendig).

Nese: Dempet eple, litt sitron, gress og litt metallisk humlepreg.

Smak: Ren og elegant eplesidersmak, men med en underlig bismak jeg bare kan beskrive som kamferdrops. Kamferdropsene henger også igjen som en ganske lang ettersmak.

Kommentar: Nei, altså. På en kraftigere sider hadde kanskje disse humlegreiene hatt noe for seg, men denne er for anonym og humlen overdøver det den har å by på. Og flytende kamferdrops – eller forsåvidt kamferdrops i det hele tatt – er ikke min greie. Jeg er redd resten av flaska går i vasken.

Kjøpt i Riga.

Portland Cider Co Hop’rageous 6,8 %

Nok en av nyhetene på spesialslippet nylig. Jeg behøver vel ikke legge skjul på at jeg er skeptisk, jeg har til gode å la meg overbevise av trenden med humle i sider.

Nese: Syrlige epler, litt lime.

Smak: Grønne epler, frisk smak, sitrustoner. Men litt tynn. «Utvannet sitronbrus», i følge Arve. På ettersmaken er det et eller annet merkelig. Litt metallisk, tørt, epleskallaktig, uten at det helt hører hjemme.

Kommentar: Det er ikke opplagt at denne er humlet når du smaker den, men jeg blir ikke venner med ettersmaken. Og utenom det er den, vel, kjedelig. Ren og pen, alt for lite intens og egentlig for lite eplepreg.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Balholm Handverk cider med humle 6 %

villogsyrlig2015-12

Nese: Eple og litt sitron, men friskt humlepreg.

Smak: Mye det samme som nesa.

Kommentar: Vel, ok, det funket tålelig. Du får frisk sitron/sitrus fra humle, med klar «humlebakgrunn», men det smaker mer som en saison enn en sider. Jeg ser liksom fortsatt ikke helt poenget. Som saison greit drikkelig, men litt kjedelig, som sider mest merkelig.

Smakt på Vill & syrlig 2015.

Balholm Handverk cider med bær 4,7 %

Innholder eple, bringebær, rips, rabarbra og humle. Akk, ja. Lekkert bringebærdropsfarget er den, men hvorfor humle?

Nese: Vagt bæraktig med floralt humlepreg.

Smak: Bringebær, og bær generelt med litt bitt, går over i hjemmelagd, usukret bringebærsaft. Det er ikke noe opplagt humlepreg på denne, faktisk, men en litt ubestemmelig, vegetalsk tone over det hele, så jeg får assosiasjoner til bringebærbusk, ikke bare til bærene. Rabarbraen har nok bidratt mer til syrligheten enn til smaken ellers.

Kommentar: Nå snakker vi. Kanskje ikke noe jeg vil drikke litervis av, men dette kommer mer i klasse med en lambic med bær enn med såkalt svensk sider med bær. Og det er altså slett ikke negativt. Hvordan humla kan funke så greit på denne og så katastrofalt dårlig på pæresideren er meg uforståelig, men denne gir meg håp om at jeg også kan overbevises om at humle i sider er en god (eller i alle fall brukbar) idé.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider av pære 4,7 %

«Ekte pærecider med aromatisk humle» sier etiketten, og jeg kan ikke si jeg hopper i taket av forventning. Det er både pærer og epler på ingredienslisten, men pærer står først, så da kan vi kanskje anta det er det der er mest av? Uansett ikke en perry, altså. Og dessuten humle. Jeg vil gjerne overbevises, men er skeptisk.

Nese: Hadde jeg ikke visst det var humle hadde lukta forvirret meg, men jo, humle, aromatisk sådan, nesten litt tobakkspreg over den. Fruktigheten ligger under, men er vanskelig å plassere, men det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er bartlett-pærer.

Smak: Selsomt. Det starter med rund, mild og ganske søt (kanskje bakt?) pære (bartlett) og så, i det du svelger, kommer innslag av conference-pæreskall, humle og bitterhet i form av grapefruktskall.

Kommentar: Annerledes, absolutt. Og brusaktig er det vanskelig å beskylde den for å være. Men er det godt? Vel, nei, jeg synes ikke det. Nå er jo ikke jeg verdens største humlefan, så det var vel ikke noe stort sjokk, men ut over at jeg ikke helt ser poenget med humla sliter jeg litt med at smaken er så oppsplittet, det kommer liksom som et sjokk hver gang du svelger at det ikke bare er søtlig pæresaft du drikker.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.