særdeles drikkelig – Side 26

Box Lengyel Utca 9 63,1 %

Dette er en tapning fra et privat Box-fat, et såkalt «ankare». Fatet – eller rettere sagt innholdet – tilhører Tobias Johnsson, som forteller at «Lengyel Utca 9 betyder Polengatan 9, min första adress i Szeged, Hungary, där jag bodde 92-94 (studier)! Därför jag köpte ett ungerskt ekfat! Sentimentalt…» Stor takk til Tobias for smaksprøven, det fikk meg til å bli mer sugen på mitt eget ankare når resultatet kan bli så bra.

Nese: Einer og fat. Sitron og eikestaver. Mer krydder med vann; rosmarin og timian, vanillin, kanel og eik.

Smak: Beskhet og bitterhet fra fatet, vanillin og eik, men også mørk sjokolade. Med vann får også denne noe pepper og beskheten temmes.

Kommentar: Det eneste problemet med denne er at alt krydderet i kombinasjon med vaniljen gir meg assosiasjon til duftlys, og jeg er slett ikke glad i duftlys, det er en uting. Ellers er whiskyen aldeles utmerket, og mye bedre enn de andre ungarsk eik-utgavene jeg har smakt. Den holder seg pent i destilleristilen og fatpreget er velintegrert på en helt annen måte enn småfatspreg ofte er.

Box The Festival 2014 52,7 %

Fyllt på fat 20.05.2011, tappet 15.09.2014.

Nese: Rosmarinkvast og sitron. Kanel og eik. Med vann finner jeg mørk sjokolade og korianderfrø. Støv og svart pepper.

Smak: Melkesjokolade, brent sukker, einertre og eikestaver. Med vann blir sjokoladen til kokesjokolade og treet får selskap av krydder; laubærblad og pepper.

Kommentar: Det er trist at jeg ikke har en flaske eller tre av denne. Dette var en sample og nå er den vekk. Akk ja. Godt var det mens det varte.

Bladnoch 21 år Cadenhead Small Batch 54,9 %

Nese: Malt, gule epler og lett lime. Tørr ved. Med vann utvikler vedpreget seg til blomstrende frukttrær, hvite blomster, litt jasmin, til og med. Fortsatt gule epler og malt.

Smak: Litt bittert anslag, men utvikler seg til tørt tre, malt og vinterepler fra kjelleren. Gule plommer og nesten litt ingefær på ettersmaken. Vann forvandler ingefæren til kanel, men det tørre treet er der fortsatt.

Kommentar: Ganske fyldig til å være en Bladnoch. Mye som skjer og godt smaker det. Kunne nesten vært fristet til å kjøpe en flaske av denne.

Kilchoman 2009 Original Cask Strength 59,2 %

Tappet 2014.

Nese: Bålrøyk og grillede, røde epler. Nybakt grovbrød. Litt friskt preg av gin-urter. Med vann får røyken preg av innsiden av et (fortsatt varmt) røykekar, muligens av litt rustent metall.

Smak: Bålrøyk, aske og nylagt asfalt. Malt i bakgrunnen og urter også her. Med vann blir det bare mer røykpreg, men røyken får en litt bitter ettersmak (uten at det blir ubehagelig, og et hint av pepper finner jeg også.

Kommentar: Det er sjelden jeg ender med annen konklusjon om Kilchoman-tapninger enn «særdeles drikkelig», dette er ikke et av unntakene. Peat freak som jeg er er dette akkurat hva jeg er ute etter. Mangler litt kompleksitet for å nå legendarisk nivå, men det er grenser for hvor mye bedre det kan bli.

Mackmyra Midnattssol 46,1 %

Fra Mackmyras produktside: «amerikansk och svensk ek, sherry och bourbonfat tillsammans med slutlagring på fat som innehållit svenskt vin gjort på björksav».

Nese: Spesiellt. Det er definitivt noe kvae- eller sevjeaktig her. Jeg får også litt lyng- og honningassosiasjoner. Kanskje litt søt tobakk også? Med vann får den litt halspastillkarakter, mint lurer og et hint av salmiakk og pepper.

Smak: Honning her også, og kvae. Vanilje og koriander. Mer treverk på smaken med vann, men også litt av tobakken fra nesa.

Kommentar: Spesielt, men veldig godt. Spennende nese og kompleks, men velkomponert smak. Det blir litt sånn «Men er det whisky?»-følelse, men når det er så vellykket er jeg ikke sikker på om jeg bryr meg.

Bunnahabhain Ceòbanach 46,3 %

Ceòbanach er en ny limited release NAS fra Bunnahabhain (etter sigende er den ca 10 år). Den kommer på Systembolaget i februar og visstnok på polet i mars. Navnet betyr «smoky mist», det høres ikke så verst lovende ut, men vi får nå se.

Nese: Merkbar røyk, frisk fersken, rips og så fruktkompott. Maltloft (korn og støv). Vann henter fram litt sitron eller syrlig melon og bålrøyk (muligens noe malt eller lakkert treverk på bålet).

Smak: Røyk, fryseris (sånn som legger seg på veggene og gjør at fryseren må avfryses), svart pepper, søt fersken (men mye mindre frukt enn på lukta). Fortsatt mest røyk med vann, men en røyk som har mye rart i seg. Brenner noen einerkvister? Har noen hevet en sekk svartpepper på bålet?

Kommentar: Her kan jeg sitte og forsøke å sette navn på ting lenge, kjenner jeg. Når det i tillegg er godt, er det ikke stort annet man kan forlange. Som kosewhisky tror jeg jeg ville foretrekke den uten vann, men for å få bredden og dybden må noen dråper til.

Aberlour 1988 25 år Old Malt Cask 52,3 %

Nese: Hermetiserte fersken, nylig knekte kvister fra et frukttre, pæreskall og innsiden av et eks-bourbonfat. Med litt vann finner jeg friske pærer, maltpreg og et veldig lett drag av lakris.

Smak: Vanilje, varm badstue, eplemos, korianderfrø og hermetiserte fersken. Vann henter fram syrlig frukt og et hint av svart pepper.

Kommentar: Dette er skikkelig godt, godt integrert trepreg som ikke tar overhånd og fin fruktighet fra spriten.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Linkwood 1989 15 år Aceo for NMWL 58 %

Også kjent som «NMWL Nr. 1» destillert 4. april 1989, tappet 6. april 2004. Fra et hogshead med fatnummer 1835.

Nese: Fersken, vanilje, hvite blomster, sitronskall. Vann henter fram litt tre, men det er et ganske parfymert tre det er snakk om, nesten litt sedertrepreg. Jeg finner også melkesjokolade og litt søtlige krydder, kanel og kardemomme, kanskje?

Smak: Lemon curd, vanilje, maltsukker. Den tar ganske mye vann, men så gir den meg rooibos te, smørkaramell og lønnesirup, i det hele tatt mye sødme, men det er også noe sitron der, og noe «grønt», solbærblader eller noe sånt.

Kommentar: Det er en god Linkwood, dette her. Vi var heldige med den.

Glenfarclas Family Cask 1985 46,3 %

Destillert 02.09.1985, tappet 28.02.2007, lagret på en refill sherry hogshead med fatnummer 2826.

Nese: Det første som slår meg er treverk, men så finner jeg noen sure, mørke plommer og mørk sjokolade. Med litt tid i glasset gir den også søtere frukt; modne kirsebær og dessuten et hint av marsipan. Med vann endrer frukta seg mer mot appelsinmarmelade med et lett hint av anis. Etter enda en stund i glasset finner jeg eplemos.

Smak: Plomme i madeira, rumtrukne kirsebær; frukt på sprit, altså… og mørk sjokolade. Kandiserte appelsiner også, og forsåvidt treverk, men det er på ingen måte overdøvende. Smaken blir rundere med vann og får mer melkesjokoladepreg.

Kommentar: Dessert. Den klart beste av de tre årgangene jeg smaker i kveld. Den har et eikepreg som avslører alderen, men det har ikke tatt overhånd ennå, og whiskyen er muligens på topp hva angår “preserves”-hyllen i spiskammerset, her er det frukt og bær konservert på utallige måter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Caol Ila 2002 Gordon & MacPhail Exclusive for Denmark 46 %

Tappet 2013, fatnummer 8393.

Nese: Lettrøkt bananasplitt med vaniljeis og krem. Og kanskje en liten dæsj jordbæris også? Med vann får jeg jernbanesviller og grillet (svidd) kjøtt.

Smak: Bålrøyk og rustne blikkbokser. Kaldere røykpreg med vann, og noe fruktig. Hermetiske ferskener?

Kommentar: Et trivelig bekjentskap. Mulig jeg bare er lyrisk over å ha smaksløker igjen etter noen uker med forkjølelse, men denne skulle jeg gjerne hatt mer av.

Takk til Stian T for smaksprøven.